Mine dager

Hjertesper

N er det snart jul og i r er jeg langt etter p julegavene. En hektisk sommer og hektisk hst har gjort at jeg enn ikke er igang. Men jeg skulle da prve. Men hjertesper.

Fikk tak i noen herlige hjerteformer p billigsalg p Kakeboksen som jeg mtte prve. Minnet litt om lovehearts.

Smeltet litt spe, har av alle ting 7 kg spe stende.

Rde hjerter selvflgelig.


Tok noen store ogs, hadde litt spe til overs.

Hjertene ble ste. De skal etterhvert inn i mer spe, men det blir ikke idag.

Hper bare jeg blir ferdig med alle gavene fr jul. Kjenner stresset kommer:)

Kinesisk Blomsterte

For noen mneder tilbake hrte jeg for frste gang om fenomenet Kinesisk blomstete. Det vil si en tekule du putter i vann som blir til en blomst. skal visst vre umtelig populrt i Kina.

Lette i lang tid etter noen som hadde dette, utrolig vanskelig finne. Til slutt fant jeg en type p Black Cat i Oslo. Det mtte vi jo prve. Prisen var det ingenting si p; 10,- pr blomst. Men jeg var som sagt spent p hvilken blomst som poppet ut av denne lille "ballen"



Ser litt ut som en strhatt.

Putt kulen i glassbeholderen og hell kokende vann over.

Etter en stund begynner blomsten utfolde seg, og synker til bunnen, mens en sterk lukt av jasmin sprer seg.


Her skjer det noe..

Og plutselig var det en blomst der.

Den var p ingen mte s vakker og spennende som jeg har sett andre te-typer vre, og jeg jakter fremdeles en kinesisk blomster-te som jeg vil like. Smaken p denne var heller ikke optimal, og det ble ikke drukket opp.

Men det var spennende st se p dette fenomenet, og vil sikkert vre morsomt sette p bordet nr man har besk.

Hvis noen vet av andre steder man fr kjpt denne teen er det baaare si ifra:)

Turen ned fra toppen av Norge

I et tidligere innlegg skrev jeg om turen opp p Galdhpiggen.

Turen opp var fantastisk. Men det var turen ned som var spennende, og som har satt sine preg.

For det frste tok turen ned ganske lang tid, fordi to personer hadde falt og brukket det ene og det andre oppi fjellheimen s vi mtte vente en god stund fr vi fikk g ned. Men det gikk fint, vi hadde det tross alt koselig.

Bratt som du ser...



Men denne ventingen og styringen gjorde at nr guidene fortalte ved breen at vi kunne g i vrt eget tempo ned, var det akkurat det vi gjorde. sprintet ivei. Det gikk fort, og jeg merket at jeg ikke engang hadde tid til ta bilder. I tillegg begynte jeg bli sliten, og var virkelig gretten ovenfor mine turkamerater









Noen bilder ble det jo...


Ca halvannen km fra Juvasshytta, der vi stoppet ifjor, ironisk nok begynte jeg smlpe. Hoppet fra sten til sten. Jeg ville ned, bytte til finstasen og hit the town. Det var planen. Ut og danse.

I et av mine fantastiske steg hopper jeg ned fra en sten, og allerede da den frste delen av skoa treffer bakken, kjenner jeg at dette gr til helvette. Jeg lander helt skjevt. I et panisk forsk p redde meg selv tar jeg for med andre foten, men jeg lander feil p denne ogs. Jeg kjenner fttene vri seg i uvante stillinger. Stillinger de IKKE skal vri seg i..

Jeg faller, og ser nok helt latterlig ut der jeg lander. Med kamerareimen surret rundt armen, kamera krampeaktig fast i armen. Kameraet har det bra.





Det blir fort klart at dette gjr veeeeldig vondt, og at turen ned kanskje ikke gr s greit som jeg hadde tenkt.

Karine blir sendt i hui og hast ned til bilen, hvor hun skal kjre til skisenteret, og plukke oss opp der. Men jeg og Sigrid, for andre ret p rad, hinker oss ned mot skisenteret, som ligger litt nrmere enn selve Juvasshytta..

Det er en tung tur, som innebrer fire steg, et fall, grting, litt ging, litt grting, noen steg, fall.. Men vi kommer oss ned. Der blir jeg plassert i baksetet, og ligger der. Irritert, forbanna, og i store smerter.
Vi skulle ut. Det var planen. Og sta som jeg er. Vi skal ut.

Disse bildene er fra baksetet p tur ned..

Etter ha kjrt i ca fem timer er vi tilbake i oslo. Vi kjrer hjemom p Lrenskog der vi henter sminke, kjoler, alkohol og krykka til svigermor. Oh, yes vi skal p byen. Etter ha hivd ned med cider og etterhvert drinker, begynner smerten roe seg, og vi trasker ut, meg med krykke.

Det blir en fin kveld, tatt i betrakning..

Men.. Neste r, kanskje det blir en fjelltur der jeg kommer helt opp.. og helt ned:):)



Til toppen av Norge. Helt opp

14 juli 2010. Jeg kom meg til juvasshytta. Jeg skulle til galdhpiggen, men etter et par km mtte jeg bare gi opp. Kneet mitt hadde tatt ferie.

Turen ned var noe av det tyngste jeg hadde gjort, og jeg lovet meg selv at neste r. Neste r skulle jeg vre sterk nok til komme opp. Sterk nok i hele kroppen.

Etter mye om og men og diskutering med Sigrid og Karine, mine to turkamerater, ble 6 august dagen vi skulle prve igjen. Sigrid var med i fjor, Karine var ny av ret.

Jeg tror aldri jeg har vrt s nervs for en fjelltur fr. Redd for at noe skulle skje. Redd for mtte snu igjen. Og selv om mine turkamerater lovet gull og grnne skoger, i enden av tregrensen, klarte jeg ikke tenke positivt. Det eneste positive jeg kunne tenke var at hvis jeg mtte snu, kunne i alle fall de fortsette uten meg, n som de var to.

Vi kjrte opp til Gudbrandsdalen kvelden i forveien og l p en liten rasteplass ved Lom. I et telt uten stenger, og med engangsgrill med det ordentlig koselig. Takket vre Sigrids villmarksgener fikk vi opp teltet uten stenger, med hjelp av noen trr. Det var en herlig kveld.





Morgenen etterp kjrte vi opp til Juvasshytta. Da vi sist var oppe var vi 10 personer som skulle g. Denne gangen var saken en helt annen. Da vi endelig etter mye om og menn hadde kommet oss bort til mtestedet, og gjort oss klare, tror jeg vi var mellom 150-200 som skulle g. Det hjalp faktisk litt, selv om jeg lider av sosial angst, og kjente det krible nedover ryggmargen. For jeg visste at jeg ikke var alene.

Jentene med redobber p fjelltur, ja. Det er helt riktig.



Da vi satte i gang med g var vi ganske tidlig ute. Det gjorde at vi fikk mange bak oss. Det hjalp ogs p selvtilliten, og jeg vandret i vei uten tenke. Frst da vi passerte stedet vi snudde i fjor kjente jeg det prikket over kroppen, og jeg kjente pulsen senke seg. Jeg var i gang.

Det tok ikke s lang tid fr vi ndde styggebreen, og s utover et grtt og merkelig landskap. Her var det et kvarters rast. Og mens vi satt her, og lot pulsen senke seg, og le over hvor langt vi hadde kommet, klarnet den tynne tken, og vi kunne se opp til toppen. Mens vi satt der travet en annen gruppe over isen, og oppover fjellet..





Turen over isen gikk skremmende bra. Det var som en tur i skogen, rett fram, i et rolig tempo, festet til resten av gruppen i et tau. Og selv om vi passerte to sprekker vi mtte hoppe over, var vi aldri i spesielt stor fare.

Det var p andre siden av breen at den vanskelige delen av turen startet. 900 meter opp en bratt steinrys, p 200 hydemeter. Sier seg selv at det blir ganske tungt, og det ble det. Det er til dags dato de lengste 900 meter jeg har gtt.







Turen opp var tung, og de gangene jeg testet pulsen, var jeg godt oppunder 90 % av makspuls. Jeg slet meg opp meter for meter, og alt jeg kunne se foran meg var den rosa sekken til Karine, der hun sto litt over meg, og ventet, eller gikk, litt om hverandre. Men jeg skulle opp.

Mot slutten begynte jeg telle skrittene mine, fast bestemt p g hundre skritt mellom hver pause. Dette var tungt. Utifra bildene sier det seg ganske selv. Men ca 13.40, etter ha gtt i om lag tre timer, ndde jeg toppen av Norge. Med en forferdelig dyr colaboks, og en kvikklunsj (som aldri har smakt bedre noen gang), feiret vi vr seier.









Idet jeg ringte mamma kom trene farende. Et rs trening var forbi og jeg hadde klart det jeg ville.

Selvflgelig kan man si at mange tusen er her hvert r, bla bla, lett tur. Men for meg, vardette en utrolig stor seier.





Nedturen kan jeg ikke si det samme om, men det skal jeg skrive om senere.

Waving goodbye..

Det har gtt ti r. Ti r med fantastiske filmer, basert p fantastiske bker.

Egentlig sa jeg farvel da jeg lukket The Deathly Hallolws for tre r siden, gjennomvt i ansiktet. Og igjen da jeg hrte lydbken, og strigrt mens jeg bakte p kjkkenet. Og da jeg beskte Harry Potter parken i psken.

Men jeg sa farvel en gang til i dag.




Jeg er ikke blodfan. Jeg har ingen tattoveringer, jeg kan ikke sitere hverken filmer eller bker p rams. Jeg kan ikke alle reglene i Rumpeldunk, og jeg husker ikke alltid bursdagen til Hermine. Men jeg er fan. Og det har jeg vrt siden jeg s den frste filmen, og leste den frste boken. Helt siden jeg ble dratt inn i denne magiske verdenen.

Som fan skal jeg egentlig ikke like filmen. Filmen gr imot boka p mange punkt, og i r som tidligere gjr regissren mange overtramp nr det gjelder manus. Som Harry Potter fan er jeg skuffet over filmen. Igjen.
Men som Harry Potter-filmene fan, er jeg imponert. Som film-entusiast er jeg imponert. Dramaturgien er bra, oppbyggingen er bra, filmingen og effektene flawless som vanlig, ( jada, det finnes sikkert mange filmfeil). Noen smting finner jeg alltid som jeg reagerer litt p. Skal sjekke litt nrmere, men synes s tydelig at en av karene som ble drept i Part 1 var med i Part 2. Men det skal sjekkes i morgen.





Filmen ble i alle fall trevt. Selv fr de trevte scenene kom var jeg forberedt, og begynte grte. Selv om jeg vet hva som kommer til skje, selv om jeg vet mer enn det David Yates har ftt plass til i sin linse. Jeg er ikke bare blthjertet. Jeg er vassen.

Det blir rart ikke vente p en ny film. Det blir rart ikke ventelenger. Det ble det etter siste boken kom ogs. Men slik er det med de fleste serier. Alt m slutte en gang. Harry blir voksen, vi blir voksne. Og slik m det en gang vre.

Men bkene forsvinner ikke. Om et halvt rs tid, nr jeg er ferdig med Harry Hole maratonet, og jeg fremdeles venter p nye eventyr fra Tom Egeland og Unni Lindell, blir det nok et nytt maraton med Harry-bkene. Kanskje p lydbok p en biltur nordover, eller mens jeg baker herlige kaker. Eller bare i sofakroken, bla side for side, mens vinteren kommer forsiktig inn.

Adj, Harry Potter, for denne gang. Og takk for reisen.

Bon Jovi setlisten

Lovet jo i forrige innlegg, da jeg la ut bildene fra konserten at jeg skulle ta for meg set-listen. s det m jeg jo.

Har merket meg at konsertene i r er mye lengre enn i fjor og tidligere r. Egentlig er de ikke mye lengre, men det fles slik. De har to sanger ekstra i forhold til 2008-konserten p ullevl. MEN en av sangene de spilte denne uka var i utgangspunktet tre sanger. for midt i Bad Medicine, stopper de opp, og spiller to andre sanger, nemlig klassikerne Hot Legs og Pretty Woman, etter beskjed fra the human Beatbox, (Bassist p rets turne, og nei, jeg husker ikke navnet). Dette gjorde at det er ca en halvtime mer herlig musikk og super stemning.

Her er setlisten

  1. Bad Medicine (with Hot Legs & Pretty Woman)
  2. Encore:


Siste del er klippet bort, fordi denne delen alltid endrer seg.

Hva Bon Jovi hadde tenkt spille som en av de siste sangene, vet vi ikke, fordi like fr de skulle starte p en av de siste sangene, snur Jon seg mot bandet og spr, "kan vi spille den" mens han peker ut mot publikum. De fem plakatene laget av den norske fanklubben med "I'd die for you" fungerte, og bandet spilte den. Herlig.

Jon hadde valgt ut flere sanger fra platen These Days til Oslo, fra 1994. Favorittplaten min, forsvidt, men ikke akkurat det jeg hadde forventet meg. Diamond Ring har vrt en klassiker fra tid til annen, men Damned blir bare spilt et knippe ganger hvert r, og har ikke blitt spilt ofte siden 1996, da den platen var p topp. Det er frste gangen de spiller den i r. Men elsker sangen, s for meg var det toppers.

det ser selvflgelig sanger jeg savner, men med et s stort reportoar, kan man ikke f alt man nsker seg. Jeg kunne tenkt meg den nye lten, "No apoligize", som ble spilt igr i Finnland, One Wild Night, fra Crush (2001), en skikkelig rocka lt. Kunne ogs tenkt meg en av mine favoritter, "Open all night", men Jon har tidligere sagt at dette er en av hans favoritter, men han spiller den ikke p konserter. Bummer.

Ellers var det ingen store overraskelser p listen. De spilte de store crowd-pleaserne, og som vanlig avsluttet de med Living on a prayer, noe de som regel gjr. Ingenting lfter himmelen som den.

Likte ogs mten bandet oppfrte seg, den kontakten de har med publikum. og selv om himmelen pnet seg etter ti minutter, gjorde det ingenting. For nr Jon synger "Like the poet needs the pain, Like Bon Jovi needs the rain" og etter sangen ("In These Arms") ser opp p himmelen, og roper: "Is that all you got. You gotta do better than that, if you're gonna keep up with me!" betyr regnet ingenting.

Kunne ikke vrt mer fornyd med konserten. selv om de var 45 min forsinket, grunnet at oppvarmerne var sene. De holdt den gende lenge, og nektet gi etter for Norges portforbud, som Jon kalte det, og ga seg tidligere. De har et fast program. de spiller mellom 2-3 timer. Det er fast. og det er fantastisk.

Selv om jeg vet det kan bli tre-fire r til neste gang jeg fr sett Bon Jovi live, siden de n skal ha pause, var det verdt den store opplevelsen.



Miss u already.. 

One Wild Night

Jeg er hardbarket Bon Jovi fan. Jeg er av den typen plagsom Bon Jovi fan som desperat prver ta over musikkkontrollen p fest.

Og igr var det tid for Bon Jovi konsert i Oslo igjen. Jeg husker enn godt fredagsmorgenen Sigrid ringte meg og ga beskjed om at jeg mtte huske at billettene ble lagt ut om noen timer. Jeg, som trodde jeg hadde et par uker, siden det kun var to dager siden konserten ble annonsert, holdt p miste all sans og samling. Jeg satt med hjertet i halsen i et kvarter p jobb, mens jeg ventet p at linjen skulle pne, s jeg fikk billett til Golden Circle. Og ja da.

Jeg har vrt p konserter med Bon Jovi tidligere. Bde i London i fjor, under 12 dagersen p O2, og i 2008, sist de var i Oslo.

Men denne gangen var det mye strre og bedre enn fr.

Ikke bare fordi jeg sto mye nrmere og hadde muligheten til se noe annet en sm dukker p en scene, men ogs stemningen var noe helt annet enn i 2008. Antallet tilskuere var omlg 31 000, noe som gjr at det var 10 000 flere enn sist.

Jeg var tidlig ute og plasserte meg ganske strategisk, nrt scenen, og nrt buescenen, som gr rundt Diamond Circle. Jeg vet hvor JBJ bruker g, og visste at her ville jeg komme nrt.. And boy was I right.
Selvflgelig, hadde jeg sttt helt ytterst p buen, ville jeg ftt bde Jon og Richie to meter unna meg i et kvarter. Men.. Der var det allerede begynt fylle seg da jeg kom, og jeg ville uansett ikke blitt s nrme som jeg nsket.

Og selv om konserten var en smule forsinket, gjorde det absolutt ingenting..
Her var setlisten fra konserten

Siden dette var en massiv opplevelse for oss som er ordentlig fans, vil det vre vanskelig beskrive, og vise alt jeg vil vise. Men tenkte jeg skulle begynne med bildene, s tar jeg for meg setlisten litt senere.

S nr va vi Jon. Vi snakker tre meter. :):):):)





Oppvarming. Billy Falcon. STOR forbedring fra 2008.



Det litt spesielle var herr og fru fotograf som tuslet rundt p scenen.

Verdens merkeligste jobb. Sitte der oppe under konserten og styre lyset..

De vasker scenen litt fr start. Regnet hadde gjort scenen til en vanndam, og vi vil ikke skade Jon her..

Sikreste tegn p at de er p vei ut. Introen p storskjermen.

Welcome back, Richie. UTROLIG godt se at han kom tidsnok til konsertene i Europa. LYKKE

The king is here!!

The Diamond Look





Denne karen str ikke i ro

Mine to konger!!!

S tok Jon seg en runde under It's my life.. og kom innom oss..

The one and only TORRES

Pretty Woman

Under Damned. En ikke ofte spilt, men veldig bra sang.

Bed of Roses

Som vanlig, Bed of Roses synges p scenekanten p buescenen.



Where Jon goes, the light goes





Eneste bilde jeg klarte ta av den lykkelige fan.

Livin on a prayer! Perfect avslutning

Hvis bare ikke den fingeren hadde vrt i veien, hadde dette blitt et sabla bra bilde

Som vanlig avslutning foran



The bow..

Fantastisk.. rett og slett. 

My Tropical Paradise

I psken dro jeg til USA for beske lillesster Sunniva.

12 dager i Orlando, Florida og Disney World. For meg, paradis.

Jeg fikk et herlig mte med USA, landet jeg bare digger, og fikk et gjensyn med gamle barndomsflelser. Det er lenge siden jeg flte meg s ung.

Det ble mange bilder, s jeg m dele litt opp...

First up: Magic Kingdom, Episenteret i dette universet.





Askepott







Ute og kjrer bil..





Tiana

Belle sto andre veien, s det ble bare Beast

Ariel...

Cinderella.. Nydelig dame det der



Mad Hatter... selv om Johnny er MYE bedre i den rollen

Alice






Og om kvelden senker de lysene, og gir en ny parade... En lysparade...

Dronningen av denne paraden. Tingeling..







Cinderella igjen da







Electric Parade, eller Lysparade.. Vakkert er det uansett














Tok litt tid finne ut hvordan jeg skulle ta bilde av dette, men uansett vil ikke bildene gi paraden nok verdighet. Denne paraden var helt utrolig. Alt lyset var sltt av, og disse fltene lyste opp..



time flies when you're exploring a world

Phu, som tiden har rast forbi...

Jeg er midt i bachelorgraden, nettopp kommet tilbake til hverdagen, og prver f tiden til strekke til om dagen.

Hadde store planer om blogge i statene, men den biten gikk skeis.. sola var s god.

Har ogs vrt hjemme i trndelag en tur, bakt litt, fotografert litt, og sett p min kjre hjemby..

og selv om jeg legger aldri s store lfter for at n, N skal jeg bli flinkere til blogge..

Jeg skal iallefall i noen innlegg vise dere mitt tropiske paradis, alias Orlando





Korte dager og hjertebank

Dagene gr s fort at jeg nesten ikke rekker puste. Fler at det ikke er lenge siden jeg satt hjemme hos mamma og bestilte flybilletter til Orlando, og n er det under en uke til jeg skal dra.

Jeg har en biesverm i magen.

12 dager sammen med verdens beste lillesster.

Selv om sisters m jobbe litt i Epcot mens jeg er der, blir det fremdeles mye tid til disney-parker, shopping, og beske litt familie i Gainesville. (Selv om jeg gruer meg litt til sose rundt oppe i pastor-brenner-koranen-byen)

Denne uken har vi besk av fettern til Espen og kjresten. Kjempekos. Vi fikk faktisk med oss gutta p SATS igr ogs, himmelsk.

Jeg fler at dagene gr s fort fra meg at jeg rett og slett ikke klarer tenke, ikke gjre noe. Jeg bare ser at tiden raser. Har ikke begynt pakke enn. Ikke at det er s mye pakke, jeg skal shoppe som en gal, men likevel. Jeg begynner bli litt nervs, samtidig som jeg gleder vettet av meg.

Har ogs en kake planlagt til helgen. Kommer mer om den senere.


Ser fram mot lysere tider. Hvis de n kan bli noe bedre enn det de er. 

Det har skjedd en feil

I anledning Lyrikkens dag m jeg skrive noen ord...

Telefonen ringer

hun strekker seg over lemmer
ftter
Mennesker

tre stemmer

pakket inn i myke
kakaoslurker

Ned en skarp tunge

Liker ikke deg lenger

det har skjedd
en feil

svarer ikke
jeg vil ikke svare deg meg

Og opp en rulletrapp
Triller du ned
Jeg fryser

kakao




Det tapte barn

Det er som om hun klapper meg p hodet

Stille barn, ikke grt

Har jeg vrt slem, Har jeg vrt snill?
Frykter de meg, nr jeg gr herifra?

Jeg drar lenken langs gulvet, mot en utgang,

sort

Noe som ikke stemmer

Hun roper bak meg
Treffer meg i ryggraden, graver
Bak sterke ben
Inn i vev

kravler
finner

Jeg er ikke din lenger

La meg dra




Om ha sex med dyr

Forvirra? Jepp, jeg og.

Det er n syv uker siden vi startet med graveprosjekt p journalistlinjen ved HIO.

Syv lange uker.

Vi var en gruppe p tre som av en eller annen MERKELIG grunn bestemte oss for skrive om sex med dyr. En ide som kom av diskusjon av filmen Tomme Tnner 2, som Camilla akkurat hadde sett, der en bonde knuller sauene sine, hvorp Emrah fortalte at dette ikke var uvanlig p den tyrkiske landsbygda.

S startet vi. Med et smalt utgangspunkt om at det for fem r siden ble avdekket dyrebordeller i danmark, og at det kom en ny lov som forbd sex med dyr i Norge, prvde vi ske opp bakgrunnen for dette.

De heter zoofile. De menneskene rundt om i verden (som det finnes flere millioner av) tenner seksuelt p dyr. Ikke alle har sex med dyr, noen liker se p, noen tr ikke prver, men likheten er at de aller tenner p dem. Det kan vre hest, ku, hund (det vanligste), fisk, slange, katt. Alle slags dyr. (det finnes folk som tenner p la kakkelakker g over seg)

Mitt ansvar ble porno. Hvordan det ble snn vet jeg enn ikke idag, men plutselig satt jeg der, og s p bilder og filmer av menn og kvinner som hadde det veldig koselig med diverse dyr. Og diverse dyr er bare fornavnet. Og jeg ble merkelig nok vant til se disse bildene. Dag ut og dag inn.

Vi fant mye.

Vi klarte finne mennesker som drev med dette. Mennesker som hadde gjort det fr, ledet grupper av zoofile, og mennesker som gjr det enn. Ikke alle har vrt like lette f tak i, og mange av dem vil ikke svare. Rart..

Vi har snakket med mattilsyn, politi, veterinrer, og alt som rrer seg i dette temaet. Og funnet mye feil. Det er mye feil her.Og ingen vet noe.

Dette er et forferdelig tema. Bde for de som blir rammet (dyrene, menneskene hvis dyr blir misbrukt), for de som driver med det og ikke nsker at noen skal blande seg og for oss som fikk et innblikk i dette.

Enn idag kan jeg ikke si med sikkerhet om jeg er for eller mot disse menneske. Jeg kan ikke si om jeg fler med dem, mot dem, hater dem, synes synd p dem. Jeg vet ikke lenger.Alle disse timene foran skjermen der jeg har sett bilder, filmer og blitt kontaktet at over 30 slike personer som nsker snakke med meg, har gjort at jeg ikke vet hvor jeg str lenger.

De fleste har en formening om hvilke mennesker det er som driver med dette. Som regel tror de fleste at det er gamle menn, eller menn over 50, som rett og slett "ikke fr noe annet". Det stemmer ikke. P datingsidene, forumene og pornosidene jeg har vrt innp, viser det seg at inntrykket mitt er helt feil.

1. Det er mange flere kvinner enn menn som gjr dette.

2. Alder har ingen betydning. Alt fra 12 r til 80 r.

Jeg har funnet jenter p min egen alder, og yngre. 21 r gamle jenter som liker seg best med en hest eller en hund.

Og dette er bare de jeg har funnet p nettet. Det er ogs mange som gjr dette i sine egne hjem uten dele det med noen, uten fortelle det til en levende sjel. De bryter loven, igjen og igjen, kanskje ogs daglig.

N, endelig, etter syv lange uker foran skjermen er vi endelig ferdige.

Alle sakene er publiserte, og dagene er rolige igjen. Jeg kan slappe av, ta meg en dupp, trene hardt igjen. Og det er deilig.

Jeg hper at jobben vi har gjort med dette, alt vi har gravd frem i lyset, gjr at folk ser p dette med et annet blikk. Dette er ikke bare noe tull som finnes i humoravdelingen p Kondomeriet, og kun belyses i komedier p kino. Dette er et eget samfunn i Norge. Det finnes mange hundre mennesker som har sex med sine egne eller andres dyr regelmessig. Det finnes flere tusen som ser p dyrepornografi. Dette er ikke s uvanlig som man skulle tro.
Dette skjer. Hver eneste dag. Og selv om disse menneskene bryter loven, er de fremdeles der.

Kjre mattilsynet. Kjre politiet. Ikke glem at disse er her. De er ikke noe mindre misbrukere og voldtektsmenn og -kvinner enn de som forgriper seg p barn og voksne.

Tenk p disse dyrene. Og disse menneskene.


DETTE ER ET TABU! La det ikke vre et tabu. Om du er for eller imot, samme det. IKKE LA DET VRE ET TABU, vi m kunne snakke om dette temaet!

Her ligger sakene. http://journalen.hio.no/journalen/Innenriks/article36913.ece Syv saker om et tema som ingen snakker om, ingen vet noe om og ingen bryr seg om.

Easy way out

Jeg er forferdelig lett distrahere. Det er egentlig et under at jeg ikke har blitt frastjlet noe.

Denne uka er det individuell oppgave p skolen, som gjres hjemme. I tillegg til at det er mye gjre p gruppeprosjektet vi holder p med.

Men det er ikke lett sitte hjemme og prve vre god student om dagen.

Smarte, SMARTE Torill kjpte nemlig en SUPERNINTENDO til sin kjre til Valentine. Jepp. Ja, den var litt til meg selv ogs, m bare innrmme det. Problemet oppstr nr lyden av den kjre nintendoen frister veldig om dagen. Et lite blikk mot tv-en s er jeg borte.




I tillegg driver vi fremdeles flytter inn. Har montert fire hyller, pakket ut den ene esken etter den andre, lett etter ting, vrt p Ikea. Nei det er ikke greit.

Men den vrste synderen m vre kakedesign. I gr satt jeg i flere timer og s p nye blogger, nye bilder, videoer, linker, nettbutikker og drmte meg vekk i alt jeg skal lage utover vren.

Jeg fant spiselige diamanter, sko, skoesker, spiselige bnd, geniale bilder som virkelig ga meg ideer, osv.

Noen av sidene jeg drmte meg bort i er:
Villa Perlesukker. Herlig side. Just adorible. Og s mye herlig der inne. Tror faktisk jeg leste alle innleggene hennes i gr.

(I LOVE THIS ONE!!!)


Passion4Baking. Har vrt borti denne siden fr en gang ogs. Men da kom jeg meg ut igjen. Ikke denne gangen. Hooked. Hun hadde ogs noen kjempegode tips for hvor man fr kjpt spiselige diamanter billigere enn i Norge.




Bakrella. Dette er damen sin det. Med en bok om cake-pops og sinnsykt mye fint, m det bare bli bra. Kjenner inspirasjonen strmme p.




Og n som jeg har ftt det ut kan jeg endelig g tilbake til skrive om tolkningsrammer og dyr.

Hper jeg?.

Elleve mann og en ball?

Det er mandag kveld. Klokken nrmer seg tolv. Zero Hour. Nettavisene florer av de samme budskapene. Den samme redselen. Gleden. Spenningen. Nedtellingen mot nye epoker.
Jeg sitter p fire forskjellige Cover-it-live. Jeg flger med live, fra alle vinkler. Men ingen av dem sier det jeg vil hre. Klokka har passert halv tolv nr beskjeden tikker inn. Tallet ni har byttet eier. En langhret engelskmann tar over tryen til en baby-faced spanjol med fregner. Vi skjnner at det er over. Tiden med den ml-scorende spissen med blonde lokker er over.

Noen kaller det religion. Noen kaller det idioti.. Det er bare fotball.

Hver eneste helg er det samme. Stua kles opp i farger, tryene kommer fram fra skapet. Lys. Pokaler. Bilder. Det er noe med denne fotballen. For ikke-troende er det bortkastet tid. Et plot for fylle hele helgen med sport, og ikke sende et eneste program verdt se.
En gang i tiden hatet jeg den delen av helgen. Fotballen som tok over flere av kanalene, og nintendoen som fikk kjrt seg.

Men slik er det ikke lenger. Jeg er blitt smittet. Live-oppdatering p nett, og tv-2 sport som fast kanal. Skjerf og trye. Og et stort bilde av en fotballstadion kledd i rdt over tv-en.

vre fotballsupporter er religion. Du har et lag. ET lag. Du er en del av et lag.

I Barnehagen lrte vi Rosenborg-sangen. Troillongan. En oppvekst kledd i svart og hvitt. VI hadde ikke noe valg. Og selv om vi ikke s p fotball, fantes det bare et lag.

Og da jeg fant min samboer, fikk jeg et lag til. Da var det england som betydde noe. Og rdt. Og jeg mtte lre meg glede. Kjenne hjerte banke fortere ved 16 meter. Kjenne lyden av en flyte i magen. Og sakte men sikkert fler man lykken ved en lrball.
lre rene lytte. Ord som Premier League. Fotball. Liverpool. Viktige ord.

N er jeg p den andre siden av skalaen. Der hvor alle helgeaktiviteter m sjekkes opp imot kamp-program og tabell. Helgens barnedp til tantebarnet ble sterkt kritisert av samboeren, da den krasjet med rets viktigste kamp.

Det krever mye vre fotballsupporter. Ikke alle lag har en evig medgang. Egentlig er det ganske f lag som nyter den luksusen. Det er mye smerte i denne religionen.

se en voksen mann grte er ikke et under, et privilegium. Det skjer hver eneste helg.
Mange ganger har jeg sett samboeren krlle seg i fosterstilling inn mot veggen, med ikke et ord til god natt. Eller nr onkel ikke engang vil snakke om hvordan det gr med fotballen. Det gr ikke, mumler han.

Verden stopper opp nr det er kamp. Ingen skal ringe p. Ingen skal forstyrre. Det er viktig. Det gjelder liv eller d. Det er jo tross alt fotball.

Og da er det ikke lett sitte p en flyplass. Nervs. Ventende p melding fr jeg skal boarde. Har det skjedd noe. Skal noen score snart? Dette er viktig! Sjekker Live-oppdateringen p VG. Puster tungt. For hva om noe skjer mens jeg flyr? Hva om jeg ikke fr stttet laget. Hva om vi taper? Vil vi overleve det?

Elsket og Hatet

Helt siden frste gang jeg fortalte til noen at jeg skulle bli journalist har jeg mtt mange forskjellige meninger. Men de er ganske lett dele opp i to kategorier.

"Oi, s spennende da. Det er jo virkelig et givende yrke"

Eller

"Vet du, journalister, dere er som ulver, dere bryr dere ikke om mennesker. Dere er ute etter SKUPET, og skriver bare dritt"

Elsket og hatet.

Jeg merket det igjen i dag, da jeg mtte en av mine tidligere ?barn?. (Hu er 81). Hun fortalte meg at hun synes journalistene var s dumme, fordi de alltid spurte om det samme.

Det er tydelig slik at jo eldre de blir, jo mer hater de pressen.

Men jeg begynte tenke litt p det.

Det finnes noen bedritne journalister der ute, ja, selvflgelig, men det finnes ogs bedritne butikkmedarbeidere, sjefer, aksjemeglere og leger.

Det som er litt viktigere, er de GODE journalistene, og de GODE historiene.

La oss se litt p de historiene som kom fram p grunn av journalister.

- I November avslrte TV 2 at USA overvket Norge fra et sted i Oslo. Saken har rullert i aviser og tv siden da. Dette er en stor sak. Hvordan er det mulig av vi blir overvket av et annet land, og PST ikke vet det?

http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/her-drev-usa-systematisk-overvaakning-av-nordmenn-3332987.html
En sak TV2 jobbet LENGE med, og fikk et utrolig resultat p. ER ikke dette viktig at kommer fram?

- I 2005 dde Kristoffer. Han hadde skader p kroppen som tydet p mishandling. Men ingen sa ifra. Hvordan er det mulig?

Kjetil stli er en GUD i presseverden. Nesten alle journalistene jeg har snakket med forguder denne mannen, og ser p han som den beste. Er det rart han blir kalt inn til snakke med journaliststudentene hvert r?? Denne saken belyser barnemishandling og hvor lett det er se den andre veien. Det er en sterk historie, som griper deg. http://www.aftenposten.no/amagasinet/article3035648.ece

- Den Usynlige. En mann dr i Oslos gater. Ingen vet hvem han er. Bernt Jacob Oksnes begynner lete. Hvem var denne mannen som blir begravd uten navn. Uten noen som grter ved graven.

Oksnes fikk den store Journalistprisen for denne saken. En banebrytende sak, som virkelig viser jakten p svar. Her har Oksnes virkelig mttet grave for finne ut hvem denne mannen var. Og han lyktes.
http://www.dagbladet.no/2010/01/26/magasinet/ensomhet/familie/dod/10105099/

Denne M leses. Virkelig sterk sak.

De vergelse.

- Barnevernsinstitusjonen Krageviken. Her gikk det ord om at eieren av stedet slo og mishandlet barna der. To journalister startet jakten for finne ut hva som foregikk der. De snakket med flere ungdommer og til slutt mtte eieren selge stedet. Han ble anmeldt.

http://www.nrk.no/programmer/tv/brennpunkt/1.7321341

Dette er viktig f frem i lyset. Hvordan Barnevernet bare ignorer anklager fra barn, fordi de er barnevernsbarn, og problembarn.

Det finnes gode journalister, og det finnes gode saker. Uten journalistikken ville vi aldri funnet ut om vi ble lurt av staten, kommunen, av mobilselskapet. Vi ville ikke ha funnet ut at USA overvket oss.

Ja, journalister kan vre fle noen ganger. Men uten oss. Hvem skulle da ha gravd i det som skulle ha vrt skjult?



Avslutter med noen av de kommentarene jeg har ftt:

"Herregud, ingen leser da vel aviser lenger"(Hvor mange av dere kan si med hnden p hjerte at dere ikke er innom en ENESTE nettavis? Bare Adressa har 150 000 lesere om dagen)

"Dere journalister ja, dere er jo helt ubrukelige"

"Vet du, jeg ble intervjuet en gang. Han hrte ikke p noe av det jeg sa, han bare skrev og skrev, og spurte." (og s fortsatte hun prate om denne journalisten i 10 min)

"Tenk det, behandle en rikskjendis som dere gjr." (Adressaavisens sak mot Hans Rotmo. Og ja, jeg har tatt p meg alt ansvar for den stakkars frilansjournalisten som ble anmeldt sa og gjorde mot Rotmo)

"Du kunne ikke ha valgt deg noe bedre yrke da, noe litt viktigere?"

"Ja, s du skal bli snn se og hr jvel, som terroriserer Sven O??" (hehe.. Jeg sa kun at jeg var journaliststudent)

"Kan ikke skjnne hva dere lrer der p skolen? Det m jo bare vre dritt

"Ja, vet du , avisene skriver bare dritt. Jeg leser ikke aviser lenger jeg, for det er bare dritt" (hvordan vet du det da?)



Tror det er hp for meg uansett jeg..

Fram med spaden

Skolen er godt i gang igjen. Oppgavene ligger p bordet og vi starter.

I r er det gruppearbeid. Noe jeg egentlig ikke er s glad i. Tidligere erfaringer med medelever med fttene p bordet og ordene ?det ordner seg nok?, har gjort at jeg er litt skeptisk til skulle dele arbeidet med noen. I verste fall noen som ikke vil delta noe i det hele tatt.

Men jeg har kommet p en konge gruppe, og stortrives. Tre hjerner som tenker s det knaker m jo bare bli bra.

Kan vel ikke si s mye om hva vi graver i, det er jo kjipt om noen andre graver kjappere, for si det snn. Men det er stort. Og forhpentligvis blir det bra.

Fotoapparatet har ligget p vent i en mneds tid n. Vet ikke hvorfor egentlig, men sliter med finne motiver.

Det kommer seg vel etter hvert. Skal ikke klage, tok over 10000 naturbilder i Trondheim.



Ellers driver vi flytter. Har nesten blitt en vane det n. Skal bare rett over grdsplassen denne gangen da. Men leiligheten er like fin, og billigere. Ikke at det har s mye si, men alltid greit med litt ekstra.

Ellers sitter jeg og teller dager til jeg skal til Florida for beske lillesster. LYKKE.



Farvel til frost og kalde netter..

tabellene

To kolonner foran

str du

Alene
Fryktls

Sterk

Men du sier ingenting

om det du

vet

ingen

hvem du er

vil vre
Lekende

Du hvisker mellom tallene

Vi er bare rader
I en tabell






Kveldstanker om fotball

I disse dager er det vanskelig vre Liverpool-supporter. Det er tungt.

Det er onsdag kveld.

Svartonsdag.
Tap. Igjen

Mot Blackpool. Blackpool?

Et frstedivisjonslag som er innom p besk?

Stua er kledd i rdt.

Rde stearinlys brenner ned i bordet.
Stillhet.

Han sier ingenting. Det er ingenting si.

Jeg gr p badet. Vasker av meg skam og rennende maskara.

Sort vaskeklut.

Sort. Der trene ikke vises.
Stirrer ned p vaskekluten foran meg, som tar imot sorgen.
Skammen.
Ensomheten...
Vi str alene. Sammen..

Et hvitt emblem. Gull.
Lykke.
Drmmen om at det snart er vr

Snart er det vr tur.

Det er nr man er Liverpoolsupporter

At det er godt vre Rosenborgsupporter?
Og at det snart er vr...

Den Lrerike praksisen

Jeg er endelig tilbake p stlandet, skuldrene er senket og hverdagen har kommet blsende tilbake.

Og godt er det. Men jeg savner selvflgelig tiden i Trndelag.

2 mneder i adressa.no gjorde godt. Og jeg lrte mye om den verden jeg nsker komme mer inn i.

Her er noen av de tingene jeg husker best.

Alt skjer N. N sier jeg!!
P nettet handler det om vre frst. Det er ikke slik at man kan vente til deadline. Deadline var for fem minutter siden.

Politiradioen er viktig.
Det er skjer alltid noe, og skjer det noe, er politiet p saken. Da er det lurt ha politiradioen p. Der kan man ogs finne ut om det er noe man m sende ut noen p eller ikke.

Ta alltid et bilde
Man vet aldri hva som er nyheter. Stopper man forbi noe, s ta et bilde. Bedre med et for mye. N som verden er blitt digital.

Nett og Papir er ikke det samme
Det finnes papirmat, og det finnes nettmat. Det er viktig vite forskjellen. Det virker som at det er noe snt som: Papirmat er lese med en kopp kaffe, Nettmat er setter kaffen i vrangstrupen. Men det er ikke sikkert.

Telefon tar tid
Det er greit ha en 4-5 saker av gangen, slik at man kan veksle. For det skjer alltid noe. Noe kommer i veien, og sitte vente p svar p telefonen.. ARG?

Aldri undervurder Rd Ring
En rd ring p et bilde, som sirkler inn det viktigste, kan virkelig gjre bildet. Og gjre at folk klikker, og at saken kan havne p Sol.no?

Det handler om ha lesere
Uansett. Sakene m vre gode. Sakene m vre lesbare

Lesbare saker, er ikke det samme som gode saker.
Jeg skrev noen saker om bil og lys p bil. Og piggdekk. Disse sakene hadde kjempeoppslutning. De ble veldig godt lest. Og de var kjappe skrive. Jeg jobbet i en uke med to saker om skolesystemet i Namsos. Ikke like bra. Det leseren vil ha og det journalisten vil skrive gr ikke alltid sammen. Saken om han som fant en larve i en mandarin var ogs veeeeldig lesersak.



Jeg har lrt utrolig mye. Og det er rart vre p skolebenken igjen. Jeg kommer til savne Adressa.no. Hele Adresseavisen egentlig.

Takk.:)

Avskjed med barteland

Endelig retunert til Lrenskog og samboer etter 2 1/2 mned i Trndelag og Bartebyen.

Jeg sitter igjen med mange gode minner. Og overalt, har jeg nok en gang lrt meg nye ting om den rasen jeg tilhrer. Trnderne. Selv om jeg her om dagen fikk beskjed om at jeg er en blandingsrase.

S for summere, her en noen ting jeg har lrt om Trndelag, og noe jeg allerede visste.

Du vet du er i Trndelag nr:

  • Du ber gjestene ta med blandevann p fest og de tar med kaffe
  • Alle bilene p plassen utenfor matbutikken str med motoren igang, og passasjeren din spr hvorfor du skrur av motoren
  • Ingen lser drene, og setter dem ofte p vidt gap nr de er hjemme.
  • Du ringer sstra di og hun sitter p kafe med Snsakaillen (snsamannen)
  • Rema selger Rosenborg-utstyr
  • Du finner varer som har gtt ut av produksjon i resten av landet
  • Du ringer 1881 / 1888 og de forteller at den du vil ha tak i er p jobb
  • Nr fire enheter rykker ut til en brann ei en brepose
  • Du mter tre kjente musikere p samme utested. 50 kvm
  • ut og innkjringsrampene p motorveien er markert med forbudt for traktorer
  • skiltet "Snu, dette er feil kjreretning" er finne p samtlige innkjringer fra motorveien.
  • En l betyr alltid Dahls
  • Nr muttern din har hatt samtlige du mtte p byen i barnehagen

Kommer sikkert p flere etterhvert, men dette er noe av det jeg blir pminnet i Det Store Barteland.

Et r forbi...

da var vi snart ferdige med ret. Det har gtt fort. Nesten for fort. Derfor setter jeg med ned og ser litt tilbake.

For sammenfatte ret litt


ret startet hos Karine i Oslo. Med klar utsikt mot festningen.

Jeg og Karine var i London, og fikk se verdens beste band live for andre, og ikke siste gang.

S dro jeg og Espen til Flling, for feire bestemoren hans. Koselig tur



Vi flytta, og jeg fikk lov til pusse opp

Herlig julebordsbildet


I sommer reiste vi til Sommerland i b

Jeg prvde g Galdhpiggen. Lyktes ikke. Men snart er jeg frisk, og kan prve igjen

Jeg sa opp jobben p Metro og sa farvel til disse flotte menneskene

Det blir ingen jul uten julekos p Kvlegrden, med mine to verdens beste. <3



Jeg fikk tatt et herlig bilde av Stine i Trondheim

Jeg fikk vre litt mer tante, noe jeg elsker

Fikk sett min frste RBK kamp. Litt flaut siden jeg er trnder.

Fikk se en annen side av Trondheim

Fant en foss jeg forelsket meg helt i

Jeg begynte med Kakedesign, noe Sigrid fikk stor glede av.

Avskjedskaken til Metro Bowling, ogs den frste kaken jeg lagde.

Og sist men ikke minst. Jeg hadde et KILLER Avatarkostyme p Halloween.

Jeg har med andre ord ftt gjort litt i r. Jeg har i tillegg startet p fulltidsskole, vrt i Adressa.no i to mneder, og ftt smaken p journalistlivet. Gleder meg til komme tilbake til skolebenken etter nyttr,men ser ogs fram til jobbe mer som skribent. Det er virkelig noe jeg liker.

Det kommer ogs en liten "blinkskudd" etterhvert, nr jeg fr sett over litt:)

Julefred

S var julefreden over huset.

Pakkene er pakket ned i poser til hjemreisen, julematen begynner endelig synke, kroppen vender seg til mengden sukker og fett, og jeg kjenner roen har satt seg i kroppen.

Det er enn en ukes tid til jeg skal hjem til Oslo, og fr den tid er det nyttr og bursdag. Men kjenner virkelig at dagene flyr. Har en liten plan om invitere noen venner over p vin og kos i kveld, men vi fr se.

Skal prve komme med en "ret som har gtt" ogs.

Og har planer om en "Du vet du er i Trndelag nr:" for minnes de to mnedene jeg har vrt her.

Men forelpig skal jeg ta det med ro.

Sitte sammen med mor og stefar, og kjenne verden rase forbi,..



Du har lagt rim mellom fingrene mine

Sier du vil
Kjenne kulden

Mellom minuttene

jeg fryser

Men du ler

"Frosten er bare en pauseknapp
fanger verden slik den
Slik du ser den"

Fang meg inn i frosten

og ha meg slik jeg er
I kveld
I natt

Ikke i morgen

stille kvelder

det nrmer seg jul. Dagene gr fort, og jeg sliter med ha oversikt.

Gavene er straks ferdige. Er bare 3 uker forsinket i r i forhold til tidligere.

Men det kommer seg.

Tiden har gtt forferdelig fort i desember. Dagene har rast forbi, og jeg har knapt klart glede meg til jul.

For tiden har det blitt en del julebakst, rydding og pakking, og gruing til jeg slutter i praksis.

N har jeg bare tre dager igjen, og det liker jeg ikke. Jeg trives veldig godt i praksisen hos Adressa.no og det blir uvant ikke hre politiradio, sitte p nettsider hele dagen, og lete etter nyheter, telefoner til politi og brann, og ekstremt hyggelige medarbeidere. Jeg kommer til savne det. og spesielt n som jeg har kommet inn i "The Zone".

Akkurat ftt taket p det.

Det blir uvant komme tilbake til skolebenken og gjre vanlige ting igjen.

Forhpentligvis fr jeg fortsette med journalistikken selv om jeg kommer tilbake til stlandet.

I tillegg gruer jeg meg litt til jul i r. Lillesster Sunniva er i USA, og kommer ikke hjem til jul. Min kjre julepartner, som er like barnslig som meg i desember, og vi gjr utrolig mye sammen i jula, det blir ikke helt det samme. Og vanligvis er vi mange til bords p julaften, i r, er vi bare tre. Det blir merkelig.

Men men...

Kvelden i kveld gr med til kosekveld hos Sigrid. Det vil si, skyter, mousakka, vin, brettspill og billijard p en eller annen pub. Skikkelig kos. Godt senke skuldrene litt og bare vre.




Noen sm ord p slutten.

Du har lagd ordene p puten

nr jeg kommer hjem ligger du stille

foran drkarmen

str anklagene

helt alene

Jeg vil ikke se elvene som renner

langs ansiktet

ligger timene under oss

sliten

denne gangen frykter jeg du har rett


Jeg sniker meg forbi deg

Legger hodet langs veggen

Ord skrevet p tapet
Slipp meg
inn igjen

Sene netter

En vintermorgen


Under pen himmel, helt alene, mellom frostet landskap, ligger du.

Sliten. Alene.
De gr foran deg. Og plutselig er de borte


Henger under resten av verden, en skygge i gjemt skog.
Faller du, er alt tapt. Henger du, krever det all styrke i verden, og du forsvinner. Tilslutt.



P en ensom vei. Mot nye sletter. Gamle stier. Du har lett lenge etter dette.

Men ingen kommer bak deg. Ingen gr foran deg. Det er stille

En sliten kropp, i dyp sn, ned frostens landskap.




Men bak skammen. Bak frykten for falle, frykten for aldri vre sterk nok. Ligger en morgenhimmel. Helt alene. Lyser opp bak deg, mens du gr. Foran deg, mter deg ved enden.

Og lfter deg opp.

Uten bre deg.

Tiden som forsvinner

Det er vel en mned eller noe siden jeg skrev sist.

Tiden flyr forbi. Jeg blir s paff, jeg rekker ikke reagere.

Jeg har bare et par uker igjen av praksisen. Jeg skulle skrive mye om praksisen min p Adresseavisen. jeg skulle fortelle om hva jeg lrer, om hvordan Trondheim er, og om alt jeg fr oppleve.

Og ingenting.

Nada.

Jeg glemmer skrive.

Eneste grunnen til at jeg husker skrive idag, er fordi mamma kommenterte at jeg ikke hadde oppdatert bloggen p lenge.

S skal prve skjerpe meg. Lover ingenting. Men jeg skal iallefall prve.

En liten tekst til slutt, fr jeg graver meg ned i skam og fondant.

Hver kveld klokken fem over ti str hun der. I vinduskarmen. Stirrer inn p meg. Jeg hrer henne klatre opp siden av huset, skraper neglene inn i veggen. En stille pust, inn igjennom ruta, legger seg bak ret mitt. Hun ser p meg. Forundret.

Hver kveld klokken fem over elleve, banker hun p. tre korte slag p glasset. ettelater et merke i frosten. yne store, redde. Hun leter etter blikket mitt. Fryser meg inn i en annen verden, to klare yne, mot frostet glass. Holder en hnd mot kulden. Hun vet hva jeg vil. Jeg vet hva hun vil.

Hver kveld. klokken tolv. Drar hun. Uten se p meg. idet jeg kler av meg og lukker verden ute, str hun p bakken, titter opp, blser atmosfrer mot meg, kaster virvler av sn opp mot taket. to trer som faller mot bakken. sprekker is, og legger seg som bloddrper, frosset fast, hver kveld.

Hver kveld. Klokken fem over tolv. Klatrer jeg ut av vinduet. Og mter to isfrosne yne. jeg sier det er siste gangen. men jeg blir med. Til varmen. Til frykten. ut av ensomheten, inn i frosten.

Avatar.. Happy Halloween

Nr det gjelder kostymer, liker jeg gjre det skikkelig. Som i r. Med Avatar
















Kantinekultur

En liten merkelig sak med jobbe i en avis.

Frste dagen jeg var her hadde vi opplring. Spennende, og lrerikt. Og vi hadde opplringen like ved kantinen, s nr vi fikk pause satte jeg og den andre p opplring, Jo, oss i den fine kantinen. Jeg prvde den herlige salatbaren for frste dag. Vi tenkte ikke noe over hvor vi satt. Mens jeg var p toalettet, satt Jo igjen, og vr lrer kom. Da fikk han en beskjed jeg ikke fikk.

Neste dag gikk jeg igjen til kantina og satte meg ved det samme bordet. Jeg er vanemenneske. Jeg tenkte ikke over at folk s p meg, jeg var tross alt ny. Mens jeg satt her la jeg plutselig merke til en gammel skolevenninne, som jobbet i grafikkavdelingen. Veldig hyggelig, og veldig overraskende. Vi snakket litt sammen fr jeg mtte tilbake p jobb.

Utover denne dagen, som var min frste dag sammen med de andre journalistene, fikk jeg sprsml fra sjefen om jeg visste hvor ting var. Kantine, treningsstudio, utstyr.. fortalte at jeg visste hvor kantina l. Da spurte han om jeg visste hvor jeg skulle sitte.
Hvor jeg skulle sitte? Ved et bord kanskje???

Da fortalte de at det var spesielle regler for hvor man skulle sitte.

Kantinen var nemlig delt i to. For meg som er 180 hy er ikke dette skillet spesielt merkbart, da det er en 120 hy trestruktur som er noks gjennomsiktig. Ikke noe som ser ut som et skille. P den ene siden satt grafikerne. P den andre, journalistene. Jeg hadde sittet p grafikerne sin side.

Iflge mine kolleger var dette strengt forbudt. Og ikke bare mtte jeg sitte p riktig side av denne skilleveggsaken, det var ogs nye vist hvor i det omrdet vi mtte sitte. For satt vi innerst i kantinen p vr side, var det feil. Der satt vaktmesterne eller noe snt. Vi mtte sitte nrmest kassen og utgangen. Merkelig? JA. Det var en av de siste gangene jeg satt i kantina. N sitter jeg som regel ved pcen. Jeg har ikke tid til sitte der og spise. Og det er ikke mange av mine kolleger som gjr det heller.. Vi har rett og slett ikke tid.

Men jeg blir jo litt paff.

Kantinekultur p en arbeidsplass. Det er som vre p skolen igjen. Ungdomsskolen alts. Der alle har faste bord. Man kan jo lure p hvorfor en hel seksjon er satt til grafikere, og bare to langbord til journalistene. N skal det sies, ingen spiser lunsj samtidig der borte. Jeg har en fast tid, men det virker ikke som s mange andre p nett spiser da. Men men. Jeg vil ha salat mens det enn er salat igjen i den baren.

salatbarheaven

For fortelle litt om min nye arbeidsplass. Jeg er praktikant hos Adressa.no, nettavisen til Adresseavisen.

Her sitter jeg hver dag og hper p branner, trippeldrap og andre spennende ting som kan gjre hverdagen utrolig. Forelpig har det ikke skjedd mye oppsiktsvekkende, men det har da blitt skutt et par bjrner, og har ftt terget p meg noen lesere.

Men over til saken.

I kantinen p denne utmerkede arbeidsplassen har de salatbar. En suveren salatbar. Den er egentlig ikke s stor, men den er billig, og den har et herlig utvalg.
Her bytter de utvalget nesten hver dag, og det gjr at salaten aldri blir lik. Spennende.

I dag for eksempel ble det rucola, ost, skinke, penne, coscos, mais, champinong og tomat. Mmm.

Det er s greit, fordi jeg vet aldri hva de har, og blir like overrasket hver gang. Og jeg fr testet meg selv i prve nye ting.

Elsker rett og slett dette tilbudet.

For salaten og to brdskiver betalte jeg den nette sum av 25 kr. (er strre enn den ser ut)

For denne summen tror jeg ikke du fr to brdskiver engang p kantinen hos HIO.



snn gr no tia....

Okei.
Det har vrt 10 lange dager etter at jeg flyttet til Trondheim.
Det frste som skjedde var at jeg oppdaget at jeg ikke hadde internett. Jeg fikk meg bosted to dager fr jeg skulle reise, s det var liksom ikke frsteprioritet.

N er endelig det mobile bredbndet oppe og gr.

Kort info om hva jeg da bedriver dagene med.

Jeg bor hos en 71 r gammel dame, Kari. Som da er kusinen til min samboers bestemor. (I know, innviklet).

Her har jeg et passe stort rom og fri tilgang. Betaler ikke noe leie, bare min egen mat.

Ellers har jeg da startet p praksis i Adresseavisen. Nrmere bestemt p nett: Adressa.no

Her er jeg hver dag og stresser, ikke stresser, stresser, slapper av. Det er litt forvirrende forelpig men det kommer seg nok etter hvert.

P kvelden blir det mye venner, og litt sosialisering med husmoren. Det er liksom det hun krever. At jeg sitter sammen med henne og strikker. :P:P

Har tatt noen freshe bilder i nromrdet, som jeg skal legge ut litt etter hvert. Og har en del gode historier fortelle fra livet som praksis-journalist.

Men n kaller verden igjen.

Den blinde byen

I r har jeg femrsjubileum som stlending.

Nr man bor i Osloomrdet, og drar til byen fra tid til annen, er det enkelte ting man lrer seg. Blandt annet ikke se andre mennesker. Det kryr av tiggere, selger, reklameutdelere.




Etter en stund lrer man seg ikke se andre mennesker man mter p veien. P tirsdag gikk dette mot meg. Jeg var lett stresset, p vei til skolen for motta eksamensoppgaven, og raste bortover som vanlig.
P vei til trikken ser jeg en mann i sidesynet som ser p meg og snakker til meg. Jeg ignorerer han frst, men hodet tenker av seg selv og plutselig tenker jeg at han s ikke ut som en selger eller tigger, s jeg snur meg, og spr hva han sa.
Han ser p meg, forvirret og uskyldig.




"Exuse me, do you know where Thon Hotel is?"

Med konen stikkende fram bak seg og to store kofferter str de der, litt desperat og spr meg om veien til hotellet. Plutselig blir jeg lei meg. Her str jeg og forhndsdmmer denne mannen. Jeg ser meg rundt og oppdager at jeg overhode ikke husker hvor Thon Hotel er.
Tenker, titter p de hotellene jeg faktisk ser.
Aner ikke.
Og m bare si dette. Beklager, jeg aner ikke.
Og nsker dem lykke til og gr. Skynder meg til trikken.




Ombord p trikken gr det opp for meg. De kommer ikke til f hjelp p en god stund. Det passerer ca hundre mennesker i minuttet akkurat der de str. Men ingen stopper. Vi stopper ikke lenger. jeg lurte p hva jeg kunne ha gjort. Jeg kunne ha henvist dem til trafikkanten. der hadde de ftt hjelp. Jeg kunne ha ringt 1881. Fulgt dem. Det er mye jeg kunne ha gjort.
Og nr jeg kom p skolen og oppdaget at jeg hadde ikke trengt komme fr en halvtime senere, da ble jeg iallefall skuffet. Jeg kunne ha gjort mer. Jeg ble sittende tenke p hvor lang tid det tok fr de fikk hjelp.

I Oslo er det ikke lett vite.

Oslo er en by der ingen bryr seg. Vi er omgitt av selgere, tiggere, narkomane og prostituerte. Derfor lrer folk seg ignorere hverandre. Vi raser forbi i et sabla tempo? Og nr det skjer noe, er det ingen som ser det. Vi er blitt blinde?

(Dette innlegget startet jeg p fr jeg dro til Trondheim, men ble ikke ferdig fr i dag.. Shame on me. Tenkte starte opp med unnskyldningene i morgen)

Siste fridag

Idag er siste fridag p en god stund fler jeg. eller. var. N er det jo en ny dag. :)

S min siste fridag p en stund er over.

N blir det lange dager, og mye holde fingrene i.

Mandag er siste dag fr eksamen, og den dagen skal brukes til gjre klart den ene oppgaven jeg skal levere til eksamen. I tillegg skal jeg innom min tidligere arbeidsplass for levere en Pacman Kake. (bilde kommer litt senere). Og resten av kvelden gr med til lesing til eksamen.

Tirsdag starter eksamen, og derifra blir det nok veldig mye av akkurat det.

I tillegg denne uken m jeg pakke, lrdag morgen reiser jeg oppover til Trondheim der jeg mandag 18. Okt starter i Adresseavisa. Det blir spennende, nytt, skummelt, og moro. Men det krever pakking. Jeg skal tross alt vre borte i over 2 mneder, ut dette ret, det betyr at jeg m ha med meg en god del saker. Jeg skal i tillegg drive med julegaver mens jeg er der, s jeg m ha med alt utstyret mitt.

Jeg skal ogs bake en kake til denne uka, lurer p hvordan det skal g.

Ellers leter jeg fredeles etter sted bo mens jeg er i Trondheim. Det har jeg enn ikke funnet. Forelpig frykter jeg at det blir et par netter i bilen fr jeg finner noe der oppe, men det tar jeg som det kommer. har tross alt med meg dyne uansett. Er tross alt trnder, og tykkhudet.

Lrdag reiser jeg som sagt oppover, og det frste som skjer da, er at min gode venninne Sigrid har bursdag, og det blir straka veien dit. Det blir sikkert en fuktig natt. Sndagen skal brukes til finne fram i denne byen, slik at jeg vet hva jeg driver med. Greit ha det i orden.

Ellers skal jeg prve bruke litt tid p min kjre denne uken. Skal jo tross alt vre borte fra han en stund. Og s skulle jeg ha lagd ferdig flere gaver, s jeg slipper tenke p det. Fikk lagd noen i dag mens jeg snakket med lilesss p Skype... Eller..Mikken var jo herpa, s hun snakket, jeg nikket.

N m jeg nok legge meg, blir ny lang dag i morgen. Tenker egentlig at det er godt at jeg ikke er bowlingmedarbeider lenger. Hva hadde jeg hatt tid til da???

Nattinatt

skolehsten

Da var jeg ferdig med den siste oppgaven for dette semesteret. Da er det eksamen neste uke fr det blir praksis.

Jeg har lrt mye i hst, og ble kjempeglad da jeg hrte vi skulle ha om Feature i hst. Fordi jeg er veldig glad i feature.

I mine fire oppgaver har jeg mtt mange spennende mennsker. Den frste saken var om bingo, og den var jeg s som s fornyd med.Deretter hadde jeg en petit om kollektivtraffikk i Oslo.Legger ut den senere.

S startet de virkelig gode sakene. I portrettet fikk jeg mte Marthe Mirakela. En utrolig sterk ung dame som jeg ser veldig opp til. Saken om henne finner du her.Marthe har kreft og kjemper for overleve.

herlig dame.

Der var jeg faktisk veldig heldig. Ei jente i klassen min som hadde TV hadde ogs portrett med en kreftpasient. 3 dager etter innleveringen dde han. Tunge greier. Her finner du bloggen hennes,og hennes reportasje on LSK Unified. Der str det ogs mye om kreftpasienten hun intervjuet.

Den siste saken var en reportasje, og da stakk jeg en tur p elgjakt. Skal skrive mer om hvordan det var etterhvert. Men jeg koste meg, og lrte mye nytt av smguttene.

Her finner du saken om gutter som blir menn. Den likte jeg veldig godt, faktisk. Ble fornyd og greier. Hehe..

Dette er jakt p hyt niv skal jeg si deg.

Ellers er det noen dager fri fra skolen for lese til eksamen. Det m jeg da f til. Kanskje jeg fr blogget litt ogs.. hm..

Farvel

Fem r p Metro Bowling er over, og jeg skal ut i verden igjen.

Fem r med motgang, medgang, problemer og lsninger. Jeg har kost meg og kommer til savne det stedet jeg har bodd de siste fem rene. For det er det jeg har gjort der. Bodd. Det har vrt mer enn en jobb, det har vrt et hjem og en livsstil. Nr jeg gikk ut dren som ansatt for siste gang p torsdag, hadde jeg en klump i halsen, men samtidig var det 20 kg som forduftet av skuldrene. For endelig har jeg tid.

tid til rekke leve, tid til puste mellom skole, jobb, svn, skole jobb...
Men jeg kommer til savne stedet. menneskene. Kundene.

Min siste dag var fylt med glede og sorg. Bilder av kaken kommer i morgen.
fikk blomster fra Pensjonistforeningen, fra Flytoget.guttene mine som vistnok kommer til savne meg. Og gave fra de ansatte.... Again, bilder i morgen:)

en liten bildekavalkade er p sin plass.


Ida og Cecilie. Starten p inntoget til The Blonde Mafia


Tom og Siri. To gamle ringrever i konsernet


Store deler av staben p Fridays..


Ida, Carina og Tom. Carina er den nyeste i Blonde Mafia... og en av de jeg vil savne mest...






P Metro blir de ansatte tatt godt vare p...




FRK Partypooper:)




Hovedmedlemmet i Blonde Mafia





En gang i tiden var Vinen det beste med juleborde. Fr Blonde Mafia, som du ser


Masasje er en del av tilbudet vi fr..









S noen mer poetiske bilder fra tiden som kunstfotograf.. Eller kjedesegpjobb-fotograf...





















Slik det s ut da jeg startet her:






Farvel...

Med boken under armen..

I helgen var det Bokfestival i Oslo. Med andre ord. Torill p bytur.
N ble ikke byturen helt som jeg hadde tenkt, med skjelving, sult, og lett angst, men jeg fikk da med meg ett og annet.

Jeg filmet mye som kanskje kommer etterhvert. Men her er iallefall litt av det jeg fikk oppleve.


Boksignering med de to store. :D



Samtale mellom Drillo, Eggen og Dag Solstad om fotball. Veldig spennende.


MASSE folk. Dette er HALVE gaten.


Mange samlet seg for hre Snsakailn (aka Snsamannen) og Margit Sandemo. S vidt jeg s var det der det var mest folk. Det var MANGE.

Fikk mye fin info i helgen, og fikk se utrolig mye spennende. Det triste var bare at Lars Saabye Christensen var sykmeldt og hadde meldt avbud. :(:(:( S fikk ikke mtt mitt store idol denne gangen heller...

VELDIG eksotisk.

I gr var jeg innom Mega med planer om litt befruktning.
Og der har de ftt inn mye eksotisk frukt. Jeg fikk s veldig lyst til prve Pithahaya. Den Knall rosa rare frukten. Jeg husket ikke helt hvordan den smakte og ville prve igjen.




Brukte for s vidt ganske lang tid for f betalt for min lille frukt, fordi damen i kassen skjnte ikke hva det var. Endte med at jeg lente meg langt over henne for peke p bildet av den rosa frukten.

Og da hun endelig slo inn ble jeg paff. Eller, merket det for s vidt ikke fr jeg hadde tastet koden min, ftt godkjent og hun kommenterte at det var dyr frukt. Jeg tittet p lappen jeg fikk, og jo da. Det var en veldig dyr frukt.

Med en kilospris p svimlende 199,- kostet den ille rosa frukten 65 kr. 65 KRONER!! FOR EN FRUKT.

Greit at ting skal vre eksotisk, men S eksotisk er den fanden meg ikke. Jeg hadde allerede betalt og gadd ikke starte en krangel. Tenkte jeg skulle smake om den var verd det.
Mine damer og herrer, det er den alts ikke. Den er knapt verd 20 kr. Vassen og rar.Utseende er det eneste som er tft. Men jeg vil ikke kjpe frukt for utseende hver gang heller.

Men plutselig skjnner jeg hvorfor dessertene er s dyre p fine restauranter. Det er ofte dekorert med Pithahaya.

Jeg kan med sikkerhet si at jeg kjper ikke den flere ganger. Selv om den ser kjempetff ut.
Knsj frukt. Men IKKE verd prisen

Words that hurt

Det er utrolig lite som skal til for glede andre mennesker. Men det skal ogs ganske lite til for sre.

En god dag kan bli totaldelagt av en kommentar, eller en samtale. I dag er ikke formen helt god. Jeg har alltid vrt slik at jeg tar ting til meg. Det skal ikke mye til for sre meg. Og det vet de som kjenner meg og. Derfor er det lett vinne en diskusjon over meg. Jeg tar ord til meg, og kan ofte bli fysisk drlig av det.

I dag farer tankene og de siste mnedene som har vrt herlige, fr en bismak. Alt p grunn av kommentarer. Ord.

"Jeg ser munnen hans snurpe, en liten pipe, krumbyd, helt stille, men han snakker. Ordene spyttes mot meg, rolig, som om de skal vre snille, ler han? Ordene hans legger seg p ryggen, rasper nedover sylen, en hard negl mot myk sommerhud.
yne som stirrer i meg, ser vekk, snur seg. Ordene folder seg rundt meg, en alt for hard klem. Presser luften ut at gjellene mine.
Tiden stopper. Jeg str fast. Ordene gr p repeat mot meg. Latter i bakgrunnen duves ned, fargene forsvinner rundt meg. Han str foran meg. Stille. Snur seg vekk, mens ordene flyter utover rommet. Tillit blir til vann, legger seg rundt fttene mine, is. Jeg str i ro. Frosset fast, sokken rimet fast i betonggulv. Redsel. Jeg kan ikke lpe vekk. Han forsvinner. Jeg str alene. Ord tatovert mellom skulderbladene. Adj. "







Inspirasjonen i en blinkemaskin

I CSI har de vist flere ganger hvor glad Gil Grissom er i berg-og-dal-baner. Der legger han alt bak seg, og nyter turen, der er han seg selv. Slik har jeg det ogs. Men ikke i berg-og-dal-baner. De tler jeg ikke. Men jeg er slik p tivoli.

I Trndelag heter det "Stortekoppan". Har vel ikke helt greid finne ut hva det heter her nede, men IKKE "Stortekoppan" i alle fall. Det heter noe snt som ?den som gr rundt, og snne vogner som snurrer, og s kommer det en mann og snurrer deg?, eller noe snt.

I alle fall. To the point. I den karusellen trives jeg godt. Veldig godt. Der kan jeg sitte tur etter tur og bare snurre.

Der er jeg alene, jeg storkoser meg, og alle problemene forsvinner.
Jeg fr inspirasjon til skrive, til hobbyene mine, til bilder, og jeg kommer p ting jeg har oversett. Alt dette mens jeg snurrer rundt i en blinkende boks, mens en rumener (eller hva de er) kommer og snurrer meg. Ser irritert p meg, fordi jeg helt alene opptar en hel vogn, og da gir mindre penger.

Det er ikke som det var da vi var sm, og presset oss en hel gjeng jenter i en vogn, og smilte stt til de snurregutta, s de tok i ekstra, og tok godt vare p oss. Den tiden er over.


Utsikten....

I gr var det siste dagen tivoliet var p skrersletta, og jeg fikk endelig karret meg dit i pningstiden. (De har nemlig stengt hver gang jeg skal dit). Og bare pent nr jeg passerer og ikke har tid. Og da skyndet jeg meg opp i den fine karusellen.
De hadde for s vidt mye annet spennende der ogs. En spkelsesbane. Det er sjelden vare.

Mens jeg satt der, det ble bare en tur, var alene, og skulle p jobb, kom jeg for eksempel p to ting jeg hadde glemt i saken min som skal leveres i tirsdag. Jeg kom p ting jeg skulle gjre hjemme, skuldrene sank og jeg slappet helt av. Hadde det ikke vrt for G- kreftene hadde jeg nok sovnet der tror jeg.




For meg er dette himmelsk. Det er her jeg har min muse i livet. Men det blir som regel bare en runde i ret. Min samboer er ikke glad i den karusellen, og siden jeg ikke vet at tivoliet kommer fr jeg kjrer forbi det, er det som regel for sent ringe noen for f med seg. S det ender som regel i at jeg fr dratt med meg samboeren til st og se p at jeg tar en runde, og s sukkerspinn.




Flere som har en snn muse?



velsignet

Ja, n fler jeg meg velsignet.
I gr feiret jeg min 24 bursdag. Vel, egentlig hadde jeg vel avlyst hele bursdagen i r, men min samboer tvang meg til ha fri fra jobb og vre hjemme.
Dagen startet ganske stressende, med at jeg sovnet av 1,5 t, mtte ta et senere tog, kom et kvarter for sent til skolen. stress. Men det gikk bra.
Deretter var jeg p skolen til tre og var hjemme ca 4. Og da startet bursdagen.
Jeg var og hentet en pakke fra kakeboksen, det tar jeg senere.

S fikk jeg pakker. masse pakker.
Mamma hadde sendt en ekse med pakker, min kjre hadde kjpt tre, og svigermor kom etterhvert med to.



Lommeboken jeg nsket meg, som de var utsolgt for, men som Espen fant den dagen han skulle kjpe gave. :)


Kaffesett fra Svigermor. Tydeligvis har jeg sagt for lenge siden at jeg synes det var fint.

Hvinte da jeg fikk den nye Saabye Christensen boken. Det blir kos

Matboks fra mamma, med spork.

Fikk roser fra min kjre, for frste gang. (vi har vrt sammen i fem r, s det er litt stort. Men til gjengjeld, har jeg ftt fine smykker og ringer)

Etter all gaveopppakkingen ville jeg hoppe i dusjen, slik at vi kunne dra p restauranten. Men Espen maste om at jeg mtte da det med ro. Jeg begynte ta av meg kjolen og spratt rundt i tights og singlet. Men mens jeg satt et yeblikk p dataen forsvant Espen ut for lete etter en avis, hevdet han. Plutselig renner det inn med folk. Venninnene mine fra tiden i Steinkjer, n bosatt i Oslo og Lillehammer kom hoppende inn med pakker og kjrester p slep. I was stunned.
Da ble det prating og kos i et par timer, fr de mtte stikke videre igjen. Det var kjempekos, og jeg hadde IKKE forventet det.
Etter det fikk jeg endelig hoppe i dusjen, og gjre meg klar. Espen skulle ta meg med p en lokal italiensk restaurant, med ekte italienere. (sjokkerende egentlig, det finnes det jammen ikke mange av).

Klar for restaurant i ny kjole og ny lommebok. Litt sliten i blikket.

P restauranten Roma mtte vi noen kjente ogs. Hyggelig det. De informerte kokken om at jeg hadde bursdag. Det gjorde at nr jeg bestilte dessert, fikk jeg lys p tiramisuen mi.

Utrolig fin rett f. Og UTROLIG godt.


Kvelden skulle egentlig avsluttes med tivoli, men det stengte litt tidligere enn det vi trodde. Bummer.
Men jeg er fornyd. fikk en herlig dag, og flte meg veldig velsignet.




Mitt hjerte i Danmark

Jeg er forelsket. Jeg m bare innrmme det, hodestups forelsket.
I to sstre fra Danmark.

I tugangspunktet er jeg ikke s glad i Danmark. FC Kbenhavn, rart sprk, forferdelig melk. Men gode fornyelsesparker.
Men det strste med Danmark som fr mitt hjerte til banke fortere er Sstrene Grene.




Frste gang jeg var p Sstrene Grene var ved en tilfeldighet i Stavanger. Og jeg fant s utrolig mye jeg kunne ha tenkt meg, men fikk ikke med meg s mye, siden jeg var der p reise.
To r senere gikk jeg nedover Karl Johan, (eller oppover) og da la jeg plutselig merke til at Sstrene Grene hadde kommet dit ogs.. Hjerte hoppet i brystet og jeg gikk inn i himmel-butikken. Det kjedelige var at det var i slutten av november og jeg var allerede ferdig med alle julegavene, for jeg fant s forferdelig mange ideer der inne.
Men etter dette har jeg vrt p Grene ca 1-2 ganger i mneden. Jeg er avhengig av denne butikken.
For fortelle litt om Sstrene Grene.
Det er en butikk som ble startet av to danske sstre, Sstrene Grene, i Danmark i 1973. Poenget med butikken var at det skulle vre som et marked, med forskjellig utvalg hele tiden, og utrolig billige priser. Butikken ble Danmarks billigvare-butikk, med et utvalg av te, kaffe, typisk prisflsomme varer. Konseptet kom fordi lokalet l i andre etasje med en bratt trapp, slik at det ville trenges noe ekstra for f kundene opp dit.




N har Grene-sstrene varer fra hele verden, og det vandre igjennom butikken er som vandre i en historie. Store plakater forteller hvor varene kommer fra, og hvordan sstrene fikk tak i dem.
Sstrene Grenes handler ogs om oppstilling og design. Mten butikken er inredet p er spesiell. Og siden inventearet endres hele tiden ser det alltid annerledes ut.
Det er bde positivt og negativt. Nr du kommer dit vet du aldri hva du finner. Det er alltid mye nytt der, og det er s spennende.
Det negative er at hvis du finner noe du liker, og tenker nr du har kjpt det, at dette m jeg jo har mer av. Nr du kommer tilbake er det garantert tomt. :(
Men jeg koser meg med butikken.
I gr var jeg der og skulle kjpe sm glasskrukker. Det hadde de ikke,men kjpte likevel en hel del andre ting. Hehe.. Litt skummelt, for det gr litt penger der.



Men det er som min venninne Sigrid sier. Det er s billig her at det nesten er latterlig.

For tiden er butikken i Karl Johan stengt, og det vites ikke nr den pnes, s denne gangen mtte jeg kjre til Ski. Tok litt tid,men det var virkelig verdt det. M nok dit igjen til uka. :D:D
Ski har ogs en egen nettside for din butikk.
www.sostrenegrene.no SKI
www.grenes.dk Konsernet



Bildene er hentet fra http://www.hegescutencoolblog.com/

Torill sker timer

Det er onsdag kveld. Jeg har hatt nok en lang dag. Kommer rett fra sats. Skulle ha spist snart. Raser igjennom firefox og oppdaterer meg p dagen som har vrt. Espen sitter ved siden av meg og lurer p om et eneste fiber i kroppen min ikke stresser. For tiden er nok svaret nei. For jeg har for mye gjre, og nekter slutte med noe.

Det er 1 september. Det er ca 1 mned til jeg skal ut i praksis. I Trondheim. I Adressa.no. Fr det trenger jeg:

  • Et sted bo i to mneder. Vi helst ikke bo i bilen.
  • Satsabonnement i Trondhiem, frt over fra Metro
  • Et friskt bein, dvs MYE fysioterapeut
  • En plan for hva jeg skal skrive i Adressa.no
  • En sak som skal skrives p skolen, linket dit, fr jeg reiser.

Dessuten skal jeg vre i Trondheim fram til jul. Det betyr at julegavene blir skyvet fram en mned. Og jeg m starte N. Eller, jeg har startet, egentlig, men jeg har litt mer hastverk enn vanlig. Jada, mamma og Sigrid, dere sier vi skal lage der og, men hallo, jeg vil ha god tid.
Listen over gavene er kortere i r, men frykter den blir lengre med ukene. Men det positive er at ideene er MANGE.

Eller er det positivt. Jeg har s mange ideer til gaver, hobbyer, og diverse for tiden at jeg egentlig ikke vet hva jeg driver med. I stua har jeg for tiden to topper halvferdig med maling, glass som skal males, vaniljestenger til et lite prosjekt, og jeg hrer strikkepinnene klirre i skapet, venter p bli brukt. Jeg har 4,5 kg spe igjen av de 5 kg jeg kjpte. Det nydekorerte hobbyrommet skriker p meg. Jeg har en nettbutikk som skriker etter nye produkter, nye ideer, jeg er livredd for f kunder. Jeg har et bildeprosjekt p gang i stua, som jeg husker hver kveld fr jeg legger meg, men aldri ellers.
Samboen har bursdag snart, aner ikke hva han skal f, en sster som har bursdag om to dager, og gaven er halvferdig. Glemte bursdagen til stebroren min, (skylder p facebook). Min egen bursdag, der jeg egentlig skulle ha hatt selskap, men m skippe det. Det er ikke et minutt til overs en gang.


SNN fler jeg meg. Og savner sjukt den tiden der og.

Jeg har funnet en interesse for kakedesign. Jeg bruker tid p planlegging, innkjping og skissering av kaker jeg vil lage. Jeg leser blogger opp, ned og i mente. Lenes blogg. Kakedesign. Kakeboksen.no. Videoer p youtube. Cakeboss p tv.

Jeg skal jobbe mye framover. Jeg har en mned igjen p Metro, og jeg er fremdeles fulltids ansatt. Det betyr at mange kvelder etter skole blir brukt der. Jeg har pensjonister og bedriftspillere jeg vil si hade til, bedriftsligaen starter snart, jeg skal passe timelistene fordi sjefen er i Malta, jeg vil ha litt kvalitetstid og si farvel til denne plassen.
Klrne i skapet blir testet hver morgen, fordi jeg ikke har tid til vaske klr, fr prvd ut mye innerst i skapet, livredd for g tom for sokker. Jeg skulle ha hatt nye sko, med bedre demping til kneet mitt.

P skolen har jeg et portrett jeg skal lage, klarer ikke bestemme meg, Tom Egeland, Lars Saabye Christensen, Chand Torsvik?????????Jeg m finne bakgrunnsstoff, ringe venner og kollegaer av disse, bestemme en vinkel. Jeg skal skrive neste uke, det betyr; TEMPO up!
Etter det skal jeg skrive en reportasje, linke opp mot Adressa, noe som i verste fall betyr en flytur til Namsos.

Jeg er p skole nesten hver dag, her gr det med ca 95 min til kollektivtrafikk. P toget skriver jeg og planlegger julegavene for i r.
P skolen, de siste dagene har vi lrt hva vi br holde oss oppdatert p. Blogger. Ja greit, jeg flger n Frk Tennfjord,(vr s snill, si at hun er frk og ikke fru n da) som var hos oss i gr. Herlig dame. Twitter: Vgs topp 100 twitrere du br flge tok HELT FEIL. Du br flge redaktren i New York Times, flge journalister fra hele verden, CNN, The Guardian. Du m bruke det ene googleverktyet etter det andre, du br lese disse store avisene hver dag p nettet, du m bruke delicius til flge med alle de sidene du m holde deg oppdatert p.

Dessuten har jeg jo vrt p diett de siste 2 mnd, og det tenker jeg fortsette med. Det betyr mat hver tredje time, 3,5 liter vann om dagen, passe med treing, og fysio. Jeg m jo snart f det kneet i orden igjen.

Hjertet banker, jeg svetter, fryser, skjelver litt. Blir det med meg som med Lily p skolen. M jeg sette opp et mte med veggen i avtaleboken??

Jeg har et hus som br vaskes, en samboer som trenger kos, et soverom som skal vre ferdig til bursdagen min (har jeg bestemt), en koffert som br pakkes innen 1 mnd. Jeg trenger timer. Noen som leier ut timer??
Eller bare har rd til hvordan jeg skal klare dette????

Fra julaften 2008. Blir det slik i r og????

Bokfanatiker

Jeg elsker lese bker. Eller. Hre bker. Joda, sinnsykt glad i lese bker og, men det er s greit hre p bker. Spesielt n nr jeg har begynt p skole. Tog, trikk, ventetid, g til trikk. Og n nr det er s stille p jobben om kvelden, blir det lydbok den siste timen, nr alle kundene har gtt.

I sommer tror jeg at jeg har lest kanskje 10 bker. De siste 3 ukene har jeg lest fem. For tiden har jeg startet p Unni Lindell. Herlig dame det der. Aldri lest noe av henne fr. Har ogs tidligere i r ftt en kjrlighet for Tom Egenlands bker. S skal etter hvert i hst lese hans nye bok, Fedrenes Lgner.



Bker er fascinerende. Man lrer mye nytt sprk, som er herlig for meg som er journaliststudent, og ogs har en drm om bli forfatter. Jeg lrer nye ord, og nye uttrykksmter.

Det som er s greit med lydbok at det fr tiden til fly. Og istedenfor st og vente p tog, trikk og alt annet som tar tid, i stillhet, kan du hre p en god bok.

Jeg har alltid vrt glad i lese bker. Det gir meg noe ekstra. Og etter at jeg begynte for fullt med lydbker for noen r siden, har det gjort ting mye lettere. Jeg hrer ofte lydbok i bilen, fr jeg begynte med det p mp3. Problemet med det var at jeg hadde problemer med komme meg ut av bilen nr jeg skulle ut. Men min mor var s snill og kjpte en ny mp3 spiller til jenta si, og siden da gr jeg sjelden uten en bok p ret.

Hsten 2010 er en fin tid for bokormer. Det kommer mye spennende nytt. Tom Egeland er som sagt ute med Fedrenes Lgner. Saabye Christensen er ute med ny mystiske bok, som vanlig , Berhard Whals Forsnakkelser ,kun for tulle med hodene til folk. Spesielt mitt. Elsker Saabye Christensen, men hater det han gjr med hodet mitt.


Unni Lindell har skrevet litt igjen. Det blir spennende, driver for tiden med et Lindell-maraton mens jeg venter p de nye hstbkene.
En forfatter jeg har null kjennskap til, Gaute Heivoll, er ogs ute med en ny bok. Iflge Tom Egelands blogg er denne boken noe se frem til. Og det gjr jeg.

Jeg elsker bker. Og for meg er lesing viktig. Men n har jeg alltid vrt en liten nerd da.

Gleder meg til lange togker og stille kvelder p jobb.

Er jeg blitt klin grn???

 

Ja. Det er faktisk godt mulig.


For forklare. Jeg har startet p HIO p journalistikk. Fordi jeg har gtt p NKS tidligere, kom jeg rett inn p andre ret. Ny skole, nye folk, masse, masse info. Da jeg startet fikk jeg beskjed om at jeg skulle ha praksis i hst og at jeg mtte sette opp nskeliste. Jeg fikk tilsendt en liten liste over hva vi hadde velge i. Det var mye raka bort der. Det var aviser som stlandets blad, Fdrelandsvennen, Eidsvoll og Ullensaker Blad, og lignende aviser. Men. Det fantes ogs Dagbladet, og Adresseavisa.
Dagbladet krevde betydelig redaksjonell erfaring sto det, s den var rimelig utelukket med en gang.


S jeg begynte tenke. Romerikes Blad er lokalt, mulighet for videre sommerjobb og div, kort vei hjemmefra. Adresseavisa er en ny by, nye muligheter, godt for forholdet til Espen vre litt borte (jo, vi har det bra, men det er alltid sunt mener jeg), Jeg har veldig mange venner i Trondheim, ser VELDIG mye bedre ut p CV. Men. En ny by, betyr at jeg m finne en ekstra plass p bo i 2 mnd.

Etter en stund med massiv tenking fram og tilbake, sprsml til alle som kunne svare meg, ble jeg til slutt enig med meg selv. Jeg satte Dagbladet verst, bare fordi de uansett ikke ville ha meg, og s adressa p andre, og Romerikes Blad p tredje.

S mtte jeg vente. Og mens jeg venta begynte jeg glede meg til adressa. Jeg begynte tenke p alt jeg fikk oppleve, og hvor koselig det skulle bli.
S snakket jeg med noen medelever som fortalte at Dagbladet var ikke S kresne. Flere av de andre som skulle dit i praksis var ikke s erfarte. Ok. Plutselig er det stor sjanse for komme dit. Jeg har mer erfaring en enkelte andre. OK, det er gammel erfaring, men likevel. Det er en sjanse. Og jeg er den eneste av de fire som var igjen som skte dit.
S begynte hode spinne igjen, og da jeg fikk hre en av de andre elevene, Tuva, ogs var usikker, hun hadde tatt Romerikes verst, stakk vi opp til rdgiveren og endret valgene. Hun satte Dagbladet verst, og jeg flyttet Adressa verst p min liste.

Ja, jeg er klin grn. Dagbladet er en av landets store aviser. Det er i Oslo, og det ser sykt bra ut p cven. Men jeg hadde begynt glede meg til Adressa. Det er kort vei til Namsos ogs, og siden praksisen holder p til 22 Desember, slipper jeg kjre p lille julaften nordover. Det er godt. Og i Adressa er jeg den eneste praktikanten fra Oslo. I dagbladet var det 3-4 stk.

N fr jeg bare hpe at adressa vil ha meg.

 

(bildet er av meg og liss-sss for fire r siden eller noe. eneste jeg fant som jeg s snn passe grn ut p)

Skjebnen i en rosa tusj. Feature

Legger ut den frste skolesaken min. Feature om Bingo.

Skjebnen i en rosa tusj



Bingo er ikke lek og moro. Det er blodig alvor med trygda som innsats. Foto: Torill Henriksen.

Olga 62. Toogseksti. DING DONG! En ny runde er ferdig og papirremser rives av bordene, og kastes. Fem vinnere. Mange tapere.

En ansatt kommer hastende inn i rommet. Gir nytt hp. P hjrnet av bordene ligger pengene klare. Et nytt forsk. Alt gr s fort at man nesten ikke rekker reagere fr alle er klare igjen. For resten av verden er det snart helg. En helt vanlig helg. Men her inne er det kamp.

Det er helt stille inne p Lrenskog Bingo. Ingen sier noe. Bare lyden av papir som krlles bestemt. Sigaretter som tennes. Lukten av ryk overdver den svake eimen av limstifter. Det er ikke fullt her. Langt ifra. 20 personer sitter helt stille og stirrer foran seg. Nesten alle ryker. Ingen sier noe. Det er ikke lov.
Bingo her er ikke som det er p landet. Her er det ikke fullt av eldre kvinner, her er det ingen ungdomsgjenger som stikker innom for prve lykken. Her er det aldri fullt hus. Her sitter de trygdede og de enslige pensjonistene. Hver eneste dag str de her nr bingoen pner, og prver lykken. For dem handler ikke dette om det sosiale. Det handler om vinne. Det handler om overleve.

Stamkunder og gamle vaner
Nina er ansatt her. Hun farer rundt med nye bonger mellom spillene, rydder opp, passer p at alle fr det de skal ha. Men hun snakker ikke med de som er her. Selv om hun kjenner nesten hver enkelt.
Det er ikke mange som har tatt turen innom bingoen. Det har blitt frre med rene, forteller Nina. Da de startet med elektronisk Bingo, og trekning sammen med Ski og Klfta, har flere av stamkundene falt av. Men mange prver fremdeles lykken. I naborommet ligger de lovlige automatene. Restene av et imperium. Der er her pengene ligger. Mens bingoen ruller kommer det stadig inn folk for f spille p automatene. De kommer bort til Nina med sedlene i hnden, og gr derifra med en liten lapp med fem tall. Fem tall som kanskje skal gjre alt godt igjen. Teknologien har gjort slik at ingen av automatene inneholder penger, og alt skjer ved hjelp av lapper, forteller Nina. Det er de samme folkene som spiller her ogs.
I salen venter forsamlingen p at runden skal starte. Bordene er fulle av bonger. Det spilles ikke en`. Det spilles mange. Fire bonger p bordet, og noen flere p skjermen foran. Noen spiller ti i gangen. Det er slikt det blir penger av.
Alle er utstyrt med det samme. Det er tydeligvis viktige ting ha. En kopp kaffe, eller en flaske brus. Tusjer. En bingo-markr. En limstift. En pakke ryk. Lighter.




Det er ikke mange som spillere p Bingoen. Men det synes de som spiller er like greit. Foto: Torill Henriksen

Nykommerhat
Jeg prver en runde. Jeg kan ikke bingo, men fr en kjapp innfring. Tydeligvis for kjapp. Fr du en rad med tall, s trykker du p ringeklokken. Runden starter og jeg setter i gang med ringe rundt tall. Flere fr bingo, og s er jeg ogs heldig. Jeg trykker p klokka. En mann kommer lpende og ber meg lese opp tallene. Damen ved siden av ser p meg og lurer p hvor mange rader jeg har. Jeg har en. Jeg skulle vist ha fire n. Folk er lettet. Den nyankomne stjal ikke premien. Jeg gir meg.

Drmmepremie
Stemningen er stiv og tung. Noen flytter plasser for endre lykken. Jackpot runden starter. Hvis noen fr alle tallene (fem rader) fr det er trukket 54 tall, er premien 18000 kr. Pengehaugene p bordkanten blir en anelse strre. Runden starter, En rad. To rader. De er bare smpenger i denne runden. Runden raser forbi. 52, 53, 54. Et stille sukk gr igjennom salen. Summen gr ned til 1000 kroner. Runden er over etter ti tall. Vinneren er i Ski.
Men ingen gr. Ingen tr g. De har penger igjen enn, og tr ikke g glipp av vinnerbongen. Rundene raser forbi.







Kupongene som kommer bringer nye sjanser for spillerne p Lrenskog. Foto: Torill Henriksen

For mange spillere
Midt i rommet sitter to eldre damer med hreapparat og lse tunger. Astri (90) og Borghild (81) er fast invetar. De har kommet hver sndag i flere r. Og det er ikke for vinningen. Nei, de vinner nesten aldri. Det er ikke det sosiale heller, egentlig. Men de m ha noe gjre. De sitter ved et bord med hver sin sigarett og fire bonger foran seg. Ler over at de aldri vinner, bingo er bare juks, vinner aldri, ler de. Astri klager over at spillerne fra Ski og Klfta deltar p samme spill. Det er for mange spillere. Da er det mindre sjanse for vinne. S starter runden, og jeg m tie stille. Er ikke lov snakke n. Damene stirrer intenst i bordet.
Runden avsluttes. Astri forbanner seg over tapet. Som p anmodning tenner de fleste seg en sigarett. Nina kommer tilbake inn i rommet med nye bonger. Pengene ligger klare. Ny runde. Nye muligheter.

 

Framtid

Eller.. Det heter vel egntlig Feature

Denne ukens tema p skolen (og for s vidt forrige ukes ogs) er feature. I den forbindelse mtte jeg jo prve lese litt feature.

I helga leste jeg noen sterke saker i dagbladets lrdagsblad. To av sakene fr jeg ikke ut av hodet. Den ene var egentlig en helt vanlig feature. Om menn og kvinner som bedriver ekstreme og merkelige sporter. Det skulle vre om Sauna-VM.
Saken ble ikke slik den skulle vre. Det ble en skildring av verdens siste Sauna-VM. En skremmende historie om styrke og stahet. Og om dd. Historien sjokkerte meg veldig. Veldig godt skrevet.

Den andre historien var om kriminelle i forvaring. En skildring om hvordan livet er for de fangene i Norge som har ftt forvaring. Sterke saker. Denne saken fikk meg til tenke. Og den fikk meg til nske meg noe. Nr jeg blir 25, alts neste r, har jeg lyst til bli visitor. Dvs: g p besk hos fanger i forvaring, snakke med dem, lytte, og sitte der. Det hres s spennende ut. Jeg tenker p hvor mye man kan f hre. Hvor mange tanker man kan ta del i. Jeg elsker hre p andres historier. Hre ting jeg ikke har hrt fr.


Et typisk feature bilde. Vant prisen for beste sportfeature-bilde

For forklare litt om feature. Feature er en type avissak som ikke gr p Nyheter. En feature trenger ikke ha noe med nyhetsbildet gjre. Det er en skildringssak. Istedenfor g etter intervjuer og faktainformasjon i sm blogger, er en feature-sak en skildring av alt.


Dette er en typisk Feature forside. Ikke noe nyhetspreg i det hele tatt.

Dagbladet- og Vg`s helgemagasiner, fredag-sndag, er stappfulle av gode featuresaker. Det er slike saker du virkelig tar deg tid til lese. De skal f deg til tro at du er der. Og slike saker er spennende skrive.

 

Det er det jeg driver med i disse dager. Mitt bidrag denne gangen: Bingo. Er ikke kjempeimponert over oppgaven, men det har vrt spennende uansett. Men n er det slutt p sosingen, og tilbake til skrivingen.

 

 

Alltid et steg foran?

Jeg hater vre for sen. Jeg er alltid tidlig ute, (s snart min bedre halvdel ikke er med, for han er alltid litt sen:P). Kan ofte vre en time fr tiden, det gjr meg ingenting. Det er svrt sjelden jeg er sen til noe, og da skyldes det som regel andre faktorer. Men i dag satte jeg en personlig rekord i vre for tidlig ute

 

 

Denne uken starter jeg p skole. Det i seg selv er forferdelig skummelt, men takket vre at jeg har en lillesster som i dag satte nesen mot USA, har jeg brukt en del til p henne, og reisen, s jeg har rett og slett glemt grue meg til skolestart.

Og for s vidt glemt forberede meg.

 

Jeg skulle starte p Hgskolen i Oslo, journalistikk. Jeg kom inn p andreret, fordi, vel, det kan jeg ta senere, det er en lang historie. Uansett, kom inn p andreret. Og fikk ingen beskjeder. Jeg trodde jeg skulle f mail etter mail og tidspunkter mte opp p, men nei, ingenting. S for 2 uker siden gikk jeg inn p hjemmesidene til HIO og begynte titte litt. Der sto det at nye studenter skulle mte opp tirsdag 17 august, for skrives inn. Det MTTE man vre med p. Siden jeg ikke har gtt frsteret er jeg jo egentlig ny student, og bestemte at da m jeg jo mte opp da. Ville jo ikke miste plassen heller.

 

Og i gr kveld gikk det opp for meg hvor kort det var til skolestart. En liten misforstelse gjorde at jeg hele tiden har trodd at Hgskolen i Oslo l i Karl Johan, og den retningen der. Det var ikke der. Det var den Juridiske avd. p Universitetet det. Det fant jeg ut i gr kveld. Takk til onkel for det. Men jeg hadde uansett bestemt meg for ske opp adressen i Google, for forsikre meg om inngang og snt. Er jo stort bygg. Og det mtte jeg uansett. Fant adressen og trikken som gikk dit og var klar.

 

I morges, etter ha sagt hade til lillesster og sendt henne p fly til USA, dro jeg nedover til skolen. Der ble jeg mtt av 6000 studenter som ogs var nye, tydeligvis. Jeg sto plutselig midt inne i den klynga og prvde komme meg fram til de andre journalistene. Det gikk jo etter hvert. Fant dem etter ha fulgt etter noen andre, for Journalistene hadde nemlig ingen fane som viste hvor de sto..

 

S ble jeg satt i en k der jeg skulle skrives inn etter hvert. Det ble min tur og forklarte at jeg var andrersstudent, men ogs ny. Der kom problemene. ?Ja, men da skal du ikke mte opp her. Du skal mte i morgen tidlig du. ?

Prver forklare at jeg vet det, har ftt mail, men jeg skal jo ogs mte i dag. Jeg er ny student. Jeg repeterer dette noen ganger. Det str jo tross alt for NYE studenter. (og ja, det str med store bokstaver p siden deres).

Men kommer ingen vei. Jeg gr derifra igjen. Jaja.

 

Jeg klarte med andre ord mte opp p skolen en dag fr tiden. Og det er godt gjort bare det.

Det positive er jo at n vet jeg akkurat hvor jeg skal, og hvor lang tid jeg bruker p komme meg dit. Det sparer meg MYE tid i morgen tidlig.

S jeg ser det positive og tenker at jaja, det er bedre vre en dag for tidlig, enn en dag for sen.

Litt skolelys? Neida. Bare tussete.

Follow my blog with bloglovin

 



Frustrasjon


Tok dette bildet da vi var p yhopping i Oslofjorden. Himmelen var rett og slett fantastisk.

Du eier ikke en sphynx, den eier deg.

I forbindelse med bildene av Boba som jeg la ut, katten i headeren, tenkte jeg fortelle litt om hva en Sphynx er.

Sphynx er en katterase for er fdt uten hr. De gr ogs under navnet nakenkatt. Rasen er ikke mer en litt over 40 r gammel, og stammer fra Canada, derav navnet Canadian Hairless, som den egentlig heter.

Det er en beskyttet rase, og det er strenge regler for oppdrett av slike katter. Det er ikke lov krysse med andre raser, med mindre du har sertifikat til akkurat dette. Sphynx er en spesiell rase, og ikke bare krysse med hva som helst, siden den ikke har hr.

Det finnes likevel varianter av rasen. For eksempel. Elf cat, bambino og peterbald.

Kattunger fra Lankhmar.

Dette er en katt for deg som vil ha en venn. Dette er ikke en katt du setter av en time til hvert dgn. Sphynxer er ekstremt sosiale katter, og vil helst sitte p skulderen og vre med overalt. Nr en vanlig katt vil trekke seg tilbake fra tid til annen, spesielt nr det er mange mennesker til stede, vil sphynxen vre med. Gjerne hoppe fra fang til fang, og kose med alle. Hilse og delta. Den trenger ikke kjenne deg for hoppe opp p skulderen din og passe p.
De er veldig tillitsfulle og m derfor passes litt p, for de kan godt ta seg en tur i nabolaget og g inn en pen dr, spesielt hvis de ser eller hrer mennesker der inne. Det betyr at du kan ogs ta dem med deg mange plasser. Du kan som regel ikke ta med en vanlig katt p kafe, i butikken, eller p jobb. Men det kan du ofte med en sphynx.

De vil helst delta i alt. De er med deg overalt og vil ikke bli etterlatt. De flger etter uansett hvor du gr, og vil helst sitte p skulderen og vre med p alt. Fikk hre det fascinerende om Boba, at han skal sitte p Eli sin skulder nr hun henger opp klr og lukte p, ta p, og inspisere alle klrne fr de kan henges opp. Han sitter ogs ofte p tastaturet ved pcen, hvis hun er der. De skal vre med p alt, fra sminking og dobesk, til matlaging. De har en personlighet som ingen annen katt har, og er p en mte mer menneskelige. En sphynx vet du nesten alltid hvor er. Der hvor det er mennesker.
Som Eli sier til meg; Du eier ikke en Sphynx, den eier deg.


Skulderen til mamma, der trives Boba best.

De er ogs ganske smarte. De kan lres opp til mye rart, og lrer ogs mye selv. Jeg fr hre mange historier fra min sster om Boba. Han har lrt pne dolokket selv, for s hoppe oppi for drikke vann. Det er ogs noe annet med denne rasen. De er besatte av vann. De har et veldig hyt vanninntak, og kan til tider vre kresne p vannet. Boba, for eksempel. Han skal helst ha fra springen. Og smartingen har lrt seg sette p kranen. Ikke lrt seg temperatur enn, men det kommer vel. Han skal ogs helst drikke av glass. Han kan til nd drikke p gulvet, hvis han fr glass med stett, men helst skal han ha mennesker sine vannglass.
De fleste sphynxer har heller ikke noe imot bading, som de fleste andre katter har. Fant et fint eksempel p det: http://www.youtube.com/watch?v=19Ha0D-iuVk&feature=related

De er forferdelig kosete av seg. Helst skal de ligge i halsgropen eller p magen hele tiden og kose. Vanlige katter vil ogs kose i ny og ne, men sphynxer er for de som digger kos, for disse vil ha det hele tiden.http://www.youtube.com/watch?v=WK2635O-AUU eller nr man ligger sover...(dvs prver skal sove) http://www.youtube.com/watch?v=l7ZqCjKa_OY ja, eller nr som helst http://www.youtube.com/watch?v=8jiZhhstVgY. Her er ogs en video av Boba; http://www.youtube.com/watch?v=2s4uzM40qD0


Boba som baby

Det som kjennertegner den mest er at de er veldig atletiske. De hopper hyt, og klatrer hyere. De vil helst vre hyt oppe hele tiden. Derfor sitter de ofte gjerne p skulderen. De trenger med dette ogs plass til utfolde seg p, s husk det nr du kjper en sphynx, ikke steng dem inne i et bittelite rom. Gi dem plass.
De har ogs et hyt energiniv. De lper rundt og hopper hit og tid. Hvis du synes en vanlig katt kan ha rassier og lpe som en gal, tenk deg at en sphynx tar av enda mer.


Tar det piano

Det man m vre obs p er at disse kattene krever ogs mer vedlikehold. De krever spesiell mat, for de har en annen fordyelse, de krever ogs varme, gjerne klr, siden de ikke har hr. Mangelen p hr gjr ogs at de trenger rengjres oftere. Inne i rer, ansikt, og kropp m vaskes med geleer og spesielle sper.
Det sies at Sphynxen er allergivennlig, men dette m hver enkelt prve. Enkelte i min ssters familie er svrt allergiske, og har ingen problemer med sphynx. Men alle reagerer forskjellig.

For et r siden ville jeg ikke ha anbefalt en sphynx til noen. Det er en naken katt som ser merkelig ut, mente jeg. Fr jeg mtte Boba. Han fikk meg til vende om i tanken p en katt uten hr. Jeg fikk se hvilken personlighet disse kattene har, og hvordan de oppfrer seg, Veldig mange i vr familie har endret mening etter ha mtt Boba.

Bildene her er fra Eli, min sister. Hennes blogg kan du finne her. Noen av bildene er ogs fra Lankhmar, der Boba er fra. Vil anbefale alle ta en tur innom den siden, herlige bilder av ste katter.
Kjp deg gjerne en sphynx, men et par ting huske.

Husk:

  • Ha tid til katten din, den er avhengig av deg
  • La katten din vre med deg dit du skal. La den bli en venn
  • Den krever vedlikehold
  • Den har en personlighet som ingen andre katter
  • Snakk til den, og den vil forst
  • Sjekk om du tler den om du er allergisk
  • Du eier ikke en Sphynx, den eier deg.

Boba. Katten i headeren

Lovte eieren av katten i headeren legge ut flere bilder av han, og skrive litt om han, og sphynxer generelt. Skrivingen kommer i morgen, m skjnne det selv frst. Her er iallefall bilder fra den ene potoshooten med Boba. :)

Det finnes alltid motgang og pminnelser

I helgen var jeg og min samboer i Sommarland i B. Det var moro f muligheten til vre barn igjen, og samtidig f litt "oss" tid.

Jeg er ganske pinglete av meg, noe jeg ble pminnet da jeg kom dit og ikke turte ta noe. Men etter litt pushing fikk Espen meg opp i diverse ting. Jeg skulle klare det. Og da mtte jeg et hinder.

Jeg er ikke spesielt smal og lett av meg heller, og har slitt litt med dette. De siste mnedene har vrt spesielt tffe p den fronten. Og det ble ikke bedre i B.

Opp i en av de gigantiske skliene han skulle ha meg med oppi var den en maksgrense p kg. Den la jeg merke til akkurat i det vi skulle opp trappen. En kjapp regning i hodet viste at vi var for tunge. Det var en type sklie der vi skulle sitte p en ring sammen. Og jeg nektet ta den alene. Skal han ha meg med, s m vi ta den sammen. Og da angrer jeg meg. Jeg er rett og slett for tung. Og i et yeblikk raser alt litt sammen og vi blir stende i enden av trappen ganske lenge.

Til slutt fr samboen dratt meg opp, han skal sjekke om det gr bra. det er jo tross alt bare 7 kg over maksgrensen. Han smiler og gr bort til det kreket som passer p, og spr. Njaaaa. Det var ikke heeelt bra nei. Joda, det gikk greit liksom, men jeg mtte sitte fremst. Ja, for jeg som er livredd der oppe skal sitte frst. Jeg takket hflig nei, og gikk ned, mens han fikk kjre alene. Turen ned var tff. Jeg hadde endelig ftt opp motet nok til ta den skumle sklia.

Senere p dagen fikk han pusha meg igjen, og denne gangen var det en annen fyr. For han gikk det helt greit. Sklia var forferdelig de frste 10 sekundene og jeg hylte. Men jeg kom meg igjennom, og ville faktisk prve mer senere.

Men andre gangen vi skulle opp i, var det en ny dame. Og idet jeg setter meg i ringen, og psyker meg opp, stopper hun oss, og informerer om maksvekten, ser p meg, og spr om jeg er SIKKER p at vi ikke er over maksgrensen. Og ja, det er jo jeg som ser strst ut i forholdet, men det er litt ekkelt at hun ser rett p meg. Jeg er rlig, og sier vi er 7 kg over. Men det gikk ikke. Nei, jeg fikk ta en egen en. Nok en gang mtte jeg g slukret ned fra trnet. Og jeg skammet meg mer enn noen gang.

Nr du fler deg stor, og utilpass, er det forferdelig nr noen ppeker det. Man blir minnet p det i klesbutikker nr du m opp i strrelsene, og enda verre, nr du finner et plagg du VIRKELIG liker, s har de ikke i din strrelse. Da nsker du at du var smalere.

Resten av dagen gikk for s vidt greit, en del stirring, blikk, og en kroppsanalyse av fyren som passa p surfinga, der man mtte vre i god fysisk form. Men jeg fikk surfe, og det var jammen meg bra for han.

Alltid blir man pminnet at man sliter med vekta. Jeg har ved flere anledninger ftt ppekt at jeg er gravid. Har lyst til svare at jeg er steril, for trykke det inn tilbake. Kunsten ikke ta seg nr er jammen meg vanskelig noen ganger.
Jeg kom meg over det. Men merker at det sitter litt i meg. Ikke det at jeg var for tung, men mten hun damen spurte p. Er du SIKKER p det?

Ble litt personlige her idag gitt.

Legger ved et bilde av min kjre p vei ned dette marerittet av en sklie.

 

Sjekk alltid fakta.

 

Som sagt tidligere har jeg en plan om bli journalist. Jeg er ferdig med rsstudium og starter til hsten med Bachelorgraden. Jeg har jobbet mye frilans, men det er noen r siden da. Men jeg begynte tenke p den tiden i dag, og hvor mye jeg lrte.

En av de viktigste tingene jeg lrte, som er forferdelig viktig i skrivingen, er ALLTID dobbelsjekke fakta. Og ikke bare det, men vr hundre prosent sikker nr du skal i et intervju at du har rett infoen p forhnd, med tanke p sprsml.

Et godt eksempel p dette er fra da jeg selv erfarte det.

Jeg jobbet som frilanser for Unginfo i Nord Trnderlag. Det besto for eksempel i dekke Ungdommens Kultur Mnstring. Og det gjorde jeg. Da satt vi rundt 8 journalisten p et rom en hel helg og skrev saker om det som foregikk. 15 min ut i omrdet og lette etter folk snakke med, finne saker, og s tilbake og skrive i 20 minutter. Alt ble lagt rett ut p nett. Stressende, men sinnsykt god trening.

P denne fylkesmnstringen fikk jeg inn et tips om to gutter som visstnok hadde stilt ut en vedkubbe. Og det er jo fascinerende, og jeg luktet en god sak. Med hjelp fra 1881 og jungeltelegrafen fikk jeg tak i disse guttene, og avtalte et intervju. To kjekke, staute gutter, som gjerne ville komme p nett.

Og jeg spurte og grov om denne vedkubben. Og de ble ganske forvirret, for det var jo tross alt ikke det de hadde stilt ut i r. Den vedkubben var FJORRETS bidrag. I r hadde de jo stilt ut hjemmellagde kniver. (prvde ro meg ut med spke om at det kunne vre vedkubben de hadde lagd det av). Men de kunne fortelle de hadde stilt en stol av vedkubber i tillegg. Men den hadde de ikke gtt videre med.

S der sto jeg, og tenkte. Hva skal jeg skrive n? Casen handlet om to gutter som hadde kun stilt ut en vedkubbe.

Men det ble sak likevel. Den ble kanskje ikke enestende, men det ble sak. Les den her om du vil. Og jeg skulle jo flge disse guttene igjennom mnstringen. Og det mtte jeg gjre da. Ble fine saker likevel, men jeg lrte at jeg alltid m trippelsjekke jungeltelegrafen fr jeg avtaler intervju. Kunne jo ha spurt nr jeg ringte dem. Slik man lrer.

Det fascinerende med disse guttene, og grunnen til at jeg husker dem enn i dag, er at siste dagen av mnstringen, nr vi var klare til dra, kom disse guttene inn til meg i redaksjonen med en gave. Det var en vedkubbe, med mitt navn og deres navn p. Jeg var nesten p grten.
Da redaksjonen skulle skrive farvel, ble dette skrevet om meg: - Stressende, seine kvelder og sinnsykt mye artig! sier Torill Hovd Henriksen, nettreporter med godt handlag med flisespikkere og srlig ansvar for kunst.
Jeg har vedkubben enn, fordi jeg ikke klarer kaste den. For den minner meg om at jeg alltid m dobbelsjekke, og om to unge gutter som lrte meg den leksen.


 

Fotokonkurranser

Fotokonkurranser har blitt veldig populrt. Grunnen er nok rett og slett at det finnes flere gode fotografer med masse ideer i hodet.

Jeg har samlet noen konkurranser som lar oss som liker leke med kamera en sjanse til vise hva vi kan.

Storms daglige konkurranse er en grei test. Daglige temaer gjr at sjansen er strre for at du har tatt et som passer.

Coops ukenskonkurranse. Her er temaene for resten av ret lagt ut, og du kan bruke god tid.Og med tanke p at de oppfordrer til tolke pp sin egen mte, har man friere tyler.

Foto Video har fikset en skikkelig lekkerbisken. Kamerautstyr og fotokurs i premie, og temaet: ?Hva har du gjort i sommer? gjr at denne konkurransen virkelig blir god.

Trnder-Avisa har sammen med Origo laget en konkurranse. Premien er bare en scooter, men likevel. Denne konkurransen har jeg anbefalt til mange allerede.

Konkurranser er velse. I fjor vant min onkel et fotokurs i Venezia i en fotokonkurranse p en kommuneside. Man vet aldri hvor de beste premiene ligger. Og man vet aldri hvor de gode motivene befinner seg.
Dette bildet tok jeg av en fontene midt i oslo.


Kjnnsroller eller late gutter

Jenter vs gutter

For en ukes tid siden hadde jeg barndomsvenninnen p besk. Og sammen med ei venninne i byen hadde vi noen kvelder sammen. Og da begynte vi snakke om hvordan gutter krever anerkjennelse for gjre ting hjemme."Se, jeg tok ut av oppvaskmaskinen". "S flink du er.". Men vi jenter trenger ikke den samme skryten, fordi det for oss er vane. Et par dager etterp begynte jeg tenke p dette, da jeg satt sammen med min samboer og min venninne. Og da gikk det opp for meg at jeg faktisk krever den samme anerkjennelsen. Hvis jeg har vasket huset og ryddet krever jeg at samboeren sier noe p det, at det ble fint, og at huset lukter godt.

Men det har blitt slik i mange forhold at mannfolk nsket at vi skal skryte av dem. For oss jenter er det ikke like viktig. Hvis samboeren min setter inn varene, gir han alltid beskjed om det, og min naturlige respons vil vre, s flink du har vrt.

Hvorfor har det blitt slik? Hvorfor skal kvinner vre de som gjr det til en selvflge? Dette gjelder ogs ting som menn er ment til gjre. Bilreperasjoner, skruving. De skal ha skryt. VI skal oppfre oss som at vi ikke hadde klart oss uten dem. Hvor kommer denne tradisjonen fra?

Hos oss er det litt rare tilstander. Samboen tar for seg alt som har med data, og all elektronikk. Der har jeg ingenting jeg skulle ha sagt. Resten er mitt bord. MEN. Han er ekstremt pirkete, noe som antageligvis kommer av at vi begge er fdt i jomfruen, og har hvert vrt sinnsyke system.

Men tilbake til saken her. Hvordan har det blitt snn at rollene er s viktig. Og hvorfor har det blitt snn at hvis vi skal gjre til som ikke tilhrer vr "rolle" m vi f anerkjennelse og skryt opp i skyene for dette? For jenter handler denne debatten ofte om at menn er pingler, ikke gjr noe hjemme og absolutt m f skryt nr de gjr noe. Men egentlig handler debatten om kjnnsroller. Nr vi gjr noe som reglene sier vi ikke m, skal vi bli premiert da?

Til toppen av Norge. Eller. Nesten.

Dagen var tirsdag 13. juli, og det skulle bli min dag. I dag skulle jeg f min seier.

Siden mars har jeg slitt med kneet mitt. Legetimer, MR, fysioterapi og en god del penger rett ut vinduet. Diagnoser har flydd, men til slutt landet de p menisk. Etter 1,5 mnd med fysioterapi begynte beinet bli bra. Dette ville jeg feire, og bestemte meg for ta med meg min gode venninne Sigrid p fjelltur. Og da ble valget Galdhpiggen.

Ja, n tenker du ditt. Jeg er klin grn. Eller bare dum. Jeg fikk friskmeldingen min 5 dager fr vi dro. Det er i utgangspunktet idioti dra p Norges hyeste fjell med en gang. Men for meg skulle dette bli beviset p at jeg kunne og at jeg var frisk nok.

Kl. 07.10 startet vi turen fra Heidal, der vi sov over, og opp p fjellet. Sekken var full av sjokolade, vann og tur-barer. Og grsdagens bikini fra Hovedya i Oslo var byttet ut med ullunderty, regnbukse, og tre pakker gnagsrplaster.Vi hadde maks uflaks med vret, og fikk regn og vind.

Turen opp til Juvasshytta i bil gikk fint, og var preget av regn, oppholdsvr, kyr p veien, sauer, grnne elver, og mange kirker. Siste biten var 1,5 mil med trollstige. Takk og lov at vi kjrte der for si det snn. Oppoverbakke etter oppoverbakke, der vi kun s tre meter foran oss, VELDIG TKE ,og ble livredd hver gang veien forsvant foran oss, fordi det var en 160 grader sving. Men vi kom opp. Og var klar til kamp.

Men frst mtte jeg ha sko. Jeg skulle f leie sko der, men en liten kommunikasjons-svikt frte til at jeg sto i et kvarter i regn og vind, og ventet p at skobutikken skulle pne, men den skulle vre stengt den dagen, og ingen hadde sagt ifra at jeg skulle leie sko. S Sigrid sto lenge og ventet sammen med laget vi skulle g med. Men sko fikk jeg og vi startet turen.

Frste 25 minuttene gikk igjennom en steinrys. Jeg fatter ikke hvorfor det er s mye stein der?? Det gikk greit, men jeg kjente det i litt i kneet. S kom vi til en litt brattere del med gammel sn. Da snakker vi tykke krystaller, slapsete sn som er vanskelig g i, fordi man glir. Og her. Her fikk lille meg problemer. Plutselig havnet jeg bak bde hunden i gruppa, og mannen p godt over femti. Kondisen var jo heller ikke suveren etter tre mneder uten kunne trene beina, derfor ingen kondis-trening.

S pusten gikk tungt, og beina gikk enda tungere i den forbannende snen. P enden av snhelvettet, ser jeg Sigrid st og vente p meg. Like blid. Sakte, men sikkert fr jeg presset beina opp mot barflekken, i god tro om at n, n m det da g bedre, for jeg s ikke mer sn de neste 100-200 meterne.

Men da kommer vi til ei ny steinrys. Med enda strre steiner. Jippi. Og her skulle vi ha pause. Eller. De andre skulle ha pause mens de ventet p meg, rettere sagt.

Mens jeg presset meg opp det som s ut som 100 meter opp til gruppen, som egentlig var bare 10 meter eller noe, fikk jeg tenkt. Skal jeg fortsette her. Har ikke supervondt i beinet, og klarer sikkert og g en halvtime eller mer til. Men klarer jeg n toppen.
I bunnen hadde vr kjre reiseleder, som jeg sterkt vurderer sende klage p, for det er faktisk lov smile, gitt beskjed at nr vi kom til Styggebreen, eller Styggebrn, som de kalte det, hvis vi valgte fortsette, ble vi med helt til topps. Derifra fikk vi ikke lov til snu. Jeg regner meg fram til at vi er nok ikke langt fra breen. Jeg ser p Sigrid og ser at hun ikke er utslitt eller nesten varm engang. Her har jeg dratt med henne opp hit, og s klarer jeg ikke holde tritt??

Det tok litt diskutering for Sigrid bestemte at hun skulle ta sjefsavgjrelsen om vr videre tur. Hun gikk bort til lederen og ba dem fortsette uten oss. Jeg vet ikke hva som var verst akkurat da. Det at jeg hadde vondt, var sliten, eller det se en 50 r gammel mann med hund p slep g ifra meg.

S vi tuslet nedover, og tok en alternativ vei, bare for f sett litt p isbreen like borti veien.

Og ca 5 meter ned bakken vi akkurat hadde gtt opp, merket jeg at uansett om jeg hadde kommet meg opp, pest meg til toppen, kanskje dratt etter den stakkars hunden, hadde jeg nok hatt store problemer med nedturen. For her sier kneet virkelig ifra. Og det er lettere g herifra og ned, enn fra toppen om et par timer.

Turen ned bruker jeg p reflektering og irritering over meg selv, men p et punkt gr det opp for meg at jeg har ikke gitt opp, JEG ville opp, KNEET mitt har gitt opp. Og uten kneet, fr jeg litt problemer meg komme meg noe sted. Og jeg er faktisk VELDIG glad for at det var overskyet, regn og vind, for hadde jeg sett toppen, hadde jeg fortsatt. Men regnet og vinden gjorde det ogs vanskeligere. Og hadde kanskje kommet lenger i fint vr.

P tur tilbake til Juvasshytta og bilen passerer vi breer og vann, og fr mange fine bilder. Tilbake i hytta snakker vi med den herlige, svenske damen som jobber der, og jeg anbefaler henne til alle, for et menneske. Og hun ppeker noe jeg faktisk ikke har tenkt p. Galdhpiggen skal ikke noe sted. Den er nok mest sannsynlig her neste gang ogs.

Men jeg var hyere enn jeg noen gang har vrt fr, og vi passerte vel 1900 meter eller noe fr vi snudde tror jeg. Det er HYT NOK.

S n er planen min endret. N VET jeg at kneet ikke er bra enn. N vet jeg at det er mye mer jobb p kneet fr jeg er klar til toppen av Norge. Som Miley sier: There?s always gonna be another mountain.

Turen hjem fra Gudbrandsdalen ble brukt p turistlivet. Mange stopp, mange bilder og mye moro. De bildene kommer senere. Men her kommer et fra den delen av Galdhpiggen jeg fikk oppleve.




I?ll be back.

 

Utstyret er ALLTID viktig

Dagen idag ble brukt p Kontraskjret og fotballkamp. Resultatet var vel ikke akkurat lykkelig, men vret var bra. :)

Ga meg muligheten til teste ut min nye linse og filtret.


Zooom. Det er litt moro ha mer zoom enn fr. Det beste var at hvis samboen ba meg sjekke hva teltet var til for, kunne jeg bruke kamera for finne ut det.
BIldet til venstre er nr England scorer sitt andre ml. Eller. Det som ble annullert.





Jeg ELSKER polariseringfiltret tror jeg. Men jeg sliter litt med at jeg snurrer meg ut av polariseringen. Men her var en kjekk mte sjekke det p. Jeg zooma inn mot teltet og hvis jeg s tven var p, var den p.






Her mistenker jeg at lukkertiden var feil i tillegg, for dette var en dramatisk forandring, synes jeg.
Og det m nevnes. Jeg var urolig for de folkene der oppe.

Miss Papparazzi

Har endelig gjort det jeg har planlagt i snart et r, og oppdatert linsen p speilrefleksen min. Har gtt med standardlinsen litt for lenge. Elkjp hadde tilbud p Sigma 18-200 og da var det ikke noe tenke p engang. I tillegg fikk jeg et polariseringsfilter til nedsatt pris. (fordi jeg kranglet p prisen. Jeg hadde sett p prisen p Lefdal jeg:P ) For begge ble det 2300, og det er ingen pris n til dags for en sigma-linse. :)
N har jeg da brukt noen timer p forst hvordan jeg skulle f filtret til fungere, men det gikk til slutt.



N skal jeg ut og vre papparazzi tror jeg. M nyte at jeg endelig kan zoome litt igjen ;)

Blogger sier du?

Det har gtt halvannet r siden jeg var p foredrag med Helge grim (redakr i Journalisten) og han ba oss starte med blogging. N m jeg vel starte da.

Wish me luck.

Torill

, Lrenskog

Journalist, flymat-kokke-vikar, kakebaker og hobbymenneske. Har litt for mye gjre og alt for lite tid

hits