oktober 2010

Kakebaking

Den dagen jeg flyttet til Trondheim, hadde min kjre Sigrid bursdag. Det mtte feires med en kake..:)





Bursdagsbarnet var VEEELDIG fornyd...

n stikker jeg til halloweenparty med ny kake og supert kortyme

salatbarheaven

For fortelle litt om min nye arbeidsplass. Jeg er praktikant hos Adressa.no, nettavisen til Adresseavisen.

Her sitter jeg hver dag og hper p branner, trippeldrap og andre spennende ting som kan gjre hverdagen utrolig. Forelpig har det ikke skjedd mye oppsiktsvekkende, men det har da blitt skutt et par bjrner, og har ftt terget p meg noen lesere.

Men over til saken.

I kantinen p denne utmerkede arbeidsplassen har de salatbar. En suveren salatbar. Den er egentlig ikke s stor, men den er billig, og den har et herlig utvalg.
Her bytter de utvalget nesten hver dag, og det gjr at salaten aldri blir lik. Spennende.

I dag for eksempel ble det rucola, ost, skinke, penne, coscos, mais, champinong og tomat. Mmm.

Det er s greit, fordi jeg vet aldri hva de har, og blir like overrasket hver gang. Og jeg fr testet meg selv i prve nye ting.

Elsker rett og slett dette tilbudet.

For salaten og to brdskiver betalte jeg den nette sum av 25 kr. (er strre enn den ser ut)

For denne summen tror jeg ikke du fr to brdskiver engang p kantinen hos HIO.



Trondheim by night













Elsker denne byen,... Nesten like mye som Oslo

snn gr no tia....

Okei.
Det har vrt 10 lange dager etter at jeg flyttet til Trondheim.
Det frste som skjedde var at jeg oppdaget at jeg ikke hadde internett. Jeg fikk meg bosted to dager fr jeg skulle reise, s det var liksom ikke frsteprioritet.

N er endelig det mobile bredbndet oppe og gr.

Kort info om hva jeg da bedriver dagene med.

Jeg bor hos en 71 r gammel dame, Kari. Som da er kusinen til min samboers bestemor. (I know, innviklet).

Her har jeg et passe stort rom og fri tilgang. Betaler ikke noe leie, bare min egen mat.

Ellers har jeg da startet p praksis i Adresseavisen. Nrmere bestemt p nett: Adressa.no

Her er jeg hver dag og stresser, ikke stresser, stresser, slapper av. Det er litt forvirrende forelpig men det kommer seg nok etter hvert.

P kvelden blir det mye venner, og litt sosialisering med husmoren. Det er liksom det hun krever. At jeg sitter sammen med henne og strikker. :P:P

Har tatt noen freshe bilder i nromrdet, som jeg skal legge ut litt etter hvert. Og har en del gode historier fortelle fra livet som praksis-journalist.

Men n kaller verden igjen.

Den blinde byen

I r har jeg femrsjubileum som stlending.

Nr man bor i Osloomrdet, og drar til byen fra tid til annen, er det enkelte ting man lrer seg. Blandt annet ikke se andre mennesker. Det kryr av tiggere, selger, reklameutdelere.




Etter en stund lrer man seg ikke se andre mennesker man mter p veien. P tirsdag gikk dette mot meg. Jeg var lett stresset, p vei til skolen for motta eksamensoppgaven, og raste bortover som vanlig.
P vei til trikken ser jeg en mann i sidesynet som ser p meg og snakker til meg. Jeg ignorerer han frst, men hodet tenker av seg selv og plutselig tenker jeg at han s ikke ut som en selger eller tigger, s jeg snur meg, og spr hva han sa.
Han ser p meg, forvirret og uskyldig.




"Exuse me, do you know where Thon Hotel is?"

Med konen stikkende fram bak seg og to store kofferter str de der, litt desperat og spr meg om veien til hotellet. Plutselig blir jeg lei meg. Her str jeg og forhndsdmmer denne mannen. Jeg ser meg rundt og oppdager at jeg overhode ikke husker hvor Thon Hotel er.
Tenker, titter p de hotellene jeg faktisk ser.
Aner ikke.
Og m bare si dette. Beklager, jeg aner ikke.
Og nsker dem lykke til og gr. Skynder meg til trikken.




Ombord p trikken gr det opp for meg. De kommer ikke til f hjelp p en god stund. Det passerer ca hundre mennesker i minuttet akkurat der de str. Men ingen stopper. Vi stopper ikke lenger. jeg lurte p hva jeg kunne ha gjort. Jeg kunne ha henvist dem til trafikkanten. der hadde de ftt hjelp. Jeg kunne ha ringt 1881. Fulgt dem. Det er mye jeg kunne ha gjort.
Og nr jeg kom p skolen og oppdaget at jeg hadde ikke trengt komme fr en halvtime senere, da ble jeg iallefall skuffet. Jeg kunne ha gjort mer. Jeg ble sittende tenke p hvor lang tid det tok fr de fikk hjelp.

I Oslo er det ikke lett vite.

Oslo er en by der ingen bryr seg. Vi er omgitt av selgere, tiggere, narkomane og prostituerte. Derfor lrer folk seg ignorere hverandre. Vi raser forbi i et sabla tempo? Og nr det skjer noe, er det ingen som ser det. Vi er blitt blinde?

(Dette innlegget startet jeg p fr jeg dro til Trondheim, men ble ikke ferdig fr i dag.. Shame on me. Tenkte starte opp med unnskyldningene i morgen)

Pac-man

For et halvt rs tid siden lovet jeg en av mine kollegaer lage Suksessterte fr jeg sluttet. Det rakk jeg aldri. S jeg bestemte meg for lage en fr jeg reiste nordover.

Men det skal sies. Jeg er veldig glad i denne kaken selv, men den er ikke akkurat slankevennlig. Og jeg vil ikke lage en hel kake til meg selv, og kan ikke g rundt og gi bort halve kaker. S jeg fikk en ide. Skjrer av et stykke til meg selv, og lager en pac-man.

En fin unnskyldning for en ufullstendig kake.

Ble ikke s grnt mener jeg.



Mtte sette p to klatter sjokolade for fremheve at det er Pac-man..

Han ble veldig fornyd og spiste halve kaken ilpet av en halvtime.

redd for leve

Fikk et lite tips til tema fra min kusine. Og det var noe jeg ikke har tenkt p i det siste, men som jeg ellers irriterer meg litt over.

Frykt.

Noen eksempler frst.

I et intervju med to gutter som har vrt i afganistan som soldater, spurte en av mine medstudenter om de ikke s p faren som FOR stor, om det var verd risikoen vre der nede i krig. Da svarte den ene.
"Du har folk p Lillestrm som pendler inn til Oslo sentrum hver dag fordi det er der jobben deres ligger. Hvis vedkommende da dr i en bilulykke p vei mellom Lillestrm og Oslo sentrum, som det er forholdsvis mye strre sjanse for enn det er d i Afghanistan, var det verdt det?"

Et annet eksempel.

En mor p bowling som ikke vil la hennes lille snn g alene ut i bilen for legge parkerinslappen i ruta, han fr ikke lov til g alene inn i spillehallen mens de spiller. (Damen var redd for kidnapping). MEN la den lille gutten lpe ut p banen for hente kula han mista, jo det er greit. Da mtte jeg si ifra om at hadde guttungen gtt helt fram til kjeglene, hadde han faktisk ddd. En mange tonn tung maskin kjenner ikke forskjell p kjegle, ball eller gutt. Den gjr det samme uansett. skubber vekk kjeglene, og sender ned det tunge dekket med ti nye kjegler. Folk har ddd der, og det farlig, iallefall nr man ikke vet hva man skal gjre.

Jeg kan komme p titalls skrekkscenarioer for disse to barna. Men de ler jo....


Vi mennesker er redde for alt.

Vi er redde for at flyet skal krasje, derfor tar vi istedenfor BIL samme strekningen. Der ddeligheten faktisk er mye strre. Vi er livredde for hai, derfor bader vi aldri p ferie, men har ingen problemer med bading i norge, der du kan sette deg fast i tanget og drukne. Skal ikke hoppe i strikk, men tar gjerne timeslange fjellturer bde til fots og til ski. Her er farene mange.Man kan falle, min bestemor gjorde det en gang, midt ute i demarka. Kom seg knapt opp igjen. I myrer i Trndelag er det myrhull, der man lett kan falle en meter eller to ned og bli sittende fast. Man kan bli tatt av ras. Og ikke minst, fritt-vilt monstret.

Her er det et paradoks. Det er nemlig slik her i Norge, og kanskje verden generelt, at det rder forskjellige meninger om hva som er farlig og ikke. Enkelte mennesker glemmer at alt her i livet er farlig. Noen tror at det vi gjr til vanlig ikke medfrer noen risiko.

Nils Aas dde da han falt ned en trapp. (Kjent Trndersk kunstner).Mennesker dr hvert r av sette mat i halsen.

S har du de barna i Rana som blir sett p som farlige, fordi de sitter i veien og venter p biler. Selvflgelig er dette farlig, men forelpig har det dd flere barn av bli pkjrt i et gangoverfelt i dagslys.

Hva er vi egentlig redde for?

Skal vi ha fareskilt p alt?


Som jeg har hrt mange ganger:" Livet er det mest ddelige i verden. Ingen har overlevd".

Hvis vi skal g rundt hver dag og vre redde for d, glemmer vi leve.

Jeg tar risikoer hver eneste dag. Og det m jeg leve med. Jeg gr ifra tven p nr jeg gr p do. Jeg tar toget til skole. Krysser veien der det ikke er gangfelt(jeg har ikke noe valg, det er eneste vei til toget), jeg spiser ting jeg vet kan drepe meg, jeg har pcen i fanget (brannskader), jeg bruker sko med lisser, jeg gr med kamera rundt halsen, jeg har trapp i oppgangen til leiligheten. jeg gr med sokker inne selv om jeg har stuebord(kan ski og sl hodet i bordet). Det finnes farer overalt.

Men skal vi slutte leve?

Siste fridag

Idag er siste fridag p en god stund fler jeg. eller. var. N er det jo en ny dag. :)

S min siste fridag p en stund er over.

N blir det lange dager, og mye holde fingrene i.

Mandag er siste dag fr eksamen, og den dagen skal brukes til gjre klart den ene oppgaven jeg skal levere til eksamen. I tillegg skal jeg innom min tidligere arbeidsplass for levere en Pacman Kake. (bilde kommer litt senere). Og resten av kvelden gr med til lesing til eksamen.

Tirsdag starter eksamen, og derifra blir det nok veldig mye av akkurat det.

I tillegg denne uken m jeg pakke, lrdag morgen reiser jeg oppover til Trondheim der jeg mandag 18. Okt starter i Adresseavisa. Det blir spennende, nytt, skummelt, og moro. Men det krever pakking. Jeg skal tross alt vre borte i over 2 mneder, ut dette ret, det betyr at jeg m ha med meg en god del saker. Jeg skal i tillegg drive med julegaver mens jeg er der, s jeg m ha med alt utstyret mitt.

Jeg skal ogs bake en kake til denne uka, lurer p hvordan det skal g.

Ellers leter jeg fredeles etter sted bo mens jeg er i Trondheim. Det har jeg enn ikke funnet. Forelpig frykter jeg at det blir et par netter i bilen fr jeg finner noe der oppe, men det tar jeg som det kommer. har tross alt med meg dyne uansett. Er tross alt trnder, og tykkhudet.

Lrdag reiser jeg som sagt oppover, og det frste som skjer da, er at min gode venninne Sigrid har bursdag, og det blir straka veien dit. Det blir sikkert en fuktig natt. Sndagen skal brukes til finne fram i denne byen, slik at jeg vet hva jeg driver med. Greit ha det i orden.

Ellers skal jeg prve bruke litt tid p min kjre denne uken. Skal jo tross alt vre borte fra han en stund. Og s skulle jeg ha lagd ferdig flere gaver, s jeg slipper tenke p det. Fikk lagd noen i dag mens jeg snakket med lilesss p Skype... Eller..Mikken var jo herpa, s hun snakket, jeg nikket.

N m jeg nok legge meg, blir ny lang dag i morgen. Tenker egentlig at det er godt at jeg ikke er bowlingmedarbeider lenger. Hva hadde jeg hatt tid til da???

Nattinatt

Vampyrer, riddere og leiemordere

Det er blitt et tydelig skille i det siste om hva gutter liker og jenter liker. Og det er ikke slik man skulle tro. Jenter liker ikke lenger sminke, shopping, rosa greier og lignende. Legally Blonde er ikke lenger favoritter. Gutter liker ikke bare sport og biler.

Jeg tenker p spill og filmverden.

Da gubben kom hjem med nok et spill i gr begynte jeg tenke. Jeg har aldri tenkt over hva slags spill vi har. For det meste gr ret med til Fifa, og nedtelling til ny fifa. Men de siste rene har blitt fylt med merkelige spill. Spill som Assasins Creed, Ninja Gaiden, Stronghold.

Nr man ser p topplistene for spill er det tydelig at denne typen spill fenger guttene. Hva er det med disse spillene som fenger snn?

Jeg blir ofte sittende se p nr samboeren spiller, og det virker som ?den ensomme krigeren? er et tydelig virkemiddel i disse spillene. Det siste, som kom i hus denne uken, Castlewania, er en ensom rytter, nesten en ridder, som jakter p varulver og lignende skapninger, i midevil setting.

Og dette er blitt populrt. Assasins Creed, som foregr for mange hundre r siden i italia og israel, der du dreper folk s stille som mulig, og p en mte er en hvit ridder ved enkelte anledinger.

Og det er jo en kjensgjerning at jenter skal nske seg en hvit ridder. Snn sett vil jeg jo forst at guttene sitter med kontrollen i hnden og fantaserer. Men problem nr 1 er at det ikke finnes damer som blir sjarmert i spillet. Man skulle tro at det kom en brystfager dame lpende i armene p disse. No way, Jose. Dette er en veldig ensom mann. I Castlewania er det for s vidt en tapt kjrlighet med i spillet.

Problem nr 2. Jenter i dag vil ikke lenger ha riddere p en hvit hest. For jenter i dag vil ha vampyrer. Dette har jeg for s vidt snakket om fr s jeg skal vre kjapp.
Jenter i dag drmmer om en snill vampyr med et ddt hjerte som de kan forme til sin egen.

S hvorfor er det da slik at guttene prver vre riddere?

Ble ingen bilder idag desverre... fr redigere etterhvert..

N m jeg bare avslutte for det str en utlmodig herremann og ser p meg, som i dag skal formatere min kjre data. Gleder meg. Have a good one.

Jakten p elgen

Jeg har vrt journaliststudent i snart to r, og jobbet som journalist tilsammen i fem r, snn omtrent. Jeg har ftt prvd mye rart, og mtt mange rare mennesker.

Men det mest spennende jeg har vrt med p, m vre Elgjakt.

f g igennom skogen, lytte etter elg, se etter elg, finne spor i myra. trkke frem og tilbake igjennom ulent terreng. Ikke flge stien, flge instinktet.
Sitte p post, stirre ut i luften, frem og tilbake over en langstrakt slette, vente p at kongen skal komme ut. Lytte etter sm knekk i skogen. Se etter den minste bevegelse.
Slaktingen etterp, der det oser av testosteron, grove stemmer, blod og r styrke.

Det er noe spesielt med vre med der ute.
Saken skulle handle om gutter som ble menn. De var forsvidt ganske menn hele turen. Da vi startet om morgenen i bakerhuset der alle mttes, kunne jeg kjenne testosteronet og adrenalinet som l tykt under taket.
Jeg lrte utrolig mye nytt den dagen jeg var ute i skogen. Jeg lrte at sti, det er for pyser. At det har ikke noe si hvor stor elgen er, men at det ikke er ei 2 r gammel ku.
hre disse mennene snakke, for det frste snakker de s bredt at jeg har problemer med skjnne det. Og jeg er fra namsos. Og sjarongen. Alt de sier. alt de diskuterer nr de sitter i det lille bakehuset.

Jeg lrte ogs at det ta bilder av slakting, er en utfordring. Men jeg tror jeg klarte meg ganske bra. Det handler om vre kreativ.

Her er noe av det fine jeg fikk se...






Dette er et elgspor... fikk jeg beskjed om...


















skolehsten

Da var jeg ferdig med den siste oppgaven for dette semesteret. Da er det eksamen neste uke fr det blir praksis.

Jeg har lrt mye i hst, og ble kjempeglad da jeg hrte vi skulle ha om Feature i hst. Fordi jeg er veldig glad i feature.

I mine fire oppgaver har jeg mtt mange spennende mennsker. Den frste saken var om bingo, og den var jeg s som s fornyd med.Deretter hadde jeg en petit om kollektivtraffikk i Oslo.Legger ut den senere.

S startet de virkelig gode sakene. I portrettet fikk jeg mte Marthe Mirakela. En utrolig sterk ung dame som jeg ser veldig opp til. Saken om henne finner du her.Marthe har kreft og kjemper for overleve.

herlig dame.

Der var jeg faktisk veldig heldig. Ei jente i klassen min som hadde TV hadde ogs portrett med en kreftpasient. 3 dager etter innleveringen dde han. Tunge greier. Her finner du bloggen hennes,og hennes reportasje on LSK Unified. Der str det ogs mye om kreftpasienten hun intervjuet.

Den siste saken var en reportasje, og da stakk jeg en tur p elgjakt. Skal skrive mer om hvordan det var etterhvert. Men jeg koste meg, og lrte mye nytt av smguttene.

Her finner du saken om gutter som blir menn. Den likte jeg veldig godt, faktisk. Ble fornyd og greier. Hehe..

Dette er jakt p hyt niv skal jeg si deg.

Ellers er det noen dager fri fra skolen for lese til eksamen. Det m jeg da f til. Kanskje jeg fr blogget litt ogs.. hm..

frste forsk som kakedesigner

Okei, jeg har en lang vei g fr jeg er kakedesigner. Men det virker spennende, og jeg elsker jo bake fra fr, s hvorfor ikke ta det et steg lenger.

S da jeg skulle ha min siste jobb p bowlingen bestemte jeg meg for prve meg p en bowlingkake...

Jeg hadde store planer, men da jeg sto der og svetten rant siste dagen, gikk jeg tom for tid. Jeg brukte nesten en time for f lokket p den fordmte kaka. Men andre ble fornyde. og det var fin trening.


Figuren som skulle vre meg.


Den doble sjokoladekaken


Endelig ftt p lokken og figurene. Skulle ha noen striper her, men gikk tom for tid


Kjeglene ble jeg fornyd med faktisk


bowlingkula og...


La bilder av bowlingen og de ansatte rundt, som en ekstra tuch..

Synes dama ble bra, litt liten kanskje...






Farvel

Fem r p Metro Bowling er over, og jeg skal ut i verden igjen.

Fem r med motgang, medgang, problemer og lsninger. Jeg har kost meg og kommer til savne det stedet jeg har bodd de siste fem rene. For det er det jeg har gjort der. Bodd. Det har vrt mer enn en jobb, det har vrt et hjem og en livsstil. Nr jeg gikk ut dren som ansatt for siste gang p torsdag, hadde jeg en klump i halsen, men samtidig var det 20 kg som forduftet av skuldrene. For endelig har jeg tid.

tid til rekke leve, tid til puste mellom skole, jobb, svn, skole jobb...
Men jeg kommer til savne stedet. menneskene. Kundene.

Min siste dag var fylt med glede og sorg. Bilder av kaken kommer i morgen.
fikk blomster fra Pensjonistforeningen, fra Flytoget.guttene mine som vistnok kommer til savne meg. Og gave fra de ansatte.... Again, bilder i morgen:)

en liten bildekavalkade er p sin plass.


Ida og Cecilie. Starten p inntoget til The Blonde Mafia


Tom og Siri. To gamle ringrever i konsernet


Store deler av staben p Fridays..


Ida, Carina og Tom. Carina er den nyeste i Blonde Mafia... og en av de jeg vil savne mest...






P Metro blir de ansatte tatt godt vare p...




FRK Partypooper:)




Hovedmedlemmet i Blonde Mafia





En gang i tiden var Vinen det beste med juleborde. Fr Blonde Mafia, som du ser


Masasje er en del av tilbudet vi fr..









S noen mer poetiske bilder fra tiden som kunstfotograf.. Eller kjedesegpjobb-fotograf...





















Slik det s ut da jeg startet her:






Farvel...

, Lrenskog

Journalist, flymat-kokke-vikar, kakebaker og hobbymenneske. Har litt for mye gjre og alt for lite tid

hits