september 2010

stillhet

som hos de fleste andre i bloggverden har det vært stille hos meg i det siste. Mye av dette skyldes da mye jobb, mye skole og reportasje om Elgjakt i Trøndelag. phu.

Det kommer en sak om den elgjakta etterhvert, når jeg finner pusterom. Skal også få ferdig bowlingkaken min i morgen, og kommer noen bilder av den.

 

Idag er det ikke mye. Bare disse bildene som jeg tok en tidlig trøndermorgen, akkurat idet skodden steg opp, og jeg var på vei hjem fra et møte med elgjegere.

 


Fra veien mellom Skage og Namsos tidlig søndag morgen. ser skodden nærmer seg innigjennom der.


Mye fint i hagen til mamma når den første frosten og rimen kommer.

Tap



Oslo by night

Det er noe spesielt med høsten. Når det blir mørkt om kvelden, og lysene i byen blir tydelige.
















Keeperforbannelsen.

Diskusjonen om Norske keepere slutter aldri.
Denne uken havnet nåværende landslagskeeper Jon Knudsen i fokus. Jon Knudsen tok over rollen etter Rune A. Jarlstein. Før Jarlstein var det Håkon Oppdal. Før han var det Thomas Myhre Det har blitt en staffettpinne som går fra talent til talent.

Eller. Fra tabbekeeper til tabbekeeper. For det er slik det har blitt.

Keeperne i Norge er kanskje ikke kjent for å være ugjennomtrengelige. Heller er de kjent for å slippe inn mål.
Keeperne i Norge er flinke. Selvfølgelig er de det. Av og til ser det ut som Oliver Kahn, eller Petr Chec som plutselig dukker opp på norsk gress. Og disse suverene redningene har gjort dem til storheter. Og ikke lenge etter kommer landslaget og banker på døren.


Slik er drømmekeeperen.

 

Da er man stor. Man blir sett på som den beste i Norge.

Og det er her noe skjer og problemene kommer snikende.

Fra det tidspunktet man blir landslagskeeper er man i søkelyset som aldri før. Nå slipper man ikke unna. Landets stolthet står i sentrum.

Og det er da ting begynner å gå nedover.
De siste årene har det liksom vært en vane at den norske landslagskeeperen skal tabbe seg ut fra tid til annen. ?Nok et tabbemål? ?Tabbekeeperen?. Når vi sier den norske tabbekeeperen, er det ikke bare en person lenger. Det er en rolle.


Dette er det vi får.

Ifølge min samboer har vi ikke hatt en virkelig god keeper siden Thorsvedt og Olsen. Har vi virkelig ikke hatt en solid keeper siden 90-tallet? Eller er det håret som er problemet??
Bør Norske landslagskeepere barbere hodet, for å bi gode?

Er det en forbannelse over jobben som Norsk Landslagskeeper? Er det slik at med en gang man får jobben, mister man grepet. På ballen?

Er det press? Eller blir de dårligere av å være landets representant i buret?

 

fly away

Mye fint man kan se i Spikersuppa






Med boken under armen..

I helgen var det Bokfestival i Oslo. Med andre ord. Torill på bytur.
Nå ble ikke byturen helt som jeg hadde tenkt, med skjelving, sult, og lett angst, men jeg fikk da med meg ett og annet.

Jeg filmet mye som kanskje kommer etterhvert. Men her er iallefall litt av det jeg fikk oppleve.


Boksignering med de to store. :D



Samtale mellom Drillo, Eggen og Dag Solstad om fotball. Veldig spennende.


MASSE folk. Dette er HALVE gaten.


Mange samlet seg for å høre Snåsakailn (aka Snåsamannen) og Margit Sandemo. Så vidt jeg så var det der det var mest folk. Det var MANGE.

 

Fikk mye fin info i helgen, og fikk se utrolig mye spennende. Det triste var bare at Lars Saabye Christensen var sykmeldt og hadde meldt avbud. :(:(:( Så fikk ikke møtt mitt store idol denne gangen heller...

 

Tilbake til barndommen

Her brukte jeg min barndom. På hytta på Statland. Og å komme tilbake dit mange år etterpå, da ser jeg ting med et helt annet lys.








Kunst overalt

Jeg elsker å finne små ting å ta bilde av. Jeg finner motiver i de merkeligste ting. Her er noen.










VELDIG eksotisk.

I går var jeg innom Mega med planer om litt befruktning.
Og der har de fått inn mye eksotisk frukt. Jeg fikk så veldig lyst til å prøve Pithahaya. Den Knall rosa rare frukten. Jeg husket ikke helt hvordan den smakte og ville prøve igjen.




Brukte for så vidt ganske lang tid for å få betalt for min lille frukt, fordi damen i kassen skjønte ikke hva det var. Endte med at jeg lente meg langt over henne for å peke på bildet av den rosa frukten.

Og da hun endelig slo inn ble jeg paff. Eller, merket det for så vidt ikke før jeg hadde tastet koden min, fått godkjent og hun kommenterte at det var dyr frukt. Jeg tittet på lappen jeg fikk, og jo da. Det var en veldig dyr frukt.

Med en kilospris på svimlende 199,- kostet den ille rosa frukten 65 kr. 65 KRONER!! FOR EN FRUKT.

Greit at ting skal være eksotisk, men SÅ eksotisk er den fanden meg ikke. Jeg hadde allerede betalt og gadd ikke starte en krangel. Tenkte jeg skulle smake om den var verd det.
Mine damer og herrer, det er den altså ikke. Den er knapt verd 20 kr. Vassen og rar.Utseende er det eneste som er tøft. Men jeg vil ikke kjøpe frukt for utseende hver gang heller.

Men plutselig skjønner jeg hvorfor dessertene er så dyre på fine restauranter. Det er ofte dekorert med Pithahaya.

Jeg kan med sikkerhet si at jeg kjøper ikke den flere ganger. Selv om den ser kjempetøff ut.
Knæsj frukt. Men IKKE verd prisen

 

HPV = Ja til sex?

 

Det store mediablusset for tiden er HVP vaksinen.

70 % av jenter på 13 år har vist tatt denne sprøyten.  Men det reiser seg store spørsmål rund denne vaksinen, og bivirkningene den har. Og ikke minst det at den gis til unge jenter. For er her greia. Denne sprøyten beskytter mot to ting. Livmorhalskreft, og Kjønnsvorter av alle ting.

Det er blitt en slags greie at hvis du får ta denne vaksinen er det grønt lys i sengehalmen. Hvorfor?

Jo. Fordi den beskytter mot kjønnsvorter, og fordi livmorhalskreft ikke oppstår hos jomfruer. Det er bevist at kvinner som har mange partnere og ikke bruker kondom får livmorhalskreft.
(Bare så det er sagt så er det også slik at 90 % av de som dør i bilulykker har spist tomater iløpet av livet)

Dette HPV- viruset kan man faktisk ha også uten å ha hatt kjønnsvorter, og dette kan utvikle seg til livmorhalskreft. Skummelt.
Jeg har jo selv vurdert å ta denne vaksinen selv, helt siden den kom, også da fordi vi har kreft i familien. Men har etterhvert hivd tanken fra meg. Fordi det er så sinnsykt mye drama rundt den.

Men tilbake til ungjentene. Her er det da slik at det er foreldrene som bestemmer om barna skal få ta denne vaksinen. Men hva er grunnen for å ta den? Joda, du er jo da sikret mot livmorhalskreft og kjønnsvorter.
Men blir ikke dette på en måte å si som forelder, at nå kan du bare sette i gang. Nå er du voksen nok? Jeg ville ikke gitt den til min datter (hvis jeg hadde hatt en ) i en alder av 13 år med den beskjeden at nå kan du bare sette i gang, for nå får du ikke kjønnsvorter.

For meg er det litt ekkel situasjon. Joda, jeg er for vaksinering mot alt som kan assosieres med kreft. Men likevel. Er det ikke litt skummelt?


Mister unge jenter sin uskyld med denne vaksinen?

Og så et annet dilemma. De bivirkningene. Hver gang det kommer en vaksine for et eller annet kommer journalistene som gribber og bare venter på det første tilfellet av en bivirkning. Spesielt hvis den er alvorlig. Og de har selvfølgelig kommet her også.

Men ingen har død, og det er visst aldri farlig før noen dør.

Skal det bli sånn at dette blir en jomfrusprøyte? De som får denne kan gjøre som de vil? Alle kommer og spør mor og far om å få ta vaksine?

 

Words that hurt

Det er utrolig lite som skal til for å glede andre mennesker. Men det skal også ganske lite til for å såre.

En god dag kan bli totalødelagt av en kommentar, eller en samtale. I dag er ikke formen helt god. Jeg har alltid vært slik at jeg tar ting til meg. Det skal ikke mye til for å såre meg. Og det vet de som kjenner meg og. Derfor er det lett å vinne en diskusjon over meg. Jeg tar ord til meg, og kan ofte bli fysisk dårlig av det.

 

 

I dag farer tankene og de siste månedene som har vært herlige, får en bismak. Alt på grunn av kommentarer. Ord.

"Jeg ser munnen hans snurpe, en liten pipe, krumbøyd, helt stille, men han snakker. Ordene spyttes mot meg, rolig, som om de skal være snille, ler han? Ordene hans legger seg på ryggen, rasper nedover søylen, en hard negl mot myk sommerhud.
øyne som stirrer i meg, ser vekk, snur seg. Ordene folder seg rundt meg, en alt for hard klem. Presser luften ut at gjellene mine. 
Tiden stopper. Jeg står fast. Ordene går på repeat mot meg. Latter i bakgrunnen duves ned, fargene forsvinner rundt meg. Han står foran meg. Stille. Snur seg vekk, mens ordene flyter utover rommet. Tillit blir til vann, legger seg rundt føttene mine, is. Jeg står i ro. Frosset fast, sokken rimet fast i betonggulv. Redsel. Jeg kan ikke løpe vekk. Han forsvinner. Jeg står alene. Ord tatovert mellom skulderbladene. Adjø. "

 




 




 

Inspirasjonen i en blinkemaskin

I CSI har de vist flere ganger hvor glad Gil Grissom er i berg-og-dal-baner.  Der legger han alt bak seg, og nyter turen, der er han seg selv. Slik har jeg det også. Men ikke i berg-og-dal-baner. De tåler jeg ikke. Men jeg er slik på tivoli.

I Trøndelag heter det "Stortekoppan". Har vel ikke helt greid å finne ut hva det heter her nede, men IKKE "Stortekoppan" i alle fall. Det heter noe sånt som ?den som går rundt, og sånne vogner som snurrer, og så kommer det en mann og snurrer deg?, eller noe sånt.

I alle fall. To the point. I den karusellen trives jeg godt. Veldig godt. Der kan jeg sitte tur etter tur og bare snurre.

Der er jeg alene, jeg storkoser meg, og alle problemene forsvinner.
Jeg får inspirasjon til å skrive, til hobbyene mine, til bilder, og jeg kommer på ting jeg har oversett. Alt dette mens jeg snurrer rundt i en blinkende boks, mens en rumener (eller hva de er) kommer og snurrer meg. Ser irritert på meg, fordi jeg helt alene opptar en hel vogn, og da gir mindre penger.

Det er ikke som det var da vi var små, og presset oss en hel gjeng jenter i en vogn, og smilte søtt til de snurregutta, så de tok i ekstra, og tok godt vare på oss. Den tiden er over.


Utsikten....

I går var det siste dagen tivoliet var på skårersletta, og jeg fikk endelig karret meg dit i åpningstiden. (De har nemlig stengt hver gang jeg skal dit). Og bare åpent når jeg passerer og ikke har tid.  Og da skyndet jeg meg opp i den fine karusellen.
De hadde for så vidt mye annet spennende der også. En spøkelsesbane. Det er sjelden vare.

Mens jeg satt der, det ble bare en tur, var alene, og skulle på jobb, kom jeg for eksempel på to ting jeg hadde glemt i saken min som skal leveres i tirsdag. Jeg kom på ting jeg skulle gjøre hjemme, skuldrene sank og jeg slappet helt av. Hadde det ikke vært for G- kreftene hadde jeg nok sovnet der tror jeg.




For meg er dette himmelsk. Det er her jeg har min muse i livet. Men det blir som regel bare en runde i året. Min samboer er ikke glad i den karusellen, og siden jeg ikke vet at tivoliet kommer før jeg kjører forbi det, er det som regel for sent å ringe noen for å få med seg. Så det ender som regel i at jeg får dratt med meg samboeren til å stå og se på at jeg tar en runde, og så sukkerspinn.




Flere som har en sånn muse?



 

Dobbeltmoral?

I dag har hjernen spinnet litt. Det startet med debatten om homofile ekteskap og dobbeltmoralen Siv Jensen har for seg om dagen. Så begynte jeg og min samboer og tenke. Og mens vi satt der og diskuterte homofile ekteskap (begge er for), kom vi til å tenke på Jan Thomas Mørch Husby. Så begynte vi å snakke om at han har tatt navnet til sin ektemann, og om deres ekteskap. Da sa samboeren min noe jeg ikke har tenkt på før. Hvorfor er det feil at Jan Thomas er gift med noen som er mye yngre. Hugh Hefner gjør ikke annet enn å henge med unge babes.

Og da slo det meg hvordan jeg har tenkt. Jeg er litt på gjerdet når det gjelder aldersforskjell. Har prøvd å være med en som var ti år eldre. Nei takk. Han var for barnslig.

Men så er det den evige debatten, alder er bare en tilstand. Som regel folk som er i et forhold med stor aldersforskjell som sier sånt.

Tilbake til Jan Thomas. Han er nå gift med unge Kristoffer. Det tok over et år før presset sluttet å male om det rare forholdet med lille Christoffer. Hvorfor? Gutten er gammel nok til å bestemme selv.


Hvorfor er dette feil...

Hvorfor blir det ikke det samme med Hugh Hefner?
Mannen er faktisk 84 år gammel. Han har hele livet levd etter en filosofi. Han skal ikke være med damer over 30. I en alder av 84, har han fremdeles nesten holdt det. Alle de søte damene som bor i sengene på The Mansion, blir kastet ut lenge før 29. til og med hans tidligere kone, som han har barn med, ble byttet ut. (unntaket er Brigdet, fra The girl next door, som fikk bo til hun var 34)


Og dette ikke?

Hvorfor er ikke dette uvanlig?

Jeg har respekt for Hefner. Han er en stor mann. Men ikke fanken om jeg hopper i de sengene der.

Har vel sånn halvveis respekt for Jan Thomas også. I alle fall for den mannen han er alene. Ikke det mediebildet som er skapt av mannen med botox.

velsignet

Ja, nå føler jeg meg velsignet.
I går feiret jeg min 24 bursdag. Vel, egentlig hadde jeg vel avlyst hele bursdagen i år, men min samboer tvang meg til å ha fri fra jobb og være hjemme.
Dagen startet ganske stressende, med at jeg sovnet av 1,5 t, måtte ta et senere tog, kom et kvarter for sent til skolen. stress. Men det gikk bra.
Deretter var jeg på skolen til tre og var hjemme ca 4. Og da startet bursdagen.
Jeg var og hentet en pakke fra kakeboksen, det tar jeg senere.

Så fikk jeg pakker. masse pakker.
Mamma hadde sendt en ekse med pakker, min kjære hadde kjøpt tre, og svigermor kom etterhvert med to.



Lommeboken jeg ønsket meg, som de var utsolgt for, men som Espen fant den dagen han skulle kjøpe gave. :)


Kaffesett fra Svigermor. Tydeligvis har jeg sagt for lenge siden at jeg synes det var fint.

Hvinte da jeg fikk den nye Saabye Christensen boken. Det blir kos

Matboks fra mamma, med spork.

Fikk roser fra min kjære, for første gang. (vi har vært sammen i fem år, så det er litt stort. Men til gjengjeld, har jeg fått fine smykker og ringer)

Etter all gaveopppakkingen ville jeg hoppe i dusjen, slik at vi kunne dra på restauranten. Men Espen maste om at jeg måtte da det med ro. Jeg begynte å ta av meg kjolen og spratt rundt i tights og singlet. Men mens jeg satt et øyeblikk på dataen forsvant Espen ut for å lete etter en avis, hevdet han. Plutselig renner det inn med folk. Venninnene mine fra tiden i Steinkjer, nå bosatt i Oslo og Lillehammer kom hoppende inn med pakker og kjærester på slep. I was stunned.
Da ble det prating og kos i et par timer, før de måtte stikke videre igjen. Det var kjempekos, og jeg hadde IKKE forventet det.
Etter det fikk jeg endelig hoppe i dusjen, og gjøre meg klar. Espen skulle ta meg med på en lokal italiensk restaurant, med ekte italienere. (sjokkerende egentlig, det finnes det jammen ikke mange av).

Klar for restaurant i ny kjole og ny lommebok. Litt sliten i blikket.

På restauranten Roma møtte vi noen kjente også. Hyggelig det. De informerte kokken om at jeg hadde bursdag. Det gjorde at når jeg bestilte dessert, fikk jeg lys på tiramisuen mi.

Utrolig fin rett å få. Og UTROLIG godt.


Kvelden skulle egentlig avsluttes med tivoli, men det stengte litt tidligere enn det vi trodde. Bummer.
Men jeg er fornøyd. fikk en herlig dag, og følte meg veldig velsignet.




Dører som åpner seg

Når en dør lukkes, åpnes en ny, sies det.
Slik er det hjemme her også.

I hele sommer har jeg prøvd å plante gulrøtter. Idag bestemte jeg meg for å sjekke stå. Sjekke om jeg hadde fått noen fine gulrøtter iløpet av året.
Dette var resultatet.



Med andre ord fail. Og sånt skjer. Men nå gidder jeg ikke å vanne dem og snakke med dem lenger. passe på de forbannede gulrøttene. Det tok en hel sommer og dette er resultatet. Nei takk. Da kjøper jeg heller på butikken.

Men. Når en hobby forsvinner kommer det en ny. Jeg har begynt med kakedesign. Eller. Har ikke kommet så langt ennå, er i lærer, drømmer, planlegger fasen.
Her om dagen laget jeg min første figur. Denne.


En liten minibowlingkjegle.

Det skal jo bli et større prosjekt etterhvert, men må jo starte et sted. :) Ble helt greit fornøyd. det er det første jeg lager.

Jeg må ha noe å holde på med hele tiden. For tiden er det mange episoder av Cakeboss, kakeblogger, og Youtube.
Gleder meg til jeg får lagd litt større finere saker.

Mitt hjerte i Danmark

Jeg er forelsket. Jeg må bare innrømme det, hodestups forelsket.
I to søstre fra Danmark.

I tugangspunktet er jeg ikke så glad i Danmark. FC København, rart språk, forferdelig melk. Men gode fornøyelsesparker.
Men det største med Danmark som får mitt hjerte til å banke fortere er Søstrene Grene.




Første gang jeg var på Søstrene Grene var ved en tilfeldighet i Stavanger. Og jeg fant så utrolig mye jeg kunne ha tenkt meg, men fikk ikke med meg så mye, siden jeg var der på reise.
To år senere gikk jeg nedover Karl Johan, (eller oppover) og da la jeg plutselig merke til at Søstrene Grene hadde kommet dit også.. Hjerte hoppet i brystet og jeg gikk inn i himmel-butikken. Det kjedelige var at det var i slutten av november og jeg var allerede ferdig med alle julegavene, for jeg fant så forferdelig mange ideer der inne.
Men etter dette har jeg vært på Grene ca 1-2 ganger i måneden. Jeg er avhengig av denne butikken.
For å fortelle litt om Søstrene Grene.
Det er en butikk som ble startet av to danske søstre, Søstrene Grene, i Danmark i 1973. Poenget med butikken var at det skulle være som et marked, med forskjellig utvalg hele tiden, og utrolig billige priser. Butikken ble Danmarks billigvare-butikk, med et utvalg av te, kaffe, typisk prisfølsomme varer. Konseptet kom fordi lokalet lå i andre etasje med en bratt trapp, slik at det ville trenges noe ekstra for å få kundene opp dit.




Nå har Grene-søstrene varer fra hele verden, og det å vandre igjennom butikken er som å vandre i en historie. Store plakater forteller hvor varene kommer fra, og hvordan søstrene fikk tak i dem.
Søstrene Grenes handler også om oppstilling og design. Måten butikken er inredet på er spesiell. Og siden inventearet endres hele tiden ser det alltid annerledes ut.
Det er både positivt og negativt. Når du kommer dit vet du aldri hva du finner. Det er alltid mye nytt der, og det er så spennende.
Det negative er at hvis du finner noe du liker, og tenker når du har kjøpt det, at dette må jeg jo har mer av. Når du kommer tilbake er det garantert tomt. :(
Men jeg koser meg med butikken.
I går var jeg der og skulle kjøpe små glasskrukker. Det hadde de ikke,men kjøpte likevel en hel del andre ting. Hehe.. Litt skummelt, for det går litt penger der.



Men det er som min venninne Sigrid sier. Det er så billig her at det nesten er latterlig.

For tiden er butikken i Karl Johan stengt, og det vites ikke når den åpnes, så denne gangen måtte jeg kjøre til Ski. Tok litt tid,men det var virkelig verdt det. Må nok dit igjen til uka. :D:D
Ski har også en egen nettside for din butikk.
www.sostrenegrene.no SKI
www.grenes.dk Konsernet



Bildene er hentet fra http://www.hegescutencoolblog.com/

Nettstudier uten avgift

 

Vi lever i internettets tid. En tid der 90 % av alt vi gjør innebærer en pc og et tastatur.

Det er ikke noe vi tenker over hele tiden, men jeg oppdaget det plutselig her om dagen. Når jeg sitter på skolen, er det lett å stikke hodet innom den digitale verden, innimellom tørrpratet. Og det er det jammen mange i klassen som gjør. Folk sitter faktisk og spiller tetris midt i forelesningen, så jeg føler meg ikke som en synder. Satt også og svippa innom Youtube, men bestemte meg for at, nei, ikke det nå.

Midt i forelesningen blir det snakk om foto. Og at vi skulle hatt et fotokurs. Da roper en av studentene. ?Det er jo bare å gå inn på youtube.? Klassen ler litt, men jeg ser flere enn jeg tenker det samme. Jo, vi kan jo bare det.

Jeg gjør jo det. Internettet er et univers. Men det kan også brukes som et universitet.

Jeg liker å vite at internett kan lære meg det jeg vil.
Jeg kan bruke Itunes til å laste ned forelesninger fra Harward University, og Yale, jeg kan lære om jus på høyeste nivå. Jeg kan lære meg journalistikk av store journalister i New York Times.
Jeg kan lære meg å spille gitar på Youtube, lære hvordan jeg skal dekorere en kake med sløyfer.
På Wikipedia kan jeg lese meg opp på kjente historiske hendelser, og sjekke hvor Lars Saabye Christensen bodde da han skrev Bly.
Jeg kan bruke IMDB, finne ut alle seriene og filmene Leonardo DiCaprio har vært med i. Selv den minste rolle.

Vi kan lære det meste på nettet. Jeg bruker det aktivt. Gløtter ofte innom Itunes U og ser om jeg finner noe spennende. Jeg driver for øyeblikket å lærer meg kakedesign på Youtube. Hvordan legge kake-lokk. Hehe.

Vi kan lære oss alt på nettet. Hva gjør denne kunnskapen med oss? Får vi noen gang nok kunnskap?
Blir det slik at Youtube gir makt?
Hva skal man med skoler, når alt ligger ute, bare et par klikk unna?

Kan man en gang i framtiden skrive på CVen at man lærte det på Youtube?

Torill søker timer

Det er onsdag kveld. Jeg har hatt nok en lang dag. Kommer rett fra sats. Skulle ha spist snart. Raser igjennom firefox og oppdaterer meg på dagen som har vært. Espen sitter ved siden av meg og lurer på om et eneste fiber i kroppen min ikke stresser. For tiden er nok svaret nei. For jeg har for mye å gjøre, og nekter å slutte med noe.

Det er 1 september. Det er ca 1 ½ måned til jeg skal ut i praksis. I Trondheim. I Adressa.no. Før det trenger jeg:

  • Et sted å bo i to måneder. Vi helst ikke bo i bilen.
  • Satsabonnement i Trondhiem, ført over fra Metro
  • Et friskt bein, dvs MYE fysioterapeut
  • En plan for hva jeg skal skrive i Adressa.no
  • En sak som skal skrives på skolen, linket dit, før jeg reiser.

Dessuten skal jeg være i Trondheim fram til jul. Det betyr at julegavene blir skyvet fram en måned. Og jeg må starte NÅ. Eller, jeg har startet, egentlig, men jeg har litt mer hastverk enn vanlig. Jada, mamma og Sigrid, dere sier vi skal lage der og, men hallo, jeg vil ha god tid.
Listen over gavene er kortere i år, men frykter den blir lengre med ukene. Men det positive er at ideene er MANGE.

Eller er det positivt. Jeg har så mange ideer til gaver, hobbyer, og diverse for tiden at jeg egentlig ikke vet hva jeg driver med. I stua har jeg for tiden to topper halvferdig med maling, glass som skal males, vaniljestenger til et lite prosjekt, og jeg hører strikkepinnene klirre i skapet, venter på å bli brukt. Jeg har 4,5 kg såpe igjen av de 5 kg jeg kjøpte. Det nydekorerte hobbyrommet skriker på meg. Jeg har en nettbutikk som skriker etter nye produkter, nye ideer, jeg er livredd for å få kunder. Jeg har et bildeprosjekt på gang i stua, som jeg husker hver kveld før jeg legger meg, men aldri ellers.
Samboen har bursdag snart, aner ikke hva han skal få, en søster som har bursdag om to dager, og gaven er halvferdig. Glemte bursdagen til stebroren min, (skylder på facebook). Min egen bursdag, der jeg egentlig skulle ha hatt selskap, men må skippe det. Det er ikke et minutt til overs en gang.


SÅNN føler jeg meg. Og savner sjukt den tiden der og.

Jeg har funnet en interesse for kakedesign. Jeg bruker tid på planlegging, innkjøping og skissering av kaker jeg vil lage. Jeg leser blogger opp, ned og i mente. Lenes blogg. Kakedesign. Kakeboksen.no. Videoer på youtube. Cakeboss på tv.

Jeg skal jobbe mye framover. Jeg har en måned igjen på Metro, og jeg er fremdeles fulltids ansatt. Det betyr at mange kvelder etter skole blir brukt der. Jeg har pensjonister og bedriftspillere jeg vil si hade til, bedriftsligaen starter snart, jeg skal passe timelistene fordi sjefen er i Malta, jeg vil ha litt kvalitetstid og si farvel til denne plassen.
Klærne i skapet blir testet hver morgen, fordi jeg ikke har tid til å vaske klær, får prøvd ut mye innerst i skapet, livredd for å gå tom for sokker. Jeg skulle ha hatt nye sko, med bedre demping til kneet mitt.

På skolen har jeg et portrett jeg skal lage, klarer ikke å bestemme meg, Tom Egeland, Lars Saabye Christensen, Chand Torsvik?????????Jeg må finne bakgrunnsstoff, ringe venner og kollegaer av disse, bestemme en vinkel.  Jeg skal skrive neste uke, det betyr; TEMPO up!
Etter det skal jeg skrive en reportasje, linke opp mot Adressa, noe som i verste fall betyr en flytur til Namsos.

Jeg er på skole nesten hver dag, her går det med ca 95 min til kollektivtrafikk. På toget skriver jeg og planlegger julegavene for i år.
På skolen, de siste dagene har vi lært hva vi bør holde oss oppdatert på. Blogger. Ja greit, jeg følger nå Frk Tennfjord,(vær så snill, si at hun er frk og ikke fru nå da) som var hos oss i går. Herlig dame. Twitter: Vgs topp 100 twitrere du bør følge tok HELT FEIL. Du bør følge redaktøren i New York Times, følge journalister fra hele verden, CNN, The Guardian. Du må bruke det ene googleverktøyet etter det andre, du bør lese disse store avisene hver dag på nettet, du må bruke delicius til å følge med alle de sidene du må holde deg oppdatert på.

Dessuten har jeg jo vært på diett de siste 2 mnd, og det tenker jeg å fortsette med. Det betyr mat hver tredje time, 3,5 liter vann om dagen, passe med treing, og fysio. Jeg må jo snart få det kneet i orden igjen.

Hjertet banker, jeg svetter, fryser, skjelver litt. Blir det med meg som med Lily på skolen. Må jeg sette opp et møte med veggen i avtaleboken??

Jeg har et hus som bør vaskes, en samboer som trenger kos, et soverom som skal være ferdig til bursdagen min (har jeg bestemt), en koffert som bør pakkes innen 1 ½ mnd. Jeg trenger timer. Noen som leier ut timer??
Eller bare har råd til hvordan jeg skal klare dette????

Fra julaften 2008. Blir det slik i år og????

, Lørenskog

Journalist, flymat-kokke-vikar, kakebaker og hobbymenneske. Har litt for mye å gjøre og alt for lite tid

hits