august 2014

Stuepiker og oppspiste ftter

Etter en fredfylt natt vknet vi opp til en bde rolig og forferdelig morgen. Bde mormora og barnebarnet var vkne i ukristelig tid. Mens mormor var p badet vknet jeg ekstra da hele sengen begynte riste i flere sekunder. I de sekundene gr tanker om bombing, tredje verdenskring, tanks utenfor vinduet og vulkanutbrudd igjennom hodet. Mormor p sin side var mye roligere, og mente det var rrene som ristet. Vi ble ikke enige, men jeg mener det var et jordskjelv. Vi sovnet til slutt igjen, og flere timer senere ( i mitt hode bare en halvtime) vknet jeg av en blid stemme som ropte good morning.. Det tok noen sekunder fr jeg skjnte at jeg mtte svare fr vedkommende kom inn. For sent. Plutselig sto det en hushjelp i soiveromsdra, perpleks og forvirret. Mens jeg prver vkne, merker jeg at mormor er borte. Hun svarte ikke denne damen, s hvor i svarte var hun? Jeg og hushjelpen kom til enighet om at det var for tidlig for denne norske jenta, og hun lovet komme tilbake. Etter noen minutter fant jeg ogs mormor p verandaen, som ikke hadde hrt denne damen som valset inn dra vr. Klokka var halv ti, og det var p tide st opp.

Det ble frokost p verandaen, men vi oppdaget etter hvert at HER kunne vi ikke sitte, vi mtte nok ut.

Siden det allerede var langt p dag (kl. 10.30), og vret var lettskyet passet det bra med en gtur p Platanias. Vi fant en buss-stopp lengst mulig unna, siden det var den eneste jeg husket p, og fant en buss. Buss-sjfren mente vist at vi trengte litt trening og satte oss av helt i enden av platanias. Herfra vandret vi inn mot sentrum. Planen var litt fiskespa og shopping. Frst vandret vi litt inn og ut av butikker. Fr reisen hadde vi lagt ned regler om at jeg ikke fikk kjpe klokker, og mormor fikk ikke kjpe vesker. Noe som resulterte at vi begge gikk og siklet etter dette.

Kaffepause

JEG VIL HA DENNE!!!!

Etter ha siklet oss ferdig, kjpt et lass med neglelakkfjerner-pads til en billig penge, torill fikk kjpt seg ny piercing, og mormor fikk studert slvlenker, gikk vi etter hvert til fiske-spaet. (dog, vi mtte vente i 30 minutter, og gikk en runde til med shopping). S var det klart for fiskespa. Damen p spaet var ivrig etter f oss i vannet, siden hun ikke hadde andre kunder der da, og nrmest slengte beina mine ned i fiskebadet, foran en drss franske tilskuere, slik at de skulle se hvor deilig det var. Prvde som best det var sette opp en maske som sa dette kiler IKKE mer enn ville helvette, og er egentlig srdeles behagelig. S fikk mormor ogs deiset i vannet. Hun ville ogs ha pedikyr etterp, og vi fikk etter hvert gitt beskjed om dette. Nr tiden nrmet seg slutten (vi bestilte 30 minutter med fiskespising), kom damen og forklarte pedikyr, priser og jada jada. Hun fortalte da at siden jeg skulle vente p mormora, kunne jeg f sitte hos fiskene mens hun fikk pedikyr, gratis alts.

Hun s det vel som fin reklame ha denne damen med altfor stor utrigning sittende ytterst i salongen og bli spist p av sultne fisker. Ellers tenkte hun vel at mine problem-ben trengte det. Eller en kombo. Fiskene var fornyde, i alle fall.

Lurer p om fiskene foretrakk hyrefoten..

Mormors fisker tar seg en velfortjent dupp

S mens mormor fikk lakk, skjennepreken om at hun ikke skrubbet bena ofte nok, og myke oljer, ble bena mine spist p av skremmende nok fremdeles sultne fisker. Mens mormor sine minifisker for lengst hadde spist seg mette, og lagt seg nederst i tanken for en dupp etter hun gikk opp, hadde jeg ftt fisker p sei-strrelse som spiste av hjertens lyst. Gleden var stor da jeg innimellom spriket med trne, og den kom to gjeddeligndene skapninger mellom hver t. Mot slutten begynte noen av fiskene ta pause, ved legge seg i bunnen i noen minutter, fr de p nytt spiste litt p meg. Mormor uttrykte til stadighet uro over om jeg kom til ha noe ben igjen fr dagen var omme.

Etter en time i kaldt, brusende og kilende vann fikk jeg ogs komme opp til slutt. Da var mormor nylakkert, og hos meg var bde hud og neglelakk spist vekk. Men aldri har jeg hatt mykere ftter. S mens fiskene p Aqua Spa tok seg en velfortjent middagslur, dro vi for spise lunsj. Vi tok det frste (vel, tredje) og beste. En fin utsikt, fint sted, og som de fleste restauranter p denne tiden av ret p kreta, relativt tom. Her ble vi mtt av en liten gutt, typ 5 r, som ropte storsltt HELLO, og som var ifrt en t-skjorte med pskriften I will be your crush. h, ja, mer enn gjerne.

Klok av grsdagen ble lunsjen vinblader, tzatziki og brd. Mer enn nok mat, der alts. Igjen uttrykte mormor frustrasjon over at jeg skulle vre ordentlig og drikke vann, mens hun kjpte l. Det hrer med at hun til stadighet nekter meg cola. S her valgte jeg likes godt en paraplydrink (dog fly paraplyen av sted fr drinken ndde bordet). Etter maten mente mormor at vi skulle g for dessert. Hun valgte en Baklava, mens jeg kjrte p med et stort glass sjokolade-parfait dekket med krem og ntter. Mektig.com.

Etter maten vandret vi hjem mot Agia Marina. Vi stoppet hist og pist for titte litt, og fikk handlet en gave eller to. Mormor hadde bestemt seg for kjpe gave til Espen her nede, og p en shappe langs veien klarte jeg nesten ikke dy meg fra foresl en rosa Real Madrid-trye med Ronaldo p.. Men jeg fryktet at det ville blitt mnelyst i heimen, hvor Barca styrer.

Vel hjemme var det for meg klart for litt pool-side, mens mormor ble p rommet og la kabal. Relativt lite som skjedde i de timene der alts.

S var det klart for middag, og vi kledde oss opp. Mormor ble veldig fornyd da hun s mitt kjolevalg for kvelden og sa blant annet ja, derre va n ainna inj der gre greiern du hadd p d tiliar. Som flere har sagt fr, s er visst fersken min farge, m bare godta det.

Vi dro ned til stranden for se solnedgangen p restauranten Gorgona. Her prvde vi oss igjen p salat, og var heldigere denne gangen. Vi bestilte ogs brd og tzatiziki, som p denne restauranten betydde et halvt brd p en seng av krutonger. Dette frste ogs til litt forvirring, fordi kelnerne skjnte ikke helt at vi ville ha alt samtidig, og vi s oss ndt til bare stirre p brdet i 10 min fr vi til slutt fikk salaten ogs.

Maten var fortreffelig, og solnedgangen vakker. Og for ikke snakke om oss.

Vi prvde i nesten en time f betale, da jeg var tidlig ute med legge penger i det lille shotglasset med regningen i. Men vi mtte vente lenge, og flytte fram og tilbake p dette glasset, fr kelneren tok i det. Men tilslutt forsvant det da. Og da fikk vi den tradisjonelle frukten og Rakien. Men p Gorgona ville de visst at vi skulle bli ordentlig godfulle, og hadde likes godt gitt oss en hel mugge med raki, nok til en gruppe sjmenn. Jeg fikk styrtet to glass mens mormor supet i seg ett. P samme mte som vi ikke liker legge igjen mat p tallerken, er det ogs f og skam legge igjen drikke. Men her hadde vi rett og slett ikke noe valg, hvis vi skulle ha hp om finne igjen hotellrommet.

Dette er etter at vi har tatt tre glass... s.. ja, MYE.


Vel tilbake p rommet ble det kortspilling p terassen. Jeg tapte s det ljomet. Litt fordi jeg slet med huske reglene, og litt fordi mormor slet med se kortene, og prvde seg p alle mulige trekk.

Temperaturene er gode, maten er god, og vi koser oss.









SPOT ON, snn jeg er.




Snn er jeg... kanskje ikke..





Over til ting Torill ser og tenker porno om. Spesielt nr hun ikke ser forskjell p P og D.

Farao i furua, og mormora p ferie

Mamma sender melding en sen fredag kveld. Du m ringe mormor i morgen. Hun er urolig. Dette er den siste i en rekke meldinger og telefoner fra familien panisk. Etter at jeg har fortalt mamma at jeg reiser p en langhelg til Spania, informerer hun om at mormor trodde det mente at vr planlagte tur til Kreta var avlyst. S fra en varm stue i Pizarra, Malaga mtte jeg roe ned mormor og fortelle at denne turen kun var en spontant-tur.

Men en uke fr avreise er ikke mormor rolig lenger. Hun mistenker at jeg ikke lenger vil til Kreta p ferie, og det virker nesten som hun er innstilt p dette. For denne desperate jakten p beste pris og intens leting p restplass.no som barnebarnet bedriver stresser henne veldig. For ferier skal vre bestilt i god tid.

Og joda, det er jo slik jeg egentlig er ogs. Fr jeg oppdaget sydenferier. Men restplasser er en herlig ting, og jeg fulgte med dag og natt i over halvannen mned for finne den beste prisen, uten bli fornyd. Men denne fredagen m jeg alts kaste inn hndkle og godta prisen 2500 pr hode for 1 uke p Kreta. Blodpris der alts. Sender melding til en bekymret mormor og roer ned med at reise er funnet.

Det jeg da ikke hadde tenkt p var at mens restplassprisen gikk ned gikk prisen p fly fra Namsos for mormor betraktelig opp, og ble nesten like kostbar.

Onsdag ettermiddag henter jeg mormor p flyplassen, pakker i henne en mocca-cocos-frappuchino og setter kursen mot Lrenskog. Etter en kveld med skravling og pakking var vi klar for avreise. Men mormor var ikke helt enig i mine pakkemetoder. Skal du virkelig ha med deg speilrefleksen?. Og litt drama ble det ogs da jeg pakket ned broderingen min. For mens jeg s p dette som en selvflge og antok at ogs mormor hadde med seg mnster p minst tre marius-gensere og en dpskjole, kom hun helt strikkefri. Skummelt. Men fikk skreket meg til broderinga, siden jeg ville brodere p flyet.

Det ble ikke flere harde diskusjoner og vi la oss fr avreise morgenen etter, med en klar plan om nr vi skulle dra. Og hvilken forskjell. Mens jeg fr turen til Malaga og Pizarra sto og trippet p Gardermoen med 47 minutter til flyavgang, var jeg og mormor klare til innsjekking 1.56 t fr avreise. Og da hadde vi faktisk stresset litt siden vi var litt sene.

P Gardermoen fikk jeg den store glede av spandere frokost, ntter og drikke til turen. Har jo tross alt rabatt. Lykke!

Flyturen gikk relativt smertefritt for seg. Mormor trengte hjelp til skru av mobilen, fordi det gjorde hun aldri. Vi sovnet begge under takeoff, og sov i en times tid. S ble det litt skravling, etterfulgt av at mormor prvde seg p kryssord. Jeg sier prvde seg, fordi det tok ikke mer enn fire ord, s sov hun igjen. Etter at jeg dultet i henne og sa at her blir det kake, tror jeg, var hun klar til fire nye ord, fr det var pause igjen. Jeg koste meg med broderingen, og mintes fjorrets tur, den gang med Thomas Cook (fikk Nova Air denne gangen, som jeg IKKE lager mat til, hrmf), og den fantastiske flyverten med kommentering. Her var det trauste svensker med informasjon om dagens meny, og taxfree-varer. Bored.

lande i Chania var som fr. Varmt, litt trangt, og ellers helt ok. Mye mindre folk enn forrige gang, og det at jeg visste hvor vi skulle g gjorde at vi enkelt kom oss til bussen, etter ha lokalisert ugle-merket p kofferten til mormor og min egen halvfulle amerika-koffert.

Bussturen var som den skulle vre. En skravlete, svensk turguide som gjerne kom med spker bde om nordmenn og svensker som frte til at maks to personer i bussen humret lett. (ikke oss). Vi kjrte oss fast flere ganger, og bussjfren viste at han var en jvel til rygge. Vi kom oss etter hvert til hotellet, som (takket vre Torills krevende restplassjakt) var sabla sentralt p Agia Marina. Akkurat som jeg ville ha det.

Her ble det forvirring. Frst ble vi fratatt passene. Disse ble fint pakket bort. S fikk vi en hel rekke beskjeder p stotrende engelsk, hvor vi kun forstod halvparten. Hovedpunktene gjaldt pningstider p frokosten og hvordan man mtte huske ikke ta hndklrne ut av rommet. Damen som forklarte het morsomt nok Alkis-titts. Eller noe i den duren. Blir lett huske. S ble vi frt gjennom et virrvarr av veier, smbrune nordmenn og fulle dansker, opp en drss trapper og gjennom ganger, fr vi kom til rommet vrt. Vi har blitt enige om at vi ikke kan bli for fulle, for da finner vi ikke fram.

Vi har da ftt en tre roms leilighet. Med en dobbelseng i et rom, og to enkeltsenger i det andre. Iflge hotellets sider er rommet passe for 4-7 personer. Mistenker at de har sett bilde av oss, og sagt nei, gi dem et ekstra stort rom, da. Personalet mente visst at vi skulle ta dobbelsengen og hadde lagt hndklr der. Vi flyttet til enkeltsengene. Wifi kunne vi f p EN ENHET, ikke flere. S vi (jeg) valgte mobilen min. Mtte senere tilbake og f til pcen ogs, da jeg oppdaget at det ikke var wifi gratis ved bassenget, slik jeg trodde. Dog, de hadde happyhour p drinker, s det hjalp?

Etter litt utpakking gikk turen ut for finne mat. Vi (igjen jeg) valgte samme sted som jeg og Sunniva startet med i fjor. Jeg gikk for en ordentlig gresk pizza med fetaost, oliven, lk og champignon, mens mormor gikk for carabonara. Vi hadde begge glemt hvor store porsjonene var, og mtte gi tapt ganske tidlig. Vi fikk ogs is p huset til dessert, servert i gamle syltetyglass, og s stt at det klistret seg til ganen. Her ble vi ogs underholdt av eiernes lille datter. Hun raste rundt og lekte. Plutselig sto hun rett ved mormor, og klasket henne p armen med en engangs-matlue. Vanskelig holde seg seris da. Etter ha ftt litt kjeft av sin mor, strk hun mormor forsiktig p armen, og gikk igjen. En halvtime senere kom hun tilbake og gjentok bedriften.

Etter litt shopping av solkrem (til hun som blir solbrent av sitte inne), hndkle (til hun som ikke skjnte at hun trengte det) og litt mat, vandret vi tilbake til hotellrommet (vi fant fram), og tok oss en dupp.

Kvelden kom raskt, og det ble en liten vandring i omrdet rundt Agia Marina. Vi var begge enige om at et stort mltid var undvendig etter en gigantisk lunsj, og skulle prve noe enkelt. Lykke til med den. Vi fant en nydelig, koselig restaurant ved stranden. Solen hadde for lengst gtt ned, og ikke fikk vi sitte nrt stranden heller, s utsikten begrenset seg til et dansk stamgjestpar som skulle prate med samtlige ansatte, og en svensk storfamilie som hadde appetitt som en overvektig amerikaner. Men over oss var det et vakkert oliven-tre-tak, og vi var fornyde.

Mormor gikk for en liten salat av typen Crete-salat, mens jeg forsynte meg fra forrett-menyen med brd, tzatziki, feta og olivenpasta. Da salaten kom p bordet fikk jeg se et uttrykk p mormor jeg ikke vil kunne gjenskape noen gang. For salaten var av det store slaget. Virkelig store slaget. Etter ha pustet ut et par ganger sa hun bare: Torill, du m hjelpe meg med denne, og jeg gjorde som jeg fikk beskjed om. Og etter at maten var fordyd, og vi hadde uffet oss over at ingen av oss spiste opp maten og mormor hadde ppekt om ikke annet, s drikker vi i alle fall opp vinen, alts, var det klart for frukt og raki, selvflgelig. Hadde glemt hvor ille det var. Men det gikk da ned. Koselig sted var det uansett, til tross for den svenske damen p bordet ved siden av som ropte etter kelneren nr Rakien kom p bordet, for sprre hva i alle dager det var. (Flte meg litt verdensvant).

Var veldig fin restaurant, og vi skal tilbake dit, men da i solnedgangen.

Vi kom oss helberget opp trappene til hotellrommet, og avsluttet p verandaen. Har finfin utsikt over det ene og det andre. Det mest interessante: Et dritings ektepar p vei hjem, som ikke skjnte hvordan dren fungerte, men likevel klarte begynne avkledningen; et ektepar som spilte p hver sin Ipad, og en hund.

Merker at trndersken blir ganske brei av denne turen. Bare etter halvannen dag med mormor har jeg gtt over til meinjersh, ainjshles og frr. Er redd for Espen nr jeg kommer hjem.

Vi har begynt revurdere turen til ravinen, etter at vi merker hvor sliten vi er etter trappene p hotellet, men skal underske nrmere. 16 km ble plutselig veldig langt.

Har faktisk ftt lov til betale litt her nede ogs, noe som gleder meg veldig.









En blomst i hret, og ingen mat i magen.

Siste dag fr avreise ble en rolig dag. Siden vi (iallfall vi som ikke var Edgardo) var oppe til 06.00 ble det ingen tidlig morgen. Startet dagen med en kaffe med Edgardo p kafeen rundt hjrnet, og en tur p butikken for kjpe vin. Merker det, at som med alt annet, tar en liten tur p butikken lang tid nr man har med seg spanjoler og sr-amerikanere.

Etter frokost (kaffe) dro vi tilbake, og jeg startet s smtt pakkingen. (ikke at jeg hadde s mye pakke). Planen var reise p Feriaen i Malaga, men det var mye diskutering, s jeg bestemte meg bare for vente til de bestemte seg. Litt utover dagen skulle vi spise, og for frste gang mtte jeg min overmann i jeg skal smake p alt, da jeg ble servert griselapp-suppe som dagens frste mltid. Jeg fikk i meg suppa (den smakte jo godt), men lot de fine fttene lite igjen. Ogs til dette mltidet var det fem-seks andre ting jeg mtte smake p.

Etter en liten dupp var vi klare for Malaga. Vel, jeg skulle jo pynte meg, og siden jeg fremdeles ikke har funnet ut forskjellen p kan jeg lne en hrbrste og kan du fikse hret mitt ble jeg stylet for siste gang. Begynner like det. Jeg ble ogs stylet opp med et armbnd fra pskefeiringen i malaga, og smykker med kors som skulle passe p oss. Vakre vakre.

S dro vi til Feria. Her var det bare LITT strre enn den rolige feriaen i Pizarra. Det var mye mer farger, alkohol og musikk. Men veldig vakkert. Her ble det selvflgelig litt shopping, bde til meg selv, og hele familien, etterfulgt av alkohol, i form av Feriaens nasjonale drink, Cartojas. En sterk vin i sm rosa glass, og Edgardo fikk fylt opp magen med masse mojito til en billig penge. Belen stylet meg mer opp med bl blomst og vifte for matche kjolen min.




S vandret vi litt rundt, s p festen, s p litt severdigheter, og ble kjent med Malaga. Vi mtte ogs masse damer i fine kjoler, som vi fikk ta bilde med.

Etter noen timer satte vi kursen mot butikken for handle inn masse mat og drikke til norge, og mat til kvelden. Familien var fremdeles ikke helt enige om hva vi skulle, Pizza, Feria og eller grillkveld med Belens familie. Jeg oppdaget at jeg kun hadde spist griselabbsuppe, og gikk nesten i bakken av blodsukkerfall. De neste timene er litt uklare, men jeg husker at de diskuterte veldig hva vi skulle spise. Til slutt ble de enige om grilling.

Jeg m si jeg ikke var helt i form til reise bort for spise, men hva valg har man da. S jeg ble da med.

Vi reise til et stort hus utenfor sentrum, med badebasseng og stort uteomrde med langbord. Her satt en hel familie og skravlet og spiste, og vi ble umiddelbart tatt godt imot. Nok en gang ble min norske hndtrykk-hilsen gjort narr av. HER NUSSER VI, skal jeg si deg.

Maten var veldig god, men for en oversulten mage som de tidligere dagene har ftt mat hver andre time, men i dag ingenting, hjalp det lite med hjemmelagd Paella. Det var rett og slett ikke mulig. Men det ble litt dansing, litt drikking, og jeg fant meg en britisk ektepar snakke med. Deilig endelig f snakke ordentlig engelsk, uten mtte hre p stotring igjennom hver eneste setning.

Etter noen timer var Edgardo som vanlig klar for legge seg, lillegutt. S da dro vi tilbake til leiligheten. Carlos p sin side, skulle p feria en siste gang. Jeg mtte innrmme at jeg gjerne ville tilbake og spise Bunjelos en gang til. S da gjorde jeg det.

Og s.. Litt fra tiden mellom Bunuelos og avreise.

Det er noe spesielt med sitte snn. Kofferten ferdig pakket. En siste colaboks, altfor varm, siden den har sttt i gulvet p troperommet mitt i flere timer, og med en liten boks Buuelos. Servietten hun har lagt under er full av smeltet sjokolade etter at hun ga meg en ekstra skje, siden det var meg. Viften foran meg minner om noe du finner p fotoshoots, og hret blser lekkert bakover, og jeg ser for meg at jeg er i en cola-reklame. Kjolen har jeg mttet ha av meg, for den blser som Marilyn ved t-banen og brker like mye. Det blser s mye at vinduslampen gynger i taket. Over meg dingler en transformersaktig lego-flyve-dinosaur. Det er to timer til jeg egentlig m opp igjen, men det gjr ingenting. For jeg vil ta vare p dette yeblikket.

Faan, so much for ironi. Fikk ikke noe ironisk ut av dette yeblikket, for det var bare s jvli koselig.

S var det hjemreise. Jeg vknet med et brak kl. 03.00, etter en times svn. Da var feriaen over, og det var klart for fyrverkeri. Fikk en time til p yet fr det var opp og gjre seg klar. Gutta var selvflgelig ikke ferdig pakket, og hvor enn s mange ganger jeg sa ifra at vi m dra snart hvis vi skal f sjekket inn bagasjen, var det ikke snakk om hre etter. I bilen satt jeg og telte minutter til innsjekkingen stengte. Vi rakk det akkurat. Det vil si, vi hadde satan s flaks.

Gutta hadde da pakket med seg mat nok for fire r, og drikke nok til fem. Jeg hadde ftt plass til det jeg hadde kjpt meg, men Edgardo mtte bl.a. sette igjen 4 liter olivenolje. Jeg hadde vrt smart og unngtt glassflasker i baggen. Edgardo hadde ikke tenkt like langt. Jeg prvde vre behjelpelig med pakke inn flaskene hans i kjolene mine, men da vi kom til Gardermoen merket vi likevel at en av flaskene hadde knust, og kjolene mine var fulle av hvitvin.. takk og lov at det ikke var rdvinen som gikk.

Flyturen hjem ble ellers preget av at en kar om bord ble syk, og trengte legehjelp. Jeg satt mellom to norske karer som hver eneste gang de snakket til meg glemte at jeg var norsk, og prvde med engelsk. Da vi landet skulle ambulansefolka inn frst, hvorp alle mtte finne fram passene, og gjennom en bonus passkontroll og miniintervju. Vi besto.

Og plutselig var alts miniferien over. For nevne noen av de tingene jeg vil savne:
Latteren til lille Carlos. Har tatt den opp p film for kunne spille av nr jeg er lei meg.Fr visst ikke lastet opp den.

Belen, herregud for en dame. En minimamma rett og slett, som stiller opp og fikser alt det skal vre. Er jeg sulten, er jeg trst, er jeg heeeelt sikker p at rommet er greit ligge p??

Juan Carlos, og hans fantastiske norsk. Som egentlig begrenser seg veldig til: spise, drikke, spise drikke, ikke sove. Ikke bra. Og favorittene: faeeen Hellevette

Jeg kommer definitivt til reise tilbake til Pizarra. Men det blir nok uten en vimsete chilener, og med god planlegging. Kanskje jeg tar med mamma og sstrene? Jeg skal ogs ha med bilder og fortellinger fra Norge, slik at jeg kan rette opp de historiske faktaene fra Edgardo.

Og neste gang skal jeg definitivt huske ta med gaver.

Til neste ferie (som skremmende nok er om bare en uke, herregud, hva skjer med meg??), vi sees. (kan hende det kommer flere bilder innen den tid, og muligens noen kaker)

Helt vanlig kl. 02.00 p feria. Dansekurs.


VI fant noen hyggelige feria-damer i malaga


Edgardo og Mojito

Cartojas, den nasjonale drikken. i mini-rosa glass.

cincuenta, cincuenta, cincuenta

Sndag var det klart for playa!! Alts, strandliv i Malaga. Vi ble enige om st opp tidlig f en lang dag. Problemet var jo at ingen fortalte meg nr tidlig var i Spania, men jeg var oppe halv ni, dusjet, vasket litt klr, uten at Belen merket det, s hun ikke skulle kreve gjre det selv, og ordnet meg. Etter hvert sto ogs resten opp, og jeg fikk beskjed om at vi skulle spise frokost ute og dra rett til stranda. Det gikk skremmende fort. En time senere var vi p vei ut dra.

Frokost i dag var jo da like variert som vanlig. Churros. For det hadde jo jeg villet smake, s da passet det visst starte dagen med det. De mente ogs jeg skulle drikke kakao til, men holdt meg til kaffe. Vi spiste p en liten plass om morsomt nok het Kiwi, noe ogs Juan carlos og Belen synes er veldig morsomt, med tanke p den norske butikken Kiwi.

Etter frokost dro vi rett til Malaga. Kjrte litt igjennom sentrum, og her s jeg noe av det merkeligste jeg har vrt borti p en god stund. Midt i et lyskryss sto det en herremann i bar overkropp og sjonglerte. Underholdning mens man venter der alts. Han fikk med seg litt dineros da det ble grnt, det var nok hele poenget.

Etter ha kjrt en god stund og forbi flere vakre strender kom vi til den rette. Jeg var litt skeptisk siden det var overskyet, men siden graderstokken viste 26 grader, var det ingen grunn til klaging. Men som bestilt, 20 minutter etter at vi la oss ned p sengene stakk sola fram. Da var det bare sette i gang grilling av norsk vinterhud (med solfaktor femti, hadde Belen bestemt). Etter noen timer med sol var det klart for mat, og det var p tide, det nrmet seg tre timer siden forrige mltid og jeg begynte bli urolig.

Vi startet med ferske, grillede sardiner til forrett. Nom nom. S ble det grilltallerken, som var ekstra stor siden Juan Carlos kjente eieren. Resten av mltidet husker jeg lite av, var mer opptatt av kelneren. Hadde bare den rompa vrt desserten. Oi, madre mia. Da det nrmet seg betaling hadde jeg spurt pent flere ganger om f betale. Juan Carlos er litt som meg, egentlig. Da jeg hadde besk av Sigrid i sommer, prvde hun til stadighet betale nr vi skulle ting, som takk for at de fikk bo der. Jeg klarte som oftest sno meg unna med si at neste gang skal du f betale. Neste gang hadde hun glemt det, og jeg s mitt snitt til betale. Slik er ogs Juan Carlos. Neste gang, torill. Men jeg glemmer ikke, og jeg ba og tagg for f betale. Det ble litt diskutering av det, fordi gutta mente det var for dyrt der. Vi ble enige om at hvis det ble over 50 euro skulle vi dele. Jeg grabbet til meg regningen, betalte de 54 euroene det kom p, pluss tips, og vinket frenetisk mister perfect ass tilbake, fr noen rakk gjre noe. Ah, I am at peace again.

Prvde ta et bilde av rumpa til den kjekke bartenderen. plutselig kom det ei dame i veien gitt.

Det ble en liten vandring etter maten, med litt kulturinnslag, i form av en keramikkstatue av ei dame, som oppbevares i en boks under vann, og som en gang i ret tas opp og vises frem. Og blir limt litt p, siden den er eldgammel og ofte brekker litt. Ja, og hun er jomfru.

Vi var ogs en tur ut i vannet, men etter et kvarters tid begynner en gjeng smgutter ved siden av oss i vannet rope Medusa, Medusa. Edgardo gir beskjed om at vi skal opp, uten noe mer beskjed om hva faan Medusa er. Jeg ser alts for meg en havfruelignende skapning med rastafari-hr som hopper opp av vannet nr som helst. Jeg prver lukke ynene s mye som mulig, bare for vre sikker. Nr jeg endelig kommer til solsengen gir jeg beskjed til Juan Carlos om at Medusa er p fre, og spr hva i svarte det er. Etter litt diskutering kommer svaret. Brennmanet. Crisis averted.

Etter noen timer p playaen merket Belen at jeg begynte bli rd, til hennes store forskrekkelse. Alts, hun hadde smrt meg GRUNDIG med solfaktor 50. Dette skal ikke vre mulig!! Hun uffer seg, og mener at jeg er som en liten baby. Jeg m bare si meg enig. P slutten av strandtiden blir jeg plassert under en parasoll dekket med hndklr. Jeg skal alts ikke bli mer solbrent nei.

Vel hjemme blir det siesta, fr vi skulle p Feria igjen. Belen uffet seg litt over hvor solbrent jeg var blitt, og jeg ble smurt inn med sebamed. Etter duppingen spurte Belen om hun skulle fikse hret mitt. Jeg takket ja, fordi jeg s at hun ville veldig. Denne gangen gikk vi ned til foreldrenes leilighet, og plutselig dukket det et nytt rom opp i huset (noe det til stadighet gjr her). For nede l det en bitteliten frisrsalong. Jeg ble plassert i vaskestolen, ble vasket, og fikk en deilig hodebunnsmassasje. Det skal sies, det er lite som overgr Karines store bryster dinglende i ansiktet mitt, mens hun knar til hodebunnen min kjennes ut som gele, men det var en god nummer to.

Mens Belen stylet og fnet meg, snakket vi litt om priser. Det skremte henne nemlig at prisen var s hy i Norge. For mens du m godt over 500 kr for f en ordentlig dameklipp i Norge holdt Belen seg til 16 euro. Alts om lag 130 kr. For menn? 60 kr. Men jeg ble ogs litt bedre kjent med Belen. Hun er ogs ganske lik meg, egentlig. Hun er en vertinne. Hun gjr alt for at gjestene skal ha det bra. Hver eneste dag sjekker hun om jeg vil ta over sengen hennes, hun stiller opp og fikser mat, drikke, hva det skal vre og passer alltid p. Litt snn prver jeg ogs vre. Om jeg kan f spandert noe p noen, eller ordne mat til noen, det gir en god flelse. Noen ganger nr folk kommenterer jeg kan betale selv, alts, fr jeg lyst til riste i dem, og si, bare vr s snill, la meg betale for deg, jeg vil s gjerne. Og merker de samme egenskapene i Belen. Da hun dro p ferie til Norge var det ikke mindre enn tte herrer som fikk seg en ny sveis helt gratis.

Etter jeg var ferdig sminket og s passe smashing ut, det var klart for feria. I dag betydde det se p at Carlos koser seg p tivoliet. Det imponerer meg hvor mange sm barn som raser rundt p det tivoliet kl 01.00. Vi gikk etter hvert for spise, jeg kjpte meg en bakt potet p strrelse med en melon, som var fylt med helt vanlige ting. Alts: Aioli, tomatsaus, gulrtter, mais, rdbeter, og oliven. Kunne ogs ftt med tunfisk, skinke og krabbe om jeg nsket det.

S ble det selvflgelig mer vin blandet med sitronbrus, sabla godt det der. Men da klokka bikket to bestemte Edgardo at vi skulle hjem. Han var sliten. Selvflgelig, jeg tror til en viss grad at jeg kunne ftt vre igjen, men spansken sitter for drlig, og i tillegg vet jeg at jeg da hadde mttet vre igjen til de var ferdige, noe som sikkert hadde vrt rundt kl 06.

P vei hjem skrek jeg meg til helt ferske mini-smultringer med sjokolade og melis. Lagd i en bitteliten smultringmaskin av en herlig dame. Og selvflgelig, nr vi kom hjem, skulle mister jeg-er-s-trtt-vi-m-hjem spille fotball-manager i en time. Oh well.. Prioriteringer.

Dette irriterte meg, og jeg kjente at jeg ikke var trtt overhode. S nr Edgardo gikk og la seg, snek jeg meg stille ut dra. Litt skummelt er det jo g ut helt alene i en ukjent by, for finne igjen de to personene du kjenner. Men denne Feria-gaten er ikke s lang, og starter like ved huset, s jeg startet vandringen, og etter bare noen minutter gikk jeg meg p Juan Carlos og Belen. De var sjokkerte, men kjempeglad for at jeg kom tilbake. S da ble det mer drikking, skravling, og selvflgelig litt baksnakkingen av han som lovet meg 24/7 party fr vi dro til spania, men la seg tidlig. Mtte ogs et par som snakket engelsk, jeg fikk fortalt mer om Norge, og Belen fikk selvflgelig vist frem mine knallrde skuldre, mens hun ropte energisk cincuenta, cincuenta, cincuenta (som i solfaktor femti). Og barna? De synes det var hysterisk at jeg gikk rundt og sa anos. Ble ogs p et tidspunkt tatt for vre mora til Carlos. Det var litt stt.

Nr klokken nrmet seg 6 var Carlos klar for senga, og vi gikk hjem. Men ikke fr jeg hadde ftt meg en ny runde med disse minismultringene. For dama, hu sto der enn, og startet opp maskinen med en gang jeg kom dit. Carlos ville ogs ha det, s vi bondet litt mer. Fikk ogs tatt et bilde med denne ste dama, og forklart hvor deilig jeg synes disse sm smultringene med melis og sjokolade var. Og hun fikk kommentert at jeg var st til vre norsk. Det gikk overraskende greit kommunisere, spansken kommer seg, og jeg forstr mye mer n enn frste dagen. Men noen ting er fremdeles vanskelig. Her har du alts aki (her), ai (der borte) og asi (det der, eller s).

Har ogs merket meg at selv om Edgardo sa han ikke skulle passe p meg mot skumle spanske menn, s gjr han det likevel, uten kanskje mene det. For bare det at han alltid gr sammen med meg, og sitter ved siden av meg, gjr at det virker som han passer p. Og hvis du n sitter og tenker at det kan jo vre at ingen synes jeg er attraktiv: Well, shut up, jeg er optimist her!!! (og dessuten, den ene gangen jeg dro ut, uten Edgardo, men jeg selv at jeg fikk flere blikk. Kan ha vrt alkoholen, men igjen: optimist)

Antall ganger jeg har kjeftet opp Edgardo i dag: 4

Antall ganger siden vi kom til Spania: 7

Shit, begynner g tom..


Fikk ogs vite mer om disse nasjonal-kjolene. Der vi har en bunad, har disse damene nye kjoler hvert r, ofte flere i ret ogs. Og en til dagen, og en til natten, selv om jeg synes det ser forferdelig vanskelig ut bevege seg i det der.


Helt vanlig syn kl 05.30 p Feria.


Nr klokka passerer tre om natta og storebror kommer med sukkerspinn, da vkner jentene til liv igjen.

GIra Vikinga og sliten Chileno


Anos, Anjos, Anus, Carlos

S, da har jeg kommet meg igjennom min frste natt i Pizarra. Oppdaget p morgenkvisten i dag at jeg har en veranda. Har ikke brukt den enda.

Da jeg la meg var soverommet svalt, og lyden av vifta en behagelig dur. P et tidspunkt p morgenkvisten bestemte jeg meg for skru av det som ikke var behagelig dur lenger. Vknet i en badstu. Men jeg vknet da.

Jeg fr vite at resten av familien var ute til 6. til og med lille Carlos. Der har du den ekte vikingen i min bok.

Dagen startet med Maza, som jeg trodde var en mais-lefse, som det er i Mexico, men det var det ikke. Rett og slett en deig av mel, gjr, salt og vann som friteres i olje, og serveres med sukker. Pannekaker, forget it, dette er min nye comfortfood. Morsomt nok, de kjpte ferdig deig i en liten plastpose p butikken. Hva de ikke selger her. Begynner kommunisere bra med Belen. Litt engelsk, litt spansk, og litt google. Har ogs prvd forklare hvor jeg kommer ifra, i forhold til Oslo og Maura. Det fungerer best alene, siden Edgardo omtaler Lom og Gudbrandsdalen som Nord-Norge og de fleste dialekter som nynorsk (bortsett fra trndersk). Viste henne bilde av min forferdelige solbrent-dag i Rio, og hun fikk helt panikk. S i dag m jeg bruke solfaktor femti, har jeg ftt beskjed om. Jeg og lille Carlos.

Belen lagde ogs ferskpresset appelsinjus av lokale, og muligens selvplukkede appelsiner. Himmelsk. Gutta kom tilbake etter en handletur, med blant annet den maza-deigen, og masse kaker. Jeg tror Juan Carlos synes det er morsomt teste hvor langt denne SI-holdningen min holder, for han sender meg stadig nye ting smake p, bare for se om jeg snart fr nok.

Det ble etter en veldig sen frokost bestemt at vi holder oss i Pizarra i dag ogs. For dagen var allerede p hell nr vi var ferdige, og vi s liten vits i dra p stranden.

Og nr klokken passerte to begynte Juan Carlos bli stresset. Da synes han jeg hadde takket nei til alkohol lenge nok, og det var p tide med vamos. Men vamos her er som vamos i Brasil. Det tar litt tid. S etter at lille Carlos hadde endelig bestemt seg for vre med, skulle vi diskutere litt, Edgardo skulle bytte klr, vi mtte g ned og si hade til de som satt der og spiste. Det tok vel en times tid, tror jeg. Jeg mtte ogs f solkrem. Femti til ansiktet, selvflgelig med innebygd farge, s jeg fikk fine skiller. Og 25 til kroppen. Og der min vanlige solkrem lukter kokos, hadde denne fin eim av lakris.

S gikk vi omsider ut p sightseeing og spising. Jeg forstr ikke helt hvorfor vi dro ut midt i siestaen, men det var sikkert en grunn til det ogs. Fikk se at Pizarra har en liten mini Cristo, en jesus-statue p toppen av fjellet. Vi endte til slutt p et lite tapas-sted. Reglene her var enkle. Nesten all drikke kostet en euro. Og for hvert glass med drikke, fikk du med en liten tapasrett, s mye brd du ville, og selvflgelig oliven. Vre tolv glass med vin, brus, og mere vin endte alts p 12 euro. Vinen var av det sterke, ste slaget, og minnet veldig mye om mammas krekling-likr. De hadde ogs fem forskjellige typer, hver i sin ste tnne.

Her var det ogs sabla varmt, og en blancisimo jente som meg, blir lagt merke til i min rde kjole nr hele jeg blir like rd og fuktig. Frst kom de fra nabo-bordet med en spansk vifte, slik at jeg skulle f kjle meg ned. Og p et tidspunkt kom en av bartenderne med en stor ispose som hun la p brystet mitt. Stakkars blanco. Etter en stund flyttet vi oss til et nytt sted, med mer tapas, og mer vin. For det viktigste etter et mltid, er selvflgelig spise mer, s man ikke gr tom. Her ble vi ogs joinet av mer familie. Veldig hyggelig, helt til Edgardo helt glemte meg. Frst ga han beskjed om at han skulle opp og kjpe mer vin til oss. Etter 20 min satt han fremdeles og skravlet i vei, og etter det blir jeg informert om at de har snakket om mrketiden p Maura (Dvs at det blir mrkt tidligere om vinteren p Maura). Litt irritert ble jeg jo for at jeg ikke kunne inkluderes i det. Mer irritert ble jeg da de begynte snakke om at jeg var s lys, og Edgardo informerte vre venner om at alle i Norge var like hvite som meg, og at de som var brune ikke var helt norske. Mtte da fram med mobilen og vise frem bilder av bde venninner og ikke minst MAMMA. Mtte ogs ta en alvorsprat med Edgardo om komme med feilinfo om Norge med meg til stede.

Etter det ble litt vandring p Feria igjen, og deilig helado (is). Her ble det litt mer kjefting p Edgardo. For det er alts slik, med meg skjer det ofte at jeg pner munnen, og ut hopper mamma. Hos Edgardo er det en chilener som hopper ut.

Vi dro ogs for drikke mer, og havnet p en pub-bar-disco, aner ikke helt hva jeg skal kalle det. Men de hadde tyggegummimaskin, en bamseklo-maskin og en god gammeldags spillautomat. Den mtte jeg bortp med mine to euro i mynt. 1 minutt etterp hoppet 20 euro ut igjen. Og med tanke p at jeg hittil kun har brukt 10 euro siden jeg kom til Spania, er jeg n 8 euro i pluss..

Helt vanlig ting p en pub i Pizarra. Pringels-maskin.

Etter det ble kvelden ganske rolig. Mat og kaker p verandaen, Carlos mikset drinker, og vi voksne ble bedre kjent. Spansken kommer seg drastisk, takket vre appen p telefonen som lar meg snakke inn p norsk, og skravler p spansk tilbake. Yo entiendo. Fikk ogs snakket litt dritt om Edgardo bak ryggen p han. Jeg digger teknologi.
Men litt ekstra moro ble det for Carlos. For i likhet med ei-uttalelsen i Brasil har jeg litt problemer med , eller nj, som det uttales. S nr Belen spurte nr jeg var i Barcelona, og jeg skulle svare fire r, svarte jeg quatro anos. Lille Carlos brt ut i latter, for jeg sa jo ikke r, jeg sa anus. Det var alts fire anuser siden. Begynte da forklare om da jeg hadde denne problematikken med Pao i brasil, som med en liten feil utale gr fra ball/fjell til kuk. Carlos faller nesten av stolen. Fortsetter med ts p svensk. Da mister carlos nesten pusten. Han synes ogs det er hysterisk morsomt at nr moren sier Chulo, som pen, kul, tft, og jeg googler det,og blir foresltt hallik. Jeg blir alts sakte men sikkert venn med Carlos ogs, innimellom drink-miksingen hans. Fikk ogs tatt noen herlige bilder av bde Carlos og hans lille niese Agatha i dag. Herlige sm nios.

Da jeg skulle legge meg mtte jeg ta bare en liten runde med Belen om at jeg skulle sove p rommet til Carlos i kveld ogs. Det gikk fint. Men da jeg skulle legge meg, oppdaget jeg at Real Madrid-dyna er borta. Lyset sls p, og jeg leter rundt. Jeg ser at dyna er knvlet sammen i en stol, og det jeg trodde var laken er dratt litt av senga. Oppdager da at Real Madrid-dyna ikke var dyne. (alts, alt dette er jo bare tynne trekk, ikke dyner), Lakenet var dyna. Har alts sovet en natt i Real Madrid trekk uten grunn.

Antall ganger jeg har kjeftet opp Edgardo i dag: 2

Antall ganger siden vi kom til Spania: 3

Har en plan om ikke komme over ti.



Litt kaker til kvelds er viktig. Her pakker de kakene inn i gavepapir. Lure greier.





Kveld p verandaen.















En ferdigsminket seniorita

Takk og lov var verste del av selve reisen over etter flyplassen. Vi fikk sitte snn nogenlunde sammen, og alle var fornyde. Jeg fikk kose meg med broderingen og bloggingen, mens Edgardo og Juan Carlos fikk lest og kost seg.

Morsomt nok, Juan Carlos, som bor sammen med Edgardo i Maura, snakker like godt norsk som jeg snakker spansk. Alt i alt, en god kombo. Det gr i banneord der alts. Men vi fr lre hverandre, og alt endrer seg vel med litt alkohol.

Nr vi kom fram til flyplassen mtte vi snodig nok st i heis-k. Vi havnet selvflgelig i heisen med en eldre dame med heis-skrekk, som klarte f et lite utlp av panikk i de omtrent 10 sekundene heisturen tok. Nr vi kom ut av heisen (som gikk en etasje ned) mtte vi ta en trapp opp. I love it.

S mtte vi innom taxfree, hvor Edgardo ble forbannet fordi jeg vandret av grde i spritavdelingen, mens det var i parfymeavdelingen vi skulle vre. Etterp mtte gutta veksle penger. S de 700 jeg hadde betalt Edgardo p flyplassen for billetten, ble n gjort om til euro. Tungvintmetoden alts.

S fant vi familien til Juan Carlos, og satte oss i bilen. En herlig kone som ikke snakket mer enn fire ord engelsk, og det ene var work. Og norsk? Vel, viking kunne hun. Og sitron. Men kommunikasjonen i bilen gikk da greit, kontekst er viktig, og Edgardo fungerer da greit som tolk. I bilen fikk jeg ogs vite at vi ilpet av kvelden skulle f mte resten av familien til Juan. Og ingen av dem snakker engelsk.

Nr vi nrmer oss byen, ser jeg jo at vi er midt i demarka. Jeg fr en feeling av nevadarkenen hvor det plutselig midt i fjellheimen dukker opp en by. Og antagelsen om at byen var som Grong (Klfta) var litt liten, og ble oppskalert til bli som Namsos. Kan alts fle meg som hjemme.

Her kunne de ogs fortelle at det skulle vre festival i helgen, eller feria! Marked, eller hva du vil kalle det. I trndelag heter det Martna. Ironisk nok er det martna i Namsos i helgen ogs, noe jeg har forbannet meg over at jeg gr glipp av. Men har blitt beroliget med at det er nesten det samme her, bare mer mat, billigere alkohol, og en drss med menn p hest. Plutselig var man i Mexico.

Det ble selvflgelig mat med en gang vi kom hjem, og her har alts familien store planer om at jeg skal trilles ned bakkesiden nr vi reiser hjem. (mistenker at de ikke har plass i bilen p tilbaketuren). For her proppes jeg full av tortilla (alts den spanske omeletten med potet), fersk fritert fisk som smaker som tran i spiselig form (faktisk sabla godt), ost, ntter, brd, en spansk versjon av blodplse blandet med spekeplse og selvflgelig frukt nok til en hel barnehage.Lrte meg ogs at spanjolene tar av seg klokka nr de spiser. S har forberedt meg p det til frokosten, og lagt klokka mi i bollen med de andre.

Det ble livlige samtaler rundt middagsbordet, og jeg prvde ogs dele litt av min bakgrunn, for at vi skulle bli kjent. Det tok jo litt tid, nr jeg frst mtte forklare for Edgardo at det var planen.

Fikk ogs sprsml om hvorfor jeg hadde farget hret, og beskjed om at Juans kone Belen skulle sminke meg i kveld. Hun s vel at det hadde vrt noen hektiske dager fr avreise, og tenkte hun skulle gjre meg vakker igjen. Setter veldig pris p det, og svrt spent p resultatet.

Skjnner at de har mtt nordmenn fr, for mesteparten av det jeg blir fortalt handler om pris p alkohol, og vi hadde knapt rukket sette fra oss bagasjen fr det kom l og vin i hendene.

Kommer nok inn i spansken etter hvert. Forelpig s gr det i mucho Calor. Men det er fordi det er det de sier mest her. Det hadde vrt tidenes pling-fest. Graderstokken viser 34, og jeg er fornyd. Men alle andre synes det er for varmt, og mener at jeg ogs m mene det. Jeg er jo tross alt norsk.

For forklare kjapt huset vi bor i. I frste etasje bor foreldrene til Belen. Det er ogs her vi spiser. S, ut p verandaen, opp en snurretrapp og inn en dr, her bor vi. Edgardo har lekerommet, og jeg har soverommet til snnen Carlos. Sover med Real Madrid-dyne. I tredje etasje ligger et kjkken, men tror ikke det spises mye her, for i kjleskapet er det kun l, sabla mye appelsin og en flaske cola. Men fint er det da.

Etter en dupp var det klart for litt sosialisering, og siden tolken hadde bestemt seg for sove lenge, mtte jeg lre fort. Det gikk ganske greit. Vi mttes igjennom bilder p google, og juans stotrende norsk. Det var alt i alt veldig koselig. Tenkte jeg skulle prve meg p snakke med snnen Carlos, siden det er lettere snakke med barn, men han ville bare fortelle meg de setningene han kunne p norsk. Etter hvert kom ogs rom og cola p bordet. Jeg har alts vrt i Spania i seks timer, og fremdeles ikke blitt tilbudt noe annet enn vin, l og sprit. Og ble frardet fra drikke vannet. Jeg prvde meg da p det engelske ordtaket don?t drink the water, don?t fuck the natives, etter ha sjekket at minstemann ikke kunne engelsk. Da var det jo praktisk at Edgardo oversatte den ordrett. Oh well. Birds and bees, you know.

Fr vi skulle ut, skulle jeg da sminkes. Veldig koselig det, og veldig hflig. Og siden jeg er en hflig gjest sier jeg aldri nei, jeg satte meg velvillig ned og ble sminket. Forklarte at de tre kvisene p haka, de skyldtes Edgardo, det forsto hun godt. Et godt stykke utti begynner hun sprre, og klarer ikke finne ordene p engelsk. Edgardo trr til, og det som jeg til slutt forsto var vil du ha tykkere eyeliner under ynene ble oversatt til vil du ha mer makeup. Ikke alltid greit med mannlig tolk. S kom sprsmlet om jeg pusset tennene. (det kan ha vrt VIL du pusse tennene). Da kom jeg p at jeg hadde glemt tannkost! Men Belen kom til unnsetning, og kom inn med en st liten hvit beholder. Jeg, men min grove tankegang s en liten dildo. Hun pnet den, og ut spratt en tannkost i miniformat. Nei, har du sett. Og s kom latteren. Og ste damen trodde da at jeg trodde det var en tampax-tampong. Da fikk jeg prve forklare vibrator. Utrolig hva en buzzelyd utgjr.

Og mens jeg sitter og prver hardt forst spansk, fr jeg til stadighet kjeft nr jeg forstr, fordi ilflge Edgardo trenger Belen lre engelsk.. s.. Ja, ikke greit vre fuggel.

Hun insisterte ogs p fne det trre hret mitt og style det fr vi gikk ut, og snakket ogs om hva hun skulle gjre med det i morgen. Jeg vet ikke HVA, men vet at det IKKE er klipping.
Jeg skjnte etter hvert at all denne behandlingen nok er et resultat av at Juan Carlos har fortalt at jeg ikke fikk ha med meg bagasje, for jeg ble ogs spurt om jeg trengte deodorant, parfyme og neglelakk.

S kom vi da oss ut p Feria. Her var det litt som hjemme, jeg gikk sammen med folk som skulle stoppe og sl av en prat med samtlige vi mtte (mamma og stefar i et ntteskall). Vi spiste og drakk om hverandre, og fikk etter sigende bedt om min frste alkoholfrie drikke p turen, idet vi skulle spise blskjellsuppe som forrett. Den var s god at jeg har problemer med forklare den. Den smakte noe jeg spiste da jeg var liten, men jeg aner ikke hva. Deilig var det!

Mer om feria skal jeg fortelle senere. Men hydepunktene for kvelden var som flger:

Edgardo ville at Juan Carlos niese skal lre seg engelsk og mente at vi burde snakke sammen. Stakkars trettenringen ble livredd, og det ble lite snakking. Men fikk lrt bort ordet earring.

Det var ustanselige mengder av folk som skulle klemme og kysse p meg, som oftest uten at jeg fikk noen forklaring p hvem de egentlig var. Men har da klart plassere en sster, en svoger og en far av Juan Carlos, ja og denne niesen. Og alle disse prver seg p spansk til meg, men gr for den sikre frasen. Mucho Chalor, men m da eskimo-jenta kunne. Og bianco. Eller biancisimo, som betyr den hviteste. Flere ganger har de strket meg p armen og sagt bianco. Ja, jeg vet det. Jeg er bleik. Og ja, jeg spraytanet meg fr jeg dro hjemmefra.Men det har jeg ikke nevnt. Har blitt tilbudt bruke Carlos sin solkrem med faktor femti til morgendagens strandtur.

Feria var stort, og vi vandret igjennom gater og s p mye snodig, og spiste og drakk. Her er folk veldig glade i blande vin og l med brus. Jeg har da ilpet av frste kvelden prvd rdvin med fanta, rdvin med sprite, hvitvin med sprite og l med sprite. Snodige greier, men godt godt.

Vi fant ogs til slutt tivolidelen av denne Feria-en. Her var det et vikingskip som gynget fint. Den ville jeg ta, jeg var jo tross alt Vikinga. Vi tok med oss noen nieser og never fra Juan Carlos slekt, og satte i gang. Men til min store forvirring skulle vi ikke sitte i skipet, som jeg hadde trodd. Neida, vi skulle ST i et lite bur, som var festet p hver side av skipet. Takk for den.

Og den ene jenta ser p meg, og spr om jeg er redd, mens vi str i ken, og jeg har innsett hva jeg har begitt meg ut p. Neida, sier jeg, peker opp p Vikingos-skiltet og slr meg p brystet. Helvette heller, mtte liksom prve imponere. Kom meg levende gjennom karusellen, men skalv helt ned i lilleta etterp, og har mest sannsynlig blmerker p begge armene etter ha tviholdt i buret, mens en tolv r gammel jente slenger seg fra sprinklene og lander p rompa mi, gang etter gang.

En heller ubehagelig opplevelse.

Da klokka passerte to var jeg og Edgardo utmattet og klar for g hjem. Juan Carlos var ikke enig, og plasserte en mojito foran meg, og ba meg rre. Juan Carlos forstr nemlig ikke Hjem. Han forstr drikke mer. Klokka var jo INGENTING enn!! Jeg rrte, og drakk. Det skjedde tydeligvis en misforstelse, for et kvarter etterp virket han svrt sjokkert over at jeg var godt nedi glasset. Han kjpte en til seg selv, og ba denne gangen snnen Carlos (som til tross for at klokka nrmet seg halv tre, var helt med) rre i glasset. Og Carlos. Den gutten. Hvis han IKKE blir bartender nr han blir stor, er jeg sjokkert. For ikke bare rrer tteringen farens mojito kl 02.30, men han blander ogs rom og cola til foreldrene fr vi skal ut.

N er det sengetid, etter en lang diskusjon med Belen om at det gr bra sove i sengen til Carlos selv om det er varmt.

Hun har opptil flere ganger bedt meg om flytte meg til deres soverom, ev til stua, under ACen. Her jobbes det hardt for f sove der man skal. S n skal det spares energi fr jeg m opp og spise igjen.



Blskjellsuppe i kopp. Vi er ikke helt enige om hvilken skjelltype det er, men vi kaller det blskjell.

En ensom vann-automat midt i gaten.

Grillede kyllingspyd. veldig godt, og interessant se p.





Folksomt p Feria










Jenta som ELSKER REISE!! ja...

S var det klart for ferie igjen, og jeg tar noen dager pause fra kake-bloggingen.

I dagens Dagbladet forteller min tidligere medelev Lisa-Mari Junge om arbeidsnarkomaner. I selvtesten fikk jeg 7 av 7. Jeg fikk s panikk at jeg ikke turte lese spalten slik tar du grep i frykt for at jeg skulle begynne gjre akkurat det.

Men s er jeg alts p ferie. Eller.

For starte p starten, som er vanlig hflighet.

For tre uker siden fikk jeg en melding fra en god kollega som hadde en ekstra billett til Malaga, og lurte p om jeg ville vre med. Kjresten mtte jobbe, og han ville ndig kansellere billetten. Jeg takket hflig nei, fordi jeg mtte jobbe p RB den helgen. Da jeg kom p jobb p tirsdag fikk jeg vite at det ikke var behov for meg likevel i helgen. Smskuffet arbeidsnarkoman som jeg er gikk jeg runden i lokalet for dobbeltsjekke. Etterp sendte jeg melding til kollegaen, Edgardo, og uttrykte min skuffelse, fordi jeg kunne ha ftt en billig malaga-billett. Utover dagen, med diskusjoner og feiltolkninger p facebook, kom han endelig fram til at billetten fremdeles var ledig. (det blir litt fram og tilbake nr norsken begrenser seg, og han NEKTER g over til engelsk) Jeg heiv meg p, etter ha selvflgelig flyttet frem kakebestillinger, slik at jeg skulle f maks med jobbing fr jeg dro.

Med to dager til avreise var det svrt hektisk for en angspreget perfeksjonist som helst planlegger ferien tre mneder i forveien, med kart, lister og en ferdig koffert uken fr. Jeg er vant til store innkjp, planlegging, ut og inn av koffert, og gjerne flere planleggingsdager i kjent barnehagestil. Men jeg tenkte jeg skulle prve.

Frste dag gikk med til glede seg. Hallo, en helg i Malaga, det sier man ikke nei til. Og kun betale for egen mat, drikke og endring av navn p billetten. Herlig. Joda, jeg trenger nok dette. Mest av alt fordi at den nye skiftplanen min p gardermoen gir meg fire dager fri, etterfulgt av en dag p jobb, s to nye fridager. Det er et rent helvete for en arbeidsnarkoman, og det holde seg opptatt hjelper. Men p torsdag startet problemene sakte synke innover meg og gleden ble byttet ut med panikk. For gi noen eksempler.

Telefonen ringer mens jeg str p jobb, Edgardo driver booker om navnet p billetten, og informerer.

Ok. S. Jeg vil vite. Nr vil du sove?
Nr? Jeg foretrekker sove om natten, men jeg legger meg nr jeg er trtt jeg.

nei nei. Ok. HVOR vil du sove?

Tja. Helst en seng. Men en sofa eller gulvet gr ogs greit. Jeg kan ta med sovepose alts. (vi skulle alts sove hjemme hos Edgardos venninne.

Nei nei, du skal sove i seng. Men vil du sove alene eller sammen med noen?

sammen med noen?

Ja, du fr sove med hvem du vil.

Nei takk, alene gr fint.

Sove p gulvet, du liksom.

Alts, jeg er fra trndelag. Jeg kan sove i skogen om s.

Nei, det er ikke skog p Malaga. Good to know.

Fikk for s vidt ikke hvem jeg ville heller, for da jeg foreslo at jeg kunne sove med denne venninnen fikk jeg nei. Oh well.

Men du m huske passe deg for spanske menn. De er farlige

Men. Kan ikke du passe p meg da? Er ikke det gentelman-like

h, nei, jeg m passe p meg selv, du m passe p deg.

Kan vi ikke passe p hverandre da?

h nei, jeg m passe p meg. Well, so much for that.

Idet vi booker om billetten starter problem nr 2. For da jeg forklarer til min gode venn at vi m komme tidligere enn en time fr flyet gr, for sjekke inn, nevner han at han ikke har bestilt bagasje til reisen. Nei, vi skal jo tross alt bare vre fem dager.

Men. Edgardo, jeg trenger produktene mine. Jeg er en jente, jeg har behov for litt hudpleie og slikt.

Produkter? Nei, du kan kjpe p apotek i spania, det gr fint. De har butikker i Malaga ogs.
Ja, men jeg har spesielle merker, det er ikke helt vanlige ting her.

Men er det medisiner, eller hva er det du skal ha med. Vi skal bare vre fem dager. Du trenger ikke mye. Ikke mye klr heller, det er varmt vet du.

Ja, men jeg vil gjerne ha med meg hudpleien min. Har du aldri vrt p ferie med damer fr?

Slenger ogs med en kommentar om at jeg forstr godt hvorfor dama hans blir hjemme.

Nei, jeg har ikke vrt p ferie med NORSKE damer fr. Nei, du sier ikke det.

Etter ha oppdaget at Norwegian mener man skal bestemme seg for bagasje senest 25 timer fr avgang, og det n er 15 timer igjen, startet kampen mot kiloene.

For all del. En langhelg i en storby uten bagasje skal jeg klare. Men fem dager p solkysten, uten noen hudprodukter, uten noen allergisjampo og uten flere par sko?

Men du trenger ikke mye klr. Det er varmt, vet du.

Men sko, trenger jeg noe spesielt?
Nei, vi skal ikke p disco, bare ta noe komfortabelt.

Ok, men har du adressen til dit vi skal bo da? Slik at jeg kan sjekke omrdet.

Nei, det vet jeg ikke. Men det er en liten by utenfor Malaga.

P kartet merker jeg at dette er en by p strrelse med Grong (for dere sringer: Klfta). Bikini-beholdningen i kofferten endrer seg fra 5 til 2.

Jeg bruker s resten av kvelden p gjre ferdig kakene som skal leveres, lete i to timer etter passet vi har rotet bort, panikk over det, grte litt i frustrasjon, og s legge meg. Fikk tak i allergisjampoen i passe strrelse, og mtte ta noen tffe valg p badet. It hurt.

Men fr en ny kjrlighet for mannen jeg etterlater hjemme, nr han ogs sier Herregud, han kan jo ikke ha vrt p ferie med damer fr. Nei, skjnner at dama hans ikke ville vre med. Love you, you get me. <3

Morgenen etter slr jeg panisk opp ynene, og tror jeg har sovnet av, fr jeg ser at klokken skal ringe om ti minutter. 5 timer svn ja. Opp og st, vaske kjkken og pakke ferdig. Kl 08.00 ringer min gode venn Edgardo igjen.
Buenos Dias amiga!.

Jada?.

Hehe. Nei. Buenos Dias betyr god morgen.

JEG VET DET, DET ER INGEN GOD MORGEN!

Ok. S. Pakking. Du trenger ikke ta med jakke og bukse, fordi det er veldig varmt i Malaga, du vet.

Ja, jeg vet det, jeg har ikke tatt med jakke, det gr fint.

Jeg vil bare hjelpe, vet du.

Ja, jeg skjnner det, men jeg vet hvordan jeg pakker, selv uten bagasje

Blir enige om mtes p flyplassen.

P dette tidspunktet har familiens glede over at jeg tar meg en liten ferie gtt over i frustrasjon. Espen vet ikke lenger om han er glad for at jeg drar, eller urolig for at jeg skal f hjerteinfarkt fr jeg kommer s langt. Mamma, som frst var positiv, er n blitt litt urolig. Det samme gjelder storesster, som fikk hjertebank av hre den forferdelige historien om null bagasje. Mormor p sin side er blitt skremt av at jeg reiser p ferie bare 14 dager fr vr planlagte tur til Kreta, og vil ikke svare nr jeg ringer for roe henne ned.

P flyplassen tar jeg en velfortjent pause p starbucks, sammen med John Carew. Eller. Han skulle hjem, og jeg skulle ut, han var ikke pratsom, og vi kjpte ikke det samme. Men det hjalp litt.

S startet ventingen p Edgardo og Juan Carlos. Vi ble enige p telefon om at jeg ikke skulle sjekke inn fr de kom, for Juan Carlos hadde ikke bestilt sammen med Edgardo, og vi ville sitte sammen. Nr de endelig kommer 4 minutter fr innsjekkingen stenger, har de allerede sjekket inn, og finner mer. Men.. De sjekket ikke inn meg? P dette tidspunktet begynner planen om ta det rolig, vre spontant og happy sl sprekker, og det kommer den ene trnderske glosen etter den andre. Heldig for Juan Carlos som snakker srdeles drlig norsk, og Edgardo er mer opptatt av at han ikke skjnner NOE.

Morsomt nok, nr vi kommer p flyet viser det seg at vi sitter jo ikke sammen, fordi gutta skjnte ikke at det gikk an endre plasseringen nr man sjekket inn. For det trodde de kostet penger.
Men takket vre et halvfullt fly fikk vi da sitte snn nogenlunde sammen.

Satser p at det verste er over n. Flyet er i lufta, vi har wifi, Edgardo og Juan Carlos har gjort seg ferdig med den verste banningen og jeg slapper av.

Har forstvidt bestemt meg for ta en egen pling-konk i Malaga og ta en shot hver gang Edgardo sier Ok. Torill!. Ev nr han sier Hva mener du?.

Bilder kommer etter hvert. Untill then. Kos dere hjemme i Norge. Jeg savner allerede kjkkenet, men det hjalp litt se Gate Gourmet bilen og de kjekke sjfrene laste inn mat til oss. Pakket av enten Aslak eller hun lille som er altfor ny til at jeg skal huske navnet hennes. Edgardo har pakket Taxfree til oss. S all in all.. I am alive.

Vi ble tatt vare p av GG


Elg-flte

Spania fra lufta


Torill fra lufta... I'm here for you, husk det!!

, Lrenskog

Journalist, flymat-kokke-vikar, kakebaker og hobbymenneske. Har litt for mye gjre og alt for lite tid

hits