august 2010

Bokfanatiker

Jeg elsker å lese bøker. Eller. Høre bøker. Joda, sinnsykt glad i å lese bøker og, men det er så greit å høre på bøker. Spesielt nå når jeg har begynt på skole. Tog, trikk, ventetid, gå til trikk. Og nå når det er så stille på jobben om kvelden, blir det lydbok den siste timen, når alle kundene har gått.

I sommer tror jeg at jeg har lest kanskje 10 bøker. De siste 3 ukene har jeg lest fem. For tiden har jeg startet på Unni Lindell. Herlig dame det der. Aldri lest noe av henne før. Har også tidligere i år fått en kjærlighet for Tom Egenlands bøker. Så skal etter hvert i høst lese hans nye bok, Fedrenes Løgner.



Bøker er fascinerende. Man lærer mye nytt språk, som er herlig for meg som er journaliststudent, og også har en drøm om å bli forfatter. Jeg lærer nye ord, og nye uttrykksmåter.

Det som er så greit med lydbok at det får tiden til å fly. Og istedenfor å stå og vente på tog, trikk og alt annet som tar tid, i stillhet, kan du høre på en god bok.

Jeg har alltid vært glad i å lese bøker. Det gir meg noe ekstra. Og etter at jeg begynte for fullt med lydbøker for noen år siden, har det gjort ting mye lettere. Jeg hører ofte lydbok i bilen, før jeg begynte med det på mp3. Problemet med det var at jeg hadde problemer med å komme meg ut av bilen når jeg skulle ut. Men min mor var så snill og kjøpte en ny mp3 spiller til jenta si, og siden da går jeg sjelden uten en bok på øret.

Høsten 2010 er en fin tid for bokormer. Det kommer mye spennende nytt. Tom Egeland er som sagt ute med Fedrenes Løgner. Saabye Christensen er ute med ny mystiske bok, som vanlig , Berhard Whals Forsnakkelser ,kun for å tulle med hodene til folk. Spesielt mitt. Elsker Saabye Christensen, men hater det han gjør med hodet mitt.


Unni Lindell har skrevet litt igjen. Det blir spennende, driver for tiden med et Lindell-maraton mens jeg venter på de nye høstbøkene.
En forfatter jeg har null kjennskap til, Gaute Heivoll, er også ute med en ny bok. Ifølge Tom Egelands blogg er denne boken noe å se frem til. Og det gjør jeg.

Jeg elsker bøker. Og for meg er lesing viktig. Men nå har jeg alltid vært en liten nerd da.

Gleder meg til lange togkøer og stille kvelder på jobb.

En grå dag





Dette bildet fascinerer meg. Hele stemningen da jeg var ute å kjørte fascinerte meg. Fordi. Her er saken. Da jeg kjørte hjem fra en handletur la jeg merke til at himmelen var grå, et tynt grått lag, og over dette lå mørkegrå skyer. og solen stakk liksom litt fram her og der, bak det tynne skylaget. Jeg tenkte lenge på hvor jeg skulle stoppe, men bestemte meg til vente til jeg kom hjem. Der det selvfølgelig ikke vistes, og jeg måtte ut og kjøre litt til. Og det værste er. Dette er fargebilder. Jeg har ikke brukt noe svarthvittmodus eller endret på fargene. Dette er FARGENE PÅ HIMMELEN DEN DAGEN. Fascinerende.
Nei, vet du hva, jeg legge ved noen flere av disse jeg.




Jakten på spørsmål og svar.

 

Vi går mot høst. For de fleste betyr det tilbake på jobb, slutt på ferie og kosetid. Tilbake til skolebenken.
Men for et team i Egypt, betyr høsten at de endelig får prøve på nytt. Et nytt forsøk på å avdekke hemmelighetene som skjuler seg i dypet av pent kuttet stein.

På Gizaplatået utenfor Kairo i Egypt er det hver sommer tusenvis av turister som får et glimt av fortiden. De får drømme tilbake, og prøve å tenke seg fram til ideene bak disse mesterverkene som i hundrevis av år har stått som gigantiske gåter.

Det er selvfølgelig snakk om Pyramidene. Og mest av alt Cheops, eller Khufu, som den heter. Cheops-pyramiden er et mysterium.


Opp siden av Khufu.

Hver eneste høst, når pyramiden stenger for knipsende turister, starter arbeidet med å finne svaret på alle gåtene. Foreløpig har de ikke funnet mye. Men det kommer seg.
De leter etter svar på de mange sjaktene som spinner igjennom pyramiden. De går ut fra diverse kammer, og de er så små at et menneske aldri vil få plass.

Første gang de prøvde hadde de bygd en liten robot som skulle inn i sjakten med et kamera. Men den kom ikke langt før den møtte en steinblokk eller dør. Og da stoppet prosjektet. Dette var i 1993. Ikke før i 2002 hadde de bygget en ny robot og en ny plan for å komme seg igjennom. To roboter, en som bare filmer, og har et tynt kamera, og en annen som hadde et bor.

Så satte de i gang med å bore seg gjennom steinblokken de hadde funnet. Etter mange timer med boring av det lille boret, kom de gjennom, og sendte da inn den andre roboten, med det tynne kameraet. Da de førte kamera igjennom hullet, og så hva som var på den andre siden, fant de. Akkurat. En ny dør.

Og det er hit de har kommet i år. Nå skal de prøve å fjerne den første døren, for å ha mulighet til å finne ut hva som er bak den neste.

Problemet er at de fleste tror ikke det er noe bak den siste døren. De tror at disse dørene har en symbolsk verdi og kun skal være en vei ut av pyramiden for sjelen, og en vei til dødsriket. Til og med lederen for Egyptisk antikvitet, og som alltid er å se når faraoer vises frem, og pyramider snakkes om på tv, Zahi Hawass, mener at det mest sannsynligvis ikke er noe der. Han sier at det er viktig for folket å få vite hva som er det, men at det mest sannsynligvis ikke er noe.

En annen teori er at den har med astronomi å gjøre. De to andre sjaktene, som fører ut av pyramiden, fører rett mot spesielle stjerner, eller der de i alle fall sto når pyramiden ble bygd. Blant annet polarstjernen. Og dette er litt merkelig fordi stjernebilder og stjernekart ble satt opp nesten 3000 år etter at pyramiden ble bygd.


En av sjaktene opp i Khufu, som er store nok for mennesker. RIMELIG bratt.

Personlig vet jeg ikke. Aner ikke. Men jeg har veldig lyst til å finne det ut.
Khufu Pyramiden har vært full av spørsmål. Spørsmål rundt gravkammerene og rundt sjaktene. Hvorfor bygdes de. Hvorfor er det ingen hieroglyfer inne i gravkammerene, som det alltid er i andre pyramider. Noe som minner om en sarkofag er funnet i kongekammeret, men ingen spor etter Khufu, mannen p

yramiden ble bygget for, og heller ingen skatter. Noen mener han døde før pyramiden ble ferdig.

Hvorfor undrer vi oss så veldig over fortiden? Vi stiller spørsmål, og jobber i mange år for å finne svar.
Er vi avhengige av å vite?
Egypt-tiden og faraoene er fylt med hull i historie-bøkene, fordi vi ikke vet. Var egypterne et velutviklet folk, men at all kunnskapen gikk tapt over tid, for så å dukke opp igjen? Er det som Egeland har spekulert i, i en av sine bøker, at aliens har noe med saken å gjøre?
Vi vet ingenting, og vi ønsker å vite alt.
Alle gåtene i historiebøkene tiltrekker oss. Og vi gir oss ikke før vi har svar. Men hva når vi finner svar. Vil vi bli skuffet? Når vi vet alt, hva skal vi gjøre da?


Egypt. Landet med mange gåter. Tenker på hvordan det så ut her for 3000 år siden.

Bildene er fra Flicr.

Er jeg blitt klin gæærn???

 

Ja. Det er faktisk godt mulig.


For å forklare. Jeg har startet på HIO på journalistikk. Fordi jeg har gått på NKS tidligere, kom jeg rett inn på andre året. Ny skole, nye folk, masse, masse info. Da jeg startet fikk jeg beskjed om at jeg skulle ha praksis i høst og at jeg måtte sette opp ønskeliste. Jeg fikk tilsendt en liten liste over hva vi hadde å velge i. Det var mye raka bort der. Det var aviser som Østlandets blad, Fædrelandsvennen, Eidsvoll og Ullensaker Blad, og lignende aviser. Men. Det fantes også Dagbladet, og Adresseavisa.
Dagbladet krevde betydelig redaksjonell erfaring sto det, så den var rimelig utelukket med en gang. 


Så jeg begynte å tenke. Romerikes Blad er lokalt, mulighet for videre sommerjobb og div, kort vei hjemmefra. Adresseavisa er en ny by, nye muligheter, godt for forholdet til Espen å være litt borte (jo, vi har det bra, men det er alltid sunt mener jeg), Jeg har veldig mange venner i Trondheim, ser VELDIG mye bedre ut på CV. Men. En ny by, betyr at jeg må finne en ekstra plass på bo i 2 mnd.

Etter en stund med massiv tenking fram og tilbake, spørsmål til alle som kunne svare meg, ble jeg til slutt enig med meg selv. Jeg satte Dagbladet øverst, bare fordi de uansett ikke ville ha meg, og så adressa på andre, og Romerikes Blad på tredje.

Så måtte jeg vente. Og mens jeg venta begynte jeg å glede meg til adressa. Jeg begynte å tenke på alt jeg fikk oppleve, og hvor koselig det skulle bli.
Så snakket jeg med noen medelever som fortalte at Dagbladet var ikke SÅ kresne. Flere av de andre som skulle dit i praksis var ikke så erfarte. Ok. Plutselig er det stor sjanse for å komme dit. Jeg har mer erfaring en enkelte andre. OK, det er gammel erfaring, men likevel. Det er en sjanse. Og jeg er den eneste av de fire som var igjen som søkte dit.
Så begynte hode å spinne igjen, og da jeg fikk høre en av de andre elevene, Tuva, også var usikker, hun hadde tatt Romerikes øverst, stakk vi opp til rådgiveren og endret valgene. Hun satte Dagbladet øverst, og jeg flyttet Adressa øverst på min liste.

Ja, jeg er klin gæærn. Dagbladet er en av landets store aviser. Det er i Oslo, og det ser sykt bra ut på cven. Men jeg hadde begynt å glede meg til Adressa. Det er kort vei til Namsos også, og siden praksisen holder på til 22 Desember, slipper jeg å kjøre på lille julaften nordover. Det er godt. Og i Adressa er jeg den eneste praktikanten fra Oslo. I dagbladet var det 3-4 stk.

Nå får jeg bare håpe at adressa vil ha meg.

 

(bildet er av meg og liss-søss for fire år siden eller noe. eneste jeg fant som jeg så sånn passe gærn ut på)

Skjebnen i en rosa tusj. Feature

Legger ut den første skolesaken min. Feature om Bingo.

Skjebnen i en rosa tusj



 Bingo er ikke lek og moro. Det er blodig alvor med trygda som innsats. Foto: Torill Henriksen.

Olga 62. Toogseksti. DING DONG! En ny runde er ferdig og papirremser rives av bordene, og kastes. Fem vinnere. Mange tapere.

En ansatt kommer hastende inn i rommet. Gir nytt håp. På hjørnet av bordene ligger pengene klare. Et nytt forsøk. Alt går så fort at man nesten ikke rekker å reagere før alle er klare igjen. For resten av verden er det snart helg. En helt vanlig helg. Men her inne er det kamp.

Det er helt stille inne på Lørenskog Bingo. Ingen sier noe. Bare lyden av papir som krølles bestemt. Sigaretter som tennes. Lukten av røyk overdøver den svake eimen av limstifter. Det er ikke fullt her. Langt ifra. 20 personer sitter helt stille og stirrer foran seg. Nesten alle røyker. Ingen sier noe. Det er ikke lov.
Bingo her er ikke som det er på landet. Her er det ikke fullt av eldre kvinner, her er det ingen ungdomsgjenger som stikker innom for å prøve lykken. Her er det aldri fullt hus. Her sitter de trygdede og de enslige pensjonistene. Hver eneste dag står de her når bingoen åpner, og prøver lykken. For dem handler ikke dette om det sosiale. Det handler om å vinne. Det handler om å overleve.

Stamkunder og gamle vaner
Nina er ansatt her. Hun farer rundt med nye bonger mellom spillene, rydder opp, passer på at alle får det de skal ha. Men hun snakker ikke med de som er her. Selv om hun kjenner nesten hver enkelt.
Det er ikke mange som har tatt turen innom bingoen. Det har blitt færre med årene, forteller Nina. Da de startet med elektronisk Bingo, og trekning sammen med Ski og Kløfta, har flere av stamkundene falt av. Men mange prøver fremdeles lykken. I naborommet ligger de lovlige automatene. Restene av et imperium. Der er her pengene ligger. Mens bingoen ruller kommer det stadig inn folk for å få spille på automatene. De kommer bort til Nina med sedlene i hånden, og går derifra med en liten lapp med fem tall. Fem tall som kanskje skal gjøre alt godt igjen. Teknologien har gjort slik at ingen av automatene inneholder penger, og alt skjer ved hjelp av lapper, forteller Nina. Det er de samme folkene som spiller her også.
I salen venter forsamlingen på at runden skal starte. Bordene er fulle av bonger. Det spilles ikke en`. Det spilles mange. Fire bonger på bordet, og noen flere på skjermen foran. Noen spiller ti i gangen. Det er slikt det blir penger av.
Alle er utstyrt med det samme. Det er tydeligvis viktige ting å ha. En kopp kaffe, eller en flaske brus. Tusjer. En bingo-markør. En limstift. En pakke røyk. Lighter.




       Det er ikke mange som spillere på Bingoen. Men det synes de som spiller er like greit. Foto: Torill Henriksen

Nykommerhat
Jeg prøver en runde. Jeg kan ikke bingo, men får en kjapp innføring. Tydeligvis for kjapp. Får du en rad med tall, så trykker du på ringeklokken. Runden starter og jeg setter i gang med å ringe rundt tall. Flere får bingo, og så er jeg også heldig. Jeg trykker på klokka. En mann kommer løpende og ber meg lese opp tallene. Damen ved siden av ser på meg og lurer på hvor mange rader jeg har. Jeg har en. Jeg skulle vist ha fire nå. Folk er lettet. Den nyankomne stjal ikke premien. Jeg gir meg.

Drømmepremie
Stemningen er stiv og tung. Noen flytter plasser for å endre lykken. Jackpot runden starter. Hvis noen får alle tallene (fem rader) før det er trukket 54 tall, er premien 18 000 kr. Pengehaugene på bordkanten blir en anelse større. Runden starter, En rad. To rader. De er bare småpenger i denne runden. Runden raser forbi. 52, 53, 54. Et stille sukk går igjennom salen. Summen går ned til 1000 kroner. Runden er over etter ti tall. Vinneren er i Ski.
Men ingen går. Ingen tør å gå. De har penger igjen ennå, og tør ikke gå glipp av vinnerbongen. Rundene raser forbi.







Kupongene som kommer bringer nye sjanser for spillerne på Lørenskog. Foto: Torill Henriksen

For mange spillere
Midt i rommet sitter to eldre damer med høreapparat og løse tunger. Astri (90) og Borghild (81) er fast invetar. De har kommet hver søndag i flere år. Og det er ikke for vinningen. Nei, de vinner nesten aldri. Det er ikke det sosiale heller, egentlig. Men de må ha noe å gjøre. De sitter ved et bord med hver sin sigarett og fire bonger foran seg. Ler over at de aldri vinner, bingo er bare juks, vinner aldri, ler de. Astri klager over at spillerne fra Ski og Kløfta deltar på samme spill. Det er for mange spillere. Da er det mindre sjanse for å vinne. Så starter runden, og jeg må tie stille. Er ikke lov å snakke nå. Damene stirrer intenst i bordet.
Runden avsluttes. Astri forbanner seg over tapet. Som på anmodning tenner de fleste seg en sigarett. Nina kommer tilbake inn i rommet med nye bonger. Pengene ligger klare. Ny runde. Nye muligheter.  

 

salatfanatiker

Jeg er veldig glad i salat. Men jeg er kresen på det. I det siste har jeg prøvd ut nye salater på forskjellige steder og prøvd nye smaker.  
Her om dagen prøvde jeg Big Bite sin salat. Veldig god, egentlig, men jeg gidder ikke å betalte 50 kr for noe jeg kan lage like kjapt og mye billigere hjemme.

Her er salaten:

Isbergsalat
Agurk (jeg fjerner skallet)
Vårløk
Paprika
alfalfa Spirer
3 skiver kokt skinke hakket i tynne strimler
3 skiver ost hakket i tynne strimler
1-2 ss rømmedressing fra Idun, eller Thousand Island lett
Nå har salat seg selv ganske få kalorier. Salaten uten dressing og med ost og skinke er 140 kalorier. Så da kommer det an på hvilken dressing, og hvor mye. Jeg bruker aldri mer en 2 ss. Thousand Island Lett er MYE sunnere enn rømmedressingen.
Ved siden av har jeg et par hjemmebakte knekkebrød med philadelfia. Og en neve sukkererter. MMMM? Problemet er nok at salaten er litt for god, så det blir ofte to sånne om dagen. Og du skal spise MYE sånn salat for å nå dagsbehovet, for å si det sånn. Men GODT, det er det.

 



Fant lettkakao i går. Har ikke drukket kakao på lenge, og har aldri prøvd lettkakao. Den var kjempego, og under halvparten så mange kalorier som brus. Det var skikkelig kveldskos.

Og ja, det er et Liverpoolskjerf på bordet. Her hjemme er det strenge ritualer før kamp, deriblandt egen duk, egne lysestaker, og et skjerf på bordet.Ikke greit å være "fotballfrue"

 

Nyheter i nettbutikken

Det har vært en lang sommer for TK design, og der har det ikke skjedd mye. Jeg har vært opptatt med jobb, planlegging og litt ferie, og mamma har vært borte store deler av sommeren. Derfor har vi ikke hatt tid til å legge ut produkter på nettbutikken vår. Så bortsett fra spesialbestillingen fra Namsskogan, har det skjedd lite på TK Design i sommer.

Men nå begynner det å komme seg litt igjen. Endelig har jeg tid til å legge ut det jeg lagde i sommer, og de tingene mamma har lagt. Det skal mutteren ha, hun er kjapp.
Da hun var her i for en ukes tid siden heklet hun 4 mobilvesker på et par timer. Det går jammen meg unna. Hun la igjen en til å legge ut på nettbutikken, og så kommer det mer i posten.

Har bestilt en egen til meg selv i rød og brun også. Liker konseptet.

I tillegg har jeg drevet med litt såpe i sommer, og er endelig klar til å legge dem ut for salg. Ble faktisk ganske fornøyd med disse. De var ikke så aller verst, og føler at jeg fikk til glasuren bedre enn jeg hadde fryktet. 


De lukter sitron alle sammen, og ble egentlig ganske søte.





Alle er hjertelig velkomne til å ta en tur innom butikken og se på resten av sortimentet.

Framtid

Eller.. Det heter vel egntlig Feature

Denne ukens tema på skolen (og for så vidt forrige ukes også) er feature. I den forbindelse måtte jeg jo prøve å lese litt feature.

I helga leste jeg noen sterke saker i dagbladets lørdagsblad. To av sakene får jeg ikke ut av hodet. Den ene var egentlig en helt vanlig feature. Om menn og kvinner som bedriver ekstreme og merkelige sporter. Det skulle være om Sauna-VM.
Saken ble ikke slik den skulle være. Det ble en skildring av verdens siste Sauna-VM. En skremmende historie om styrke og stahet. Og om død. Historien sjokkerte meg veldig. Veldig godt skrevet.

Den andre historien var om kriminelle i forvaring. En skildring om hvordan livet er for de fangene i Norge som har fått forvaring. Sterke saker. Denne saken fikk meg til å tenke. Og den fikk meg til å ønske meg noe. Når jeg blir 25, altså neste år, har jeg lyst til å bli visitor. Dvs: gå på besøk hos fanger i forvaring, snakke med dem, lytte, og sitte der. Det høres så spennende ut. Jeg tenker på hvor mye man kan få høre. Hvor mange tanker man kan ta del i. Jeg elsker å høre på andres historier. Høre ting jeg ikke har hørt før.


Et typisk feature bilde. Vant prisen for beste sportfeature-bilde

For å forklare litt om feature. Feature er en type avissak som ikke går på Nyheter. En feature trenger ikke å ha noe med nyhetsbildet å gjøre. Det er en skildringssak. Istedenfor å gå etter intervjuer og faktainformasjon i små blogger, er en feature-sak en skildring av alt.


Dette er en typisk Feature forside. Ikke noe nyhetspreg i det hele tatt.

Dagbladet- og Vg`s helgemagasiner, fredag-søndag, er stappfulle av gode featuresaker. Det er slike saker du virkelig tar deg tid til å lese. De skal få deg til å tro at du er der. Og slike saker er spennende å skrive.

 

Det er det jeg driver med i disse dager. Mitt bidrag denne gangen: Bingo. Er ikke kjempeimponert over oppgaven, men det har vært spennende uansett. Men nå er det slutt på sosingen, og tilbake til skrivingen.

 

 

knekk knekk

Må legge ut oppskriften til verdens beste knekkebrød. Fikk oppskriften av mutteren, den en faktisk så populær i Trøndelag at den ligger på intranettet til Namsos Kommune. Dette knekkebrødet kan jeg spise hele dagen. Jeg bruker vanligvis fiberrik til alle måltider, for å fylle opp, og få i meg nok riktig mat, men i lengden blir det dyrt. Derfor er dette bedre.

Og det er sabla enkelt å lage, for å si det sånn.

2 dl. lettkokte havregryn
4 dl. grov rug
2 dl. Solsikkefrø
1 dl. Linfrø
1 dl. Sesamfrø
1 dl. Gresskarkjerner
1 ts. Salt
2 ts. Sukker
7 dl. Vann

Jeg heller alt ned i et litersmål, og så ned i en bolle. Så skal du bare blande det, og smøre det i to former med bakepapir. Tynt utover. Og snitte opp med en pizzakutter, i størrelsen du vil ha. (da blir det MYE lettere å dele når de er ferdige) Så stekingen: 180 grader varmluft (hvis du ikke har varmluft må du steke en form av gangen)
stek i:
1. 40 min
2. 10 min med åpen dør
3. 10 min med lukket dør

Ta av bakepapiret med en gang og lekk på rist. Mmmmmm?( disse ble LITT overstekt, men det gikk bra likevel)

Det er så godt. Og som mamma sier: For velfungerende mage og slanke lår.

Gaver og bestillinger

Jeg elsker gaver. Og jeg elsker å lage dem.

For et par uker siden punkterte jeg like bortenfor jobben. Kjedelig. Og Esso, som var 100 meter unna, ville ikke hjelpe meg. Okei, jeg kan bytte dekk, gjort det et par ganger før, men jeg trodde ikke jeg hadde utstyr til det. Så jeg spurte Esso om de hadde en jekk og en latmannsarm. Nei. De hadde pølser og calzone de.

Derfor dro jeg på jobb, og min kjære kollega Henning hjalp meg. Mens jeg passet kassa satt han ute og slo på dekket, som satt godt fast, og byttet det. Weeee.

Som takk fikk han en flaske vin i en hjemmestrikket vinpose, og et malt vinglass.

 

 

Samme uken fikk jeg også en spesialbestilling på TK Design. Det er ikke ofte jeg får, og storkoste meg. En venninne av meg bestilte to vinglass til et par som nettopp hadde giftet seg. Det ble litt hurtigmaling, og litt stress, men med et mønster stjålet fra Cake Boss, ble jeg sånn ca fornøyd.

Det ble litt drama med de glassene, jeg rakk ikke å tørke dem lenge nok til å polere dem, så ga beskjed til venninnen min om at hun måtte gjøre det. og da forsvant litt av teksten, så jeg måtte sende oppover utstyr til henne. Men det gikk vist bra.

Elsker den gullkanten jeg fikk til. Ganske stolt over den.

 


ensomhet




Alltid et steg foran?

Jeg hater å være for sen. Jeg er alltid tidlig ute, (så snart min bedre halvdel ikke er med, for han er alltid litt sen:P). Kan ofte være en time før tiden, det gjør meg ingenting. Det er svært sjelden jeg er sen til noe, og da skyldes det som regel andre faktorer. Men i dag satte jeg en personlig rekord i å være for tidlig ute

 

 

Denne uken starter jeg på skole. Det i seg selv er forferdelig skummelt, men takket være at jeg har en lillesøster som i dag satte nesen mot USA, har jeg brukt en del til på henne, og reisen, så jeg har rett og slett glemt å grue meg til skolestart.

Og for så vidt glemt å forberede meg.

 

Jeg skulle starte på Høgskolen i Oslo, journalistikk. Jeg kom inn på andreåret, fordi, vel, det kan jeg ta senere, det er en lang historie. Uansett, kom inn på andreåret. Og fikk ingen beskjeder. Jeg trodde jeg skulle få mail etter mail og tidspunkter å møte opp på, men nei, ingenting. Så for 2 uker siden gikk jeg inn på hjemmesidene til HIO og begynte å titte litt. Der sto det at nye studenter skulle møte opp tirsdag 17 august, for å skrives inn. Det MÅTTE man være med på. Siden jeg ikke har gått førsteåret er jeg jo egentlig ny student, og bestemte at da må jeg jo møte opp da. Ville jo ikke miste plassen heller.

 

Og i går kveld gikk det opp for meg hvor kort det var til skolestart. En liten misforståelse gjorde at jeg hele tiden har trodd at Høgskolen i Oslo lå i Karl Johan, og den retningen der. Det var ikke der. Det var den Juridiske avd. på Universitetet det. Det fant jeg ut i går kveld. Takk til onkel for det. Men jeg hadde uansett bestemt meg for å søke opp adressen i Google, for å forsikre meg om inngang og sånt. Er jo stort bygg.  Og det måtte jeg uansett. Fant adressen og trikken som gikk dit og var klar.

 

I morges, etter å ha sagt hade til lillesøster og sendt henne på fly til USA, dro jeg nedover til skolen. Der ble jeg møtt av 6000 studenter som også var nye, tydeligvis. Jeg sto plutselig midt inne i den klynga og prøvde å komme meg fram til de andre journalistene. Det gikk jo etter hvert. Fant dem etter å ha fulgt etter noen andre, for Journalistene hadde nemlig ingen fane som viste hvor de sto..

 

Så ble jeg satt i en kø der jeg skulle skrives inn etter hvert. Det ble min tur og forklarte at jeg var andreårsstudent, men også ny. Der kom problemene. ?Ja, men da skal du ikke møte opp her. Du skal møte i morgen tidlig du. ?

Prøver å forklare at jeg vet det, har fått mail, men jeg skal jo også møte i dag. Jeg er ny student. Jeg repeterer dette noen ganger. Det står jo tross alt for NYE studenter. (og ja, det står med store bokstaver på siden deres).

Men kommer ingen vei. Jeg går derifra igjen. Jaja.

 

Jeg klarte med andre ord å møte opp på skolen en dag før tiden. Og det er godt gjort bare det.

Det positive er jo at nå vet jeg akkurat hvor jeg skal, og hvor lang tid jeg bruker på å komme meg dit. Det sparer meg MYE tid i morgen tidlig.

Så jeg ser det positive og tenker at jaja, det er bedre å være en dag for tidlig, enn en dag for sen.

Litt skolelys? Neida. Bare tussete. 

Follow my blog with bloglovin

 



Tunnelen som ikke er der

Dette er ikke en massiv feil, men forferdelig irriterende når jeg gang etter gang prøver å se bildet til saken og det aldri kommer. Og det virker som det skal være der.


Sendte mail og sa ifra. :)

Revidert badebilde

Etter at jeg la ut bildet gledesrus i forigårs, fikk jeg klage fra modellen. Han mente dette bildet var MYE bedre, og at jeg burde legge ut det. Her vises det ikke mye, men det er virkelig et snapshot.

Sukkervann med høye løfter

I forrige uke i VG var det en stor sak om såkalte sunne drikker som forbys i Norge.

Drikkene som kommer fra det Thailandske selskapet Sappe, og har blitt en hit i flere land. Men mattilsynet i Norge er ikke fornøyd med den dårlige merkingen av produktet, og det at det lyves om mengder og har bestemt seg for å stoppe produktene.

 

Et av problemene er at det reklameres for store mengder forskjellige stoffer som skal ha forskjellige effekter. For eksempel produktet Beauti Drink Detox. Detox inneholder klorofyll som visstnok skal rense kroppen. Flasken reklamerer med å ha så mye som du trenger, og skal være veldig bra. I virkeligheten inneholder det dobbelt så mye sink som den daglige anbefalingen, og mye mindre klorofyll enn de hevder. De hevder det inneholder 1,2 kg brokkoli, men egentlig ikke mer enn tilsvarende 18 gram. Og det inneholder egentlig ikke brokkoli, men gress. Produktet passer bra for fattigere land med jern og sink- mangel, men ikke for nordmenn.

De har også en drikk som inneholder fiber for bedre fordøyelse. Dessverre er det slik at fiber ikke kommer i flytende form. I alle fall ikke som vann. Med andre ord, dyrt vann med 18 sukkerbiter.

Flere av drikkene på listen har høyt sukkerinnhold, og blir sett på av mattilsynet og ernæringseksperter som overpriset sukkervann.

 

De har også en Aloe Vera drikk, med biter av Aloe Vera. Jeg prøvde denne med min søster i fjor, og den var helt grei. Litt merkelig med de bitene midt i. Merkelig konsistens. Men helt greit.
Ifølge ernæringseksperter finnes det ingen studier som beviser at Aloe Vera skal ha noen indre effekt. Ifølge flasken skal den også ha lavt sukkerinnhold, selv om den har dobbelt så mye som den norske "grensen" for lavt sukkerinnhold.

Vi har lært at Aloe Vera er sunt. Det er supert på sår, på hud, og spesielt mot hudproblemer. Men fungerer det innvending?

Denne typen Aloe Vera drikk er ikke den eneste. Herballife har også en Aloe drikk. God den. Jeg har planer om å begynne med den, kun for smaken. Fordi jeg ikke er så glad i rent vann, og trenger litt smak. Og den holder de norske reglene for sukkerinnhold. Den inneholder nemlig ikke sukker. Både min mor og min søster drikker den. Men jeg vet ikke om den er bra for det indre systemet, det får noen andre ta seg av. Du kan eventuelt høre med min søster her. Hun er herballife-distributør. (SøsterEDIT: Den inneholder Sukralose, fordi det ikke er lov til å selge ren aloe vera ekstrakt, det går som dop!)

Det jeg lurer på er. Er vi nordmenn lettlurte? Faller vi ofte for drikker som skal redde livet ved å gi oss det vi trenger. Alt som skal få oss til å se bedre ut, føle oss bedre og gjøre oss friske, er bra?

Deli De Luca, som er de eneste som selger drikkene, var ikke klar over at disse drikkene ikke var godkjente, og nå er det satt i gang store midler for å merke produktene riktig. De som handler på Deli er vant til at dette er en butikk med sunne produkter, og mye spennende som du ikke finner andre steder.
Gjør dette at vi ser på produktene som ekstravagante og spesielle? Gjør dette at vi tror at dette fungerer?

Faller vi for alt som skal gjøre oss vakrere?

Gledesrus




Fotballspillere med søtsug

 

Som idrettsutøver i Norge skal du fronte det sunne livet. Reklamer for Fem Om Dagen, Vitaepro, og generelt en sunn livsstil. Men slik er det jo ikke alltid, det vises ofte i media.

I 2008, når Erik Hamrèn tok over Rosenborg, tok han også over matvanene deres. Han mente at spillerne hadde for dårlig kosthold, og at det måtte endres for at resultatene skulle kunne.
Han hadde med seg sin faste ernæringsekspert Henning Svendsen til Trondheim, og han kurset hele temaet rundt laget. I tillegg bannlyste han Pommes frites, Hamburger og annen Junk Food. Han tok spesielt for seg Steffen Iversen. Ringreven som til vanlig brukte snus og spiste MacDonaldsmat flere ganger i uka, fikk en helt ny diet med et stort antall grønnsaker.

Og resultatene kom. Året etter tapte Rosenborg en eneste kamp. Spillerne har uttalt at de har fått mer overskudd i ettertid, og ingen hadde noen store problemer med diett-regimet til Hamrèn. Han ble på forhånd sett på en streng trener, for det ble han fremstilt som i media, en streng trener med strenge rutiner. Men rutinene fungerte.

Så hvorfor er ikke alle lag slik?
Mange store fotballspillere reklamerer for melk, frukt og alt annet som er godt.

Bildet er fra Vif-Barca
FC Barcelona spiser Herballife produkter daglig, AC Milan holder seg til kosttilskudd fra Nuskin. På Helsekostbutikker i Akershus kan du finne bilde av LSK spillere, under tittelen "Gjør som LSK, tenk på helsen".  På bloggen til Fotballfruen kan vi få et innblikk i hva fotballspiller Lars Kristian Eriksen, LSK, spiser.

Denne uken hadde jeg min lillesøster Sunniva på besøk fra Trøndelag. (Hun har forresten en reiseblogg her). Hun ble sittende en god stund på Værnes, og der var Haugesund- spillerne som akkurat hadde spilt mot Rosenborg på Lerkendal.

Da så søsteren min noe hun ikke likte. Hun er svært opptatt av kosthold og helse, og reagerte sterkt på å se fotballspillere på toppnivå hive innpå sjokoladeboller, godteri og røyke offentlig. Og dette er jo litt spesielt. Fotballspillere skal være sunne. Og når det vises så offentlig at de ikke er det, blir i alle fall jeg litt sjokkert.

For så vidt bryr jeg meg katta hva Haugesund-spillerne dytter i seg, men for fans, vil dette se litt merkelig. Forestill deg en liten gutt som vil bli fotballspiller, og som da tror boller er retningen å gå. Jeg er veldig glad i boller selv, men har måttet lagt fra meg den vanen for min egen helse.

Selv Lars Ove Karlsen fra Tufte IL har funnet en sunnere livsstil, og gått ned 70 kg. Da må vel fotballspillere også klare det.

I en artikkel skrevet av Kristian Holm Carlsen for NFF står det beskrevet ganske detaljert hva fotballspillere bør spise. Dette er det første store måltidet etter trening:

1) Kornblanding med frukt og melk/yoghurt, eller

2) Brødskive (alle typer) med proteinrikt pålegg (ost, fisk, fjærfe, kjøtt, egg, makrell i tomat), frukt/juice og melk, eller

3) Middag i følge tallerkenmodellen, vann og juice

Ingen boller. Ingen sigarett. Ingen sjokolade til dessert.
Skal vi ta dette som grunnen til at Haugesund ikke ligger på førsteplass?
Er det slik at fotballspillere er så sunne som vi tror? Eller er de fleste slik som Rosenborg for Hamrèn?

Frustrasjon


Tok dette bildet da vi var på øyhopping i Oslofjorden. Himmelen var rett og slett fantastisk.

Du eier ikke en sphynx, den eier deg.

I forbindelse med bildene av Boba som jeg la ut, katten i headeren, tenkte jeg å fortelle litt om hva en Sphynx er.

Sphynx er en katterase for er født uten hår. De går også under navnet nakenkatt. Rasen er ikke mer en litt over 40 år gammel, og stammer fra Canada, derav navnet Canadian Hairless, som den egentlig heter.

Det er en beskyttet rase, og det er strenge regler for oppdrett av slike katter. Det er ikke lov å krysse med andre raser, med mindre du har sertifikat til akkurat dette. Sphynx er en spesiell rase, og ikke bare å krysse med hva som helst, siden den ikke har hår.

Det finnes likevel varianter av rasen. For eksempel. Elf cat, bambino og peterbald.

Kattunger fra Lankhmar.

Dette er en katt for deg som vil ha en venn. Dette er ikke en katt du setter av en time til hvert døgn. Sphynxer er ekstremt sosiale katter, og vil helst sitte på skulderen og være med overalt. Når en vanlig katt vil trekke seg tilbake fra tid til annen, spesielt når det er mange mennesker til stede, vil sphynxen være med. Gjerne hoppe fra fang til fang, og kose med alle. Hilse og delta. Den trenger ikke å kjenne deg for å hoppe opp på skulderen din og passe på.
De er veldig tillitsfulle og må derfor passes litt på, for de kan godt ta seg en tur i nabolaget og gå inn en åpen dør, spesielt hvis de ser eller hører mennesker der inne. Det betyr at du kan også ta dem med deg mange plasser. Du kan som regel ikke ta med en vanlig katt på kafe, i butikken, eller på jobb. Men det kan du ofte med en sphynx.

De vil helst delta i alt. De er med deg overalt og vil ikke bli etterlatt. De følger etter uansett hvor du går, og vil helst sitte på skulderen og være med på alt. Fikk høre det fascinerende om Boba, at han skal sitte på Eli sin skulder når hun henger opp klær og lukte på, ta på, og inspisere alle klærne før de kan henges opp. Han sitter også ofte på tastaturet ved pcen, hvis hun er der. De skal være med på alt, fra sminking og dobesøk, til matlaging. De har en personlighet som ingen annen katt har, og er på en måte mer menneskelige. En sphynx vet du nesten alltid hvor er. Der hvor det er mennesker.
Som Eli sier til meg; Du eier ikke en Sphynx, den eier deg.


Skulderen til mamma, der trives Boba best.

De er også ganske smarte. De kan læres opp til mye rart, og lærer også mye selv. Jeg får høre mange historier fra min søster om Boba. Han har lært å åpne dolokket selv, for så å hoppe oppi for å drikke vann. Det er også noe annet med denne rasen. De er besatte av vann. De har et veldig høyt vanninntak, og kan til tider være kresne på vannet. Boba, for eksempel. Han skal helst ha fra springen. Og smartingen har lært seg å sette på kranen. Ikke lært seg temperatur ennå, men det kommer vel. Han skal også helst drikke av glass. Han kan til nød drikke på gulvet, hvis han får glass med stett, men helst skal han ha mennesker sine vannglass.
De fleste sphynxer har heller ikke noe imot bading, som de fleste andre katter har. Fant et fint eksempel på det: http://www.youtube.com/watch?v=19Ha0D-iuVk&feature=related 

De er forferdelig kosete av seg. Helst skal de ligge i halsgropen eller på magen hele tiden og kose. Vanlige katter vil også kose i ny og ne, men sphynxer er for de som digger kos, for disse vil ha det hele tiden.http://www.youtube.com/watch?v=WK2635O-AUU  eller når man ligger å sover...(dvs prøver å skal sove) http://www.youtube.com/watch?v=l7ZqCjKa_OY  ja, eller når som helst http://www.youtube.com/watch?v=8jiZhhstVgY . Her er også en video av Boba; http://www.youtube.com/watch?v=2s4uzM40qD0


Boba som baby

Det som kjennertegner den mest er at de er veldig atletiske. De hopper høyt, og klatrer høyere. De vil helst være høyt oppe hele tiden. Derfor sitter de ofte gjerne på skulderen. De trenger med dette også plass til å utfolde seg på, så husk det når du kjøper en sphynx, ikke steng dem inne i et bittelite rom. Gi dem plass.
De har også et høyt energinivå. De løper rundt og hopper hit og tid. Hvis du synes en vanlig katt kan ha rassier og løpe som en gal, tenk deg at en sphynx tar av enda mer.


Tar det piano

Det man må være obs på er at disse kattene krever også mer vedlikehold. De krever spesiell mat, for de har en annen fordøyelse, de krever også varme, gjerne klær, siden de ikke har hår. Mangelen på hår gjør også at de trenger å rengjøres oftere. Inne i ører, ansikt, og kropp må vaskes med geleer og spesielle såper.
Det sies at Sphynxen er allergivennlig, men dette må hver enkelt prøve. Enkelte i min søsters familie er svært allergiske, og har ingen problemer med sphynx. Men alle reagerer forskjellig.

For et år siden ville jeg ikke ha anbefalt en sphynx til noen. Det er en naken katt som ser merkelig ut, mente jeg. Før jeg møtte Boba. Han fikk meg til å vende om i tanken på en katt uten hår. Jeg fikk se hvilken personlighet disse kattene har, og hvordan de oppfører seg, Veldig mange i vår familie har endret mening etter å ha møtt Boba.

Bildene her er fra Eli, min sister. Hennes blogg kan du finne her. Noen av bildene er også fra Lankhmar, der Boba er fra. Vil anbefale alle å ta en tur innom den siden, herlige bilder av søte katter.
Kjøp deg gjerne en sphynx, men et par ting å huske.

Husk:

  • Ha tid til katten din, den er avhengig av deg
  • La katten din være med deg dit du skal. La den bli en venn
  • Den krever vedlikehold
  • Den har en personlighet som ingen andre katter
  • Snakk til den, og den vil forstå
  • Sjekk om du tåler den om du er allergisk
  • Du eier ikke en Sphynx, den eier deg.

Boba. Katten i headeren

Lovte eieren av katten i headeren å legge ut flere bilder av han, og skrive litt om han, og sphynxer generelt. Skrivingen kommer i morgen, må skjønne det selv først. Her er iallefall bilder fra den ene potoshooten med Boba. :)

Sammen i ensomheten

Fant denne blomsten på 1850 meter, ved Juvasshytta. Disse to blomstene sto helt alene der oppe. Har kalt bildet "Sammen i Ensomheten"


Det finnes alltid motgang og påminnelser

I helgen var jeg og min samboer i Sommarland i Bø. Det var moro å få muligheten til å være barn igjen, og samtidig få litt "oss" tid.

Jeg er ganske pinglete av meg, noe jeg ble påminnet da jeg kom dit og ikke turte å ta noe. Men etter litt pushing fikk Espen meg opp i diverse ting. Jeg skulle klare det. Og da møtte jeg et hinder.

Jeg er ikke spesielt smal og lett av meg heller, og har slitt litt med dette. De siste månedene har vært spesielt tøffe på den fronten. Og det ble ikke bedre i Bø.

Opp i en av de gigantiske skliene han skulle ha meg med oppi var den en maksgrense på kg. Den la jeg merke til akkurat i det vi skulle opp trappen. En kjapp regning i hodet viste at vi var for tunge. Det var en type sklie der vi skulle sitte på en ring sammen. Og jeg nektet å ta den alene. Skal han ha meg med, så må vi ta den sammen. Og da angrer jeg meg. Jeg er rett og slett for tung. Og i et øyeblikk raser alt litt sammen og vi blir stående i enden av trappen ganske lenge.

Til slutt får samboen dratt meg opp, han skal sjekke om det går bra. det er jo tross alt bare 7 kg over maksgrensen. Han smiler og går bort til det kreket som passer på, og spør. Njaaaa. Det var ikke heeelt bra nei. Joda, det gikk greit liksom, men jeg måtte sitte fremst. Ja, for jeg som er livredd der oppe skal sitte først. Jeg takket høflig nei, og gikk ned, mens han fikk kjøre alene. Turen ned var tøff. Jeg hadde endelig fått opp motet nok til å ta den skumle sklia.

Senere på dagen fikk han pusha meg igjen, og denne gangen var det en annen fyr. For han gikk det helt greit. Sklia var forferdelig de første 10 sekundene og jeg hylte. Men jeg kom meg igjennom, og ville faktisk prøve mer senere.

Men andre gangen vi skulle opp i, var det en ny dame. Og idet jeg setter meg i ringen, og psyker meg opp, stopper hun oss, og informerer om maksvekten, ser på meg, og spør om jeg er SIKKER på at vi ikke er over maksgrensen. Og ja, det er jo jeg som ser størst ut i forholdet, men det er litt ekkelt at hun ser rett på meg. Jeg er ærlig, og sier vi er 7 kg over. Men det gikk ikke. Nei, jeg fikk ta en egen en. Nok en gang måtte jeg gå slukøret ned fra tårnet. Og jeg skammet meg mer enn noen gang.

Når du føler deg stor, og utilpass, er det forferdelig når noen påpeker det. Man blir minnet på det i klesbutikker når du må opp i størrelsene, og enda verre, når du finner et plagg du VIRKELIG liker, så har de ikke i din størrelse. Da ønsker du at du var smalere.

 Resten av dagen gikk for så vidt greit, en del stirring, blikk, og en kroppsanalyse av fyren som passa på surfinga, der man måtte være i god fysisk form. Men jeg fikk surfe, og det var jammen meg bra for han.

Alltid blir man påminnet at man sliter med vekta. Jeg har ved flere anledninger fått påpekt at jeg er gravid. Har lyst til å svare at jeg er steril, for å trykke det inn tilbake. Kunsten å ikke ta seg nær er jammen meg vanskelig noen ganger.
Jeg kom meg over det. Men merker at det sitter litt i meg. Ikke det at jeg var for tung, men måten hun damen spurte på. Er du SIKKER på det?

Ble litt personlige her idag gitt.

Legger ved et bilde av min kjære på vei ned dette marerittet av en sklie.

 

Minibøller

 

I helga ble det nok for Magne Hoseth. Etter å ha spilt mot Brann i Bergen ble ringreven skjelt ut av 13-14 åringer som ropte styggord og rakk finger. Da tok Hoseth papiret fra munnen og fortalte akkurat hva han mente. Og jeg kunne ikke vært mer enig.

For to år siden var jeg på min aller første fotballkamp. Har vært fotballsupporter i knappe fem år (selv om Rosenborg-supporteren i meg er medfødt), og skulle på min første kamp. Det var på Ullevål Stadion, Vålerenga mot Liverpool. Og ja, jeg er da Liverpoolsupporter.

Grunnet få billetter ble vi sittende under klanen. Jippi. Rosenborg-supporter under Klanen, det var litt ekkelt. Og jeg kjente at jeg ikke liker Klanen spesielt. Men det er voksne folk, og de får si hva de vil. Jeg vet at Kjernen (Rosenborg-supporterne) ikke er spesielt bedre i det de sier heller.  Sangene er brutale og ikke spesielt hyggelige for noen av dem. Det er egentlig et gedigent mannskor, med et forferdelig repertoar. Men det er så som så. Som Hoseth sier; De har sin agenda.

Problemet er ungene som er med på dette. Jeg oppdaget der vi satt at språkbruken til småguttene og småjentene rundt oss var ikke mye hyggelig. Når en spiller ligger nede med skade så sitter disse knøttene og roper: "La han dø, la han dø", og enda verre "drep dem,  Vålerenga (i dette tilfellet), drep dem".  De rekker fingre og brøler ut det ene styggordet etter det andre. Den ene gutten der hadde kjøpt seg en Liverpool trøye og brukte den som et slags gissel, eller trofé om du vil, og hetset (ikke at jeg tror noen brydde seg, i alle fall ikke spillerne).
Jeg ble sjokkert, og virkelig forbannet. For det er ikke dette fotball handler om.

Fotball er glede, samhold og religion. Det han ingenting med drapstrusler, vold og rølping å gjøre. 
Som Magne Hoseth selv sa: Det er ikke sånn fotballen skal være. Det skal være artig å gå på fotballkamp.

Det er ikke blitt det lenger. Det har blitt en kamp. Det er liv eller død, oss eller dem. Og barna tar etter de voksne. Når de voksne roper ?jævla horonge? (beklager språkbruken her altså), så vil de unge ta etter.
Hoseth legger vekt på at dette er ikke noe som KUN gjelder Brann Stadion, selv om det er her det skjer med han. Det er overalt. Og han tar det på seg selv også. Dette må "vi" gjøre noe med. Han går ikke løs på foreldre eller oppdragelse. Dette må vi alle ta. Og det er viktig sagt.

Men nå må dere ikke tro at jeg snakker om ting som Miniklanen. Miniklanen er en gjeng barn plassert i ene svingen, der fire ledere sitter og forteller dem hva de skal rope og når. De er bare søte.

Jeg mener at fotball skal være slik vi i disse dager ser på Ekeberg. Moro. Lek. Minner. Det skal ikke være banneord og vi hater dere, vi er bedre enn dere. Fotball skal være glede.
Når folk spør meg hvordan kampen var, så er det lite fra kampen jeg husker. Jeg husker disse ungene, og det de sa. Og jeg skammer meg.


Det er slik fotball skal være. Moro, stolthet over laget, og å stille opp uansett vær og føre. (Bildet er fra Vif-Barca)

Her kan du se intervjuet med Magne Hoseth

, Lørenskog

Journalist, flymat-kokke-vikar, kakebaker og hobbymenneske. Har litt for mye å gjøre og alt for lite tid

hits