juli 2010

Styrke

Tok dette bildet p parkeringsplassen i gr morges...

Nr jeg s det. tenkte jeg som tittelen sier. Styrke.






N tenker noen, det er bare ugress.. Men ugresset er likevel ganske sterkt nr det kommer seg igjennom asfalten.

Sjekk alltid fakta.

 

Som sagt tidligere har jeg en plan om bli journalist. Jeg er ferdig med rsstudium og starter til hsten med Bachelorgraden. Jeg har jobbet mye frilans, men det er noen r siden da. Men jeg begynte tenke p den tiden i dag, og hvor mye jeg lrte.

En av de viktigste tingene jeg lrte, som er forferdelig viktig i skrivingen, er ALLTID dobbelsjekke fakta. Og ikke bare det, men vr hundre prosent sikker nr du skal i et intervju at du har rett infoen p forhnd, med tanke p sprsml.

Et godt eksempel p dette er fra da jeg selv erfarte det.

Jeg jobbet som frilanser for Unginfo i Nord Trnderlag. Det besto for eksempel i dekke Ungdommens Kultur Mnstring. Og det gjorde jeg. Da satt vi rundt 8 journalisten p et rom en hel helg og skrev saker om det som foregikk. 15 min ut i omrdet og lette etter folk snakke med, finne saker, og s tilbake og skrive i 20 minutter. Alt ble lagt rett ut p nett. Stressende, men sinnsykt god trening.

P denne fylkesmnstringen fikk jeg inn et tips om to gutter som visstnok hadde stilt ut en vedkubbe. Og det er jo fascinerende, og jeg luktet en god sak. Med hjelp fra 1881 og jungeltelegrafen fikk jeg tak i disse guttene, og avtalte et intervju. To kjekke, staute gutter, som gjerne ville komme p nett.

Og jeg spurte og grov om denne vedkubben. Og de ble ganske forvirret, for det var jo tross alt ikke det de hadde stilt ut i r. Den vedkubben var FJORRETS bidrag. I r hadde de jo stilt ut hjemmellagde kniver. (prvde ro meg ut med spke om at det kunne vre vedkubben de hadde lagd det av). Men de kunne fortelle de hadde stilt en stol av vedkubber i tillegg. Men den hadde de ikke gtt videre med.

S der sto jeg, og tenkte. Hva skal jeg skrive n? Casen handlet om to gutter som hadde kun stilt ut en vedkubbe.

Men det ble sak likevel. Den ble kanskje ikke enestende, men det ble sak. Les den her om du vil. Og jeg skulle jo flge disse guttene igjennom mnstringen. Og det mtte jeg gjre da. Ble fine saker likevel, men jeg lrte at jeg alltid m trippelsjekke jungeltelegrafen fr jeg avtaler intervju. Kunne jo ha spurt nr jeg ringte dem. Slik man lrer.

Det fascinerende med disse guttene, og grunnen til at jeg husker dem enn i dag, er at siste dagen av mnstringen, nr vi var klare til dra, kom disse guttene inn til meg i redaksjonen med en gave. Det var en vedkubbe, med mitt navn og deres navn p. Jeg var nesten p grten.
Da redaksjonen skulle skrive farvel, ble dette skrevet om meg: - Stressende, seine kvelder og sinnsykt mye artig! sier Torill Hovd Henriksen, nettreporter med godt handlag med flisespikkere og srlig ansvar for kunst.
Jeg har vedkubben enn, fordi jeg ikke klarer kaste den. For den minner meg om at jeg alltid m dobbelsjekke, og om to unge gutter som lrte meg den leksen.


 

et forsk p en header

Satt og kjedet meg i gr kveld og lekte meg litt i photoshop. Fikk til denne headeren.
Vet ikke helt om jeg er fornyd, vil gjerne ha tilbakemeldinger.

Om headeren.

Den ste katten p bildet (ja, noen av dere tenker n det der er faan ikke en katt, og ikke er den st), den er en Sphynx.
Alts nakenkatt.
Den er min ssters, og heter Boba. Herlig liten sak, og for en karisma og sjel denne katten har. Han er virkelig noe for seg selv, og jeg kan ikke la vre bli fascinert av den.
Skal skrive litt mer om sphynx senere.

N er det litt jobb, fr jeg har ferie igjen. Rare greier.


Ut p tur i skogen




Blogger med ettertanke

Jeg har skrevet om at blogging er mye negativt.

S tenkte jeg skulle skrive litt om den positive siden.

Da jeg gikk p Journalistlinjen, fikk jeg beskjed fra en foreleser om at vi MTTE ordne oss blogg. S n har jeg jo da gjort det da. Han fortalte at blogg skapte debatt, og at journalisten m bruke det for f kommentar p sine tekster, for lre.
Men det jeg tenkte mest p, er at det skaper debatt. Og det belyser temaer som vanligvis er tabu. Og som fr oss til tenke p at livet er mer enn rosa skyer, og shopping.

Okei, nr man sker p Blogg.no finner man MANGE flere poster under Shopping enn under Samfunn, men det betyr ikke at de ikke er der. Og de som finnes, er gode.

Jeg har sett litt rundt p blogger som viser akkurat dette. Blogger som tar for seg temaer som er viktige i samfunnet. Som oppfordrer til debatt, og ikke til ?kommenter tilbake?. Blogger som har sterke temaer, og sterke historier.

Mindreverdig er en blogg jeg ser veldig opp til. Eieren av bloggen har blitt voldtatt, og bruker bloggen for komme seg videre i livet. Den tar opp et tema som er blitt et tabu. Man hrer lite om ofrene, de blir en notis i avisen. Hun viser en side vi sjelden ser. Og jeg beundrer henne veldig for det.

http://onyx.blogg.no/ tar opp enkelte temaer fra store aviser. Men den posten jeg liker best fra Onyx er den om Voe. Harseleringen som har tatt av den siste mneden av Voe har vrt sterk, og gjr at man ikke ser mye positivt med vre populr. Posten er veldig bra, og viser at det er ikke alle som er sjalu.

Sissel Basso er en godt voksen blogger, noe jeg liker. Det er ikke mange av dem p Blogg.no, og det er godt se at det finnes noen. Sissel tar for seg forskjellige temaer med en voksent blikk, og jeg liker henne godt.

Effy er en sterk jente som sliter med spiseforstyrrelser og at verden gr mot henne. Jeg blir imponert over denne jenta. Bare det at infoen sier at hun skal bli frisk og redde verden, forteller at det er hp her. Spiseforstyrrelse er noe det ikke blir snakket nok om, mener jeg. Og det at Effy deler sin hverdag, gjr at man vkner opp og tenker litt.

elske noe annet: Denne bloggen kom jeg over via ei p lista mi. Og denne bloggen? ja, hva skal jeg si, fascinerer meg. Jeg finner ikke ord. Dette er en blogg som VIRKELIG tar et tabubelagt tema og forteller om det. Han forteller om sin legning, pedofili. Og ikke p en ?overgrep mot barn? mte. Han snakker om kjrlighetssorg og forelskelse. Dette er en blogg som virkelig fr det til tenke to ganger fr du pner munnen og dmmer.

Det finnes mange tusen flere blogger med slike temaer. Blogger som frer til debatt og diskusjon. Blogger som gjr at vi tenker en gang ekstra fr vi gjr noe. Blogger som provoserer, og som gleder. Blogg er ikke bare negativt, selv om jeg fikk det til virke slik sist.

Blogging er ogs viktig.




Bildet er tatt i forbindelse med en fotokonkurranse for mange r siden.

Fotokonkurranser

Fotokonkurranser har blitt veldig populrt. Grunnen er nok rett og slett at det finnes flere gode fotografer med masse ideer i hodet.

Jeg har samlet noen konkurranser som lar oss som liker leke med kamera en sjanse til vise hva vi kan.

Storms daglige konkurranse er en grei test. Daglige temaer gjr at sjansen er strre for at du har tatt et som passer.

Coops ukenskonkurranse. Her er temaene for resten av ret lagt ut, og du kan bruke god tid.Og med tanke p at de oppfordrer til tolke pp sin egen mte, har man friere tyler.

Foto Video har fikset en skikkelig lekkerbisken. Kamerautstyr og fotokurs i premie, og temaet: ?Hva har du gjort i sommer? gjr at denne konkurransen virkelig blir god.

Trnder-Avisa har sammen med Origo laget en konkurranse. Premien er bare en scooter, men likevel. Denne konkurransen har jeg anbefalt til mange allerede.

Konkurranser er velse. I fjor vant min onkel et fotokurs i Venezia i en fotokonkurranse p en kommuneside. Man vet aldri hvor de beste premiene ligger. Og man vet aldri hvor de gode motivene befinner seg.
Dette bildet tok jeg av en fontene midt i oslo.


Det er ikke s vanskelig vre sunn. Del 2

Nevnte tidligere at det handler om hvor mye du spiser. Her er et annet godt eksempel.
Jeg er veldig glad i Fiskegrateng. Men jeg spiser ofte hele greia.
N har jeg begynt dene pakken i to og steke. Halve tallerken med salat, og fiberrik ved siden av.
Jeg synes det ser rett og slett herlig ut.








Om TK Design

Tenkte jeg skulle fortelle litt hva TK design er.

I min familie har hobbyer vrt viktig. Mamma oppfordret alltid oss jentene til lage ting. Hvert r hadde mamma en ny ide til julegaver. Sper, stearinlys, gelelys i glass, fuktighetskrem, sm damer av skjell. Alt mulig.

redobber i Ull fra TK Design

Mamma har alltid likt lage ting, og dette smittet etter hvert over p meg. Dette gjaldt ogs hndarbeid.
Nr jeg flyttet for meg selv prvde jeg meg p ting alene. Noen av ideene fikk jeg fra henne, og prvde selv. Som redobberamme for henge repynt p. Og nr jeg flyttet til Lrenskog begynte jeg for fullt lage ting. Et r gjorde jeg ikke annet enn brodere, og etter hvert har jeg begynt lage mye forskjellig.

Hvert r lager jeg julegaver, og bursdagsgaver, og jobber med det hele ret. Noe som forsvidt gjr min samboer gal. Et r lagde jeg cosmopolitan-glass med rosa lysgele. Jeg brukte lim og glitter p kantet istedenfor sukker. Og det glitteret var finne overalt i huset i mange mneder etterp.

Og alle mine ideer sender jeg videre til mamma, og hun gir sine til meg.

I vinter fikk jeg et tips fra min eldre sster om en side som heter Epla.no. Her kan man lage en nettbutikk og selge hjemmelagde ting. Jeg sjekket det ut og bestemte meg for lage en. Etter ha forhrt meg med min mor fikk jeg henne med p laget ogs. Etter en lang planleggingshelg i Namsos der vi satt i tre timer og lagde redobber og smykker, var alt klart og vi pnet butikken TK Design.

Navnet TK Design kommer av T for Torill og K for Kjersti. Det passet ogs bra fordi jeg signerer alt jeg lager med TK for Torill Kathrine.

P TK Design finner du mange forskjellige hjemmelagde ting. Alt fra glass, til stearinlys til smykker. Jeg lager mitt her hjemme, og mamma hjemme i Trndelag. Butikken handler i utgangspunktet om vise andre hva vi kan, gi andre ideer, og det er ta hobbyen vr til et nytt niv. Men selger vi noe vi har lagd ogs, er dette ogs positivt selvflgelig.

Ta gjerne en titt innom siden og se om det er noe du liker.

tkdesign.epla.no

Mammas husketavle. Litt finere enn vanlig kortavler.

Er blogg bare positivt?

 

For starte med sprsmlet. NEI. Det er ikke bare positivt. Blogg har blitt det store i internett-verden, og har du en blogg, har du makt. Du kan skrive nesten hva du vil, og folk kan lese det. Alle kan lese det.

Det har blitt et fenomen. Og ikke bare et positivt et. Blogg frer til sjalusi, krig og verbal krangling. Denne bloggen er drlig, denne bloggeren er dum. Slik har det blitt.

Et godt eksempel p dette er den evige krangelen om manipulasjon av topplisten. En krangel som gr bde mot bloggere og mot Blogg.no. Det har blitt som en realityserie, med hetsing og baksnakking. Og problemet ligger nok i konseptet Topplisten. Det er en bra liste. Og den viser hvem som er flinke til skrive, og har lesere. Men her kommer problemet. Sjalusi. Denne listen frer til forferdelig mye krangling.

Vi nordmenn er nemlig slik at vi ikke unner andre suksess. Og dette gjelder i hvert fall jenter. Vi vil ikke at noen andre skal gjre det bra. Ikke engang vre egne venner unner vi gleder og framgang. Nr vre venninner har gjort noe bra, ftt noe bra, undrer vi p hvordan og hvorfor. De har sikkert gjort noe for f det.

Og slik har det blitt med topplisten. Da Voe havnet verst p listen startet spekulasjonene. Og da Ida Wulf gikk ut med spekulasjonene offentlig p sin blogg, ikke ndvendigvis hennes rykter, startet kampen for fullt. Og den gjaldt ikke bare Voe og Ida. Den gjaldt alle som hadde en mening om saken. For min del hadde jeg ingen mening. Jeg leste ingen av deres blogger for tiden. Men jeg leste Fotballfruen Caroline sin blogg, og ble imponert over at hun ikke nevnte saken, ikke la seg oppi, og heller aldri nevnte topplisten. Hun er norges andre mest leste. Og jeg viste ikke det fr jeg fikk vite om dramaet med topplisten.

N har kampen blusset opp igjen i forbindelse med forsk p manipulere topplisten. Jeg byr meg ikke om noen har prvd manipulere noe som helst. Slike lister fr fram det verste i mennesker. Kampen om vre populr. Ta fem minutter og les noen av postene skrevet under manipulasjonsposten. http://info.blogg.no/1279358820_manipulering_av_toppl.html

Folk slenger ut om alle andre. Ingen unner andre en plass der oppe. For de skriver jo ingenting interessant? Hva gjr de der? Ingen vil da interessere seg for det de har si.
Spr bloggere omkring og hr hvor mange som mener Voe ikke fortjener plassen sin. Det er som hre p finalen i et eller annet realityshow der de utstemte deltakerne kommer tilbake og sier at ingen av de i finalen er verdige vinnere. Sjalusi er farlig. Selv er jeg innom Voe ca en gang i mneden eller noe. Men mener at er hun p toppen, er det nok en grunn til det. Men mennesker vil alltid vre p krigsstien.

Jeg mener ikke med dette at topplisten skal legges ned. Men den viser at vi er ingen av oss bedre enn andre. Alle er like sjalu. Selv mener jeg at topplisten ikke er noe ml for meg, og at det ikke handler om hvor mange lesere jeg har. Men jeg vet ikke hvordan jeg hadde vrt hvis jeg hadde 2000 lesere, og ikke 20.

Hjemmelagde gaver




Det er ikke s vanskelig vre sunn.

I det siste har jeg prv vre litt sunnere. Og egentlig er det ikke s vanskelig. N m jeg skryte litt og si at jeg har gtt 3 uker uten brus (tror jeg har hatt i meg kanskje et glass), 4 uker uten sjokolade, bortsett fra en sjokoladeis. Stolt. Men jeg har ogs begynt spise sunnere. Og det p en veldig enkel mte. Jeg er ganske glad i mat med farger. Og veldig glad i salat. Mest glad er jeg i Jamie Oliver salater. Skal legge ut noen herlige oppskrifter p det etter hvert. Men frst. Tidligere kunne jeg godt spise hele toro-mltidet, som egentlig var beregnet p to. Fr var jeg veldig glad i pasta-di-parma og kunne godt spise opp alt hvis jeg var sulten. N har jeg prvd kutte ned litt. Her om dagen spiste jeg parma-retten igjen, det er et par r siden sist. Men n tok jeg ca av maten p tallerken, halve tallerken salat, og fiberrik ved siden av. Jeg er veldig glad i fiberrik, og bruker det til alle mltider n. For de fyller magen, og det er ikke mye fett i dem.

S et lite tips. Vil du g ned. Legg halvparten s mye mat p tallerken som fr og ta resten salat. Eller grnnsaker generelt. Og spis opp grnnsakene, men la det vre igjen litt av hovedretten.

Hivs du er mer glad i fet mat og klarer deg uten karbohydrater. Sjekk ut bloggen til Siv Anette. Hun har mange gode tips til lavkarbo mat, som har gjort underverker for henne.

Det ser ganske godt ut da.



Her ble det mye tyntflytende, s det ser mye ut, men er egentlig ikke det. Og ble litt lite salat, n om dagen spiser jeg ca dobbelt s mye salat som dette. Og ved bruke enten baby-plomme-tomater, eller ste cherry-tomater dekker jeg ogs stsuget.

Kjnnsroller eller late gutter

Jenter vs gutter

For en ukes tid siden hadde jeg barndomsvenninnen p besk. Og sammen med ei venninne i byen hadde vi noen kvelder sammen. Og da begynte vi snakke om hvordan gutter krever anerkjennelse for gjre ting hjemme."Se, jeg tok ut av oppvaskmaskinen". "S flink du er.". Men vi jenter trenger ikke den samme skryten, fordi det for oss er vane. Et par dager etterp begynte jeg tenke p dette, da jeg satt sammen med min samboer og min venninne. Og da gikk det opp for meg at jeg faktisk krever den samme anerkjennelsen. Hvis jeg har vasket huset og ryddet krever jeg at samboeren sier noe p det, at det ble fint, og at huset lukter godt.

Men det har blitt slik i mange forhold at mannfolk nsket at vi skal skryte av dem. For oss jenter er det ikke like viktig. Hvis samboeren min setter inn varene, gir han alltid beskjed om det, og min naturlige respons vil vre, s flink du har vrt.

Hvorfor har det blitt slik? Hvorfor skal kvinner vre de som gjr det til en selvflge? Dette gjelder ogs ting som menn er ment til gjre. Bilreperasjoner, skruving. De skal ha skryt. VI skal oppfre oss som at vi ikke hadde klart oss uten dem. Hvor kommer denne tradisjonen fra?

Hos oss er det litt rare tilstander. Samboen tar for seg alt som har med data, og all elektronikk. Der har jeg ingenting jeg skulle ha sagt. Resten er mitt bord. MEN. Han er ekstremt pirkete, noe som antageligvis kommer av at vi begge er fdt i jomfruen, og har hvert vrt sinnsyke system.

Men tilbake til saken her. Hvordan har det blitt snn at rollene er s viktig. Og hvorfor har det blitt snn at hvis vi skal gjre til som ikke tilhrer vr "rolle" m vi f anerkjennelse og skryt opp i skyene for dette? For jenter handler denne debatten ofte om at menn er pingler, ikke gjr noe hjemme og absolutt m f skryt nr de gjr noe. Men egentlig handler debatten om kjnnsroller. Nr vi gjr noe som reglene sier vi ikke m, skal vi bli premiert da?

sykkel og spryter

Hvis du ber noen si det frste de tenker p nr de hrer Tour De France, vil du nok f mange som sier doping. Det er den sporten som har mest publisitet med tanke p doping av deltakere. De har ndvendigvis ikke MEST doping, men er definitivt den som blir mest lagt merke til.

Hver sommer er det akkurat det samme. En stor spiller blir tatt for doping, drama i avisene, journalistene fryder seg, og norske syklister uttaler seg, de samme talene som i fjor.

Men i r har det gtt rolig for seg. I r har det dreid seg om Armstrong. Mannen som er elsket og hatet, ikonet for styrke. I r er sttet virkelig satt inn for presse litt p denne mannen. Han har i mange r vrt den strste innenfor Tour de France. Fordi han vant syv r p rad. Fordi han ALLTID var best.

Det snakkes om heroin, blod-doping, og store mengder alkohol. Floyd Landis har satt seg selv p pidestall, der han forteller forferdelige historier om mannen vi alle har sett opp til. Mannen som har overlevd kreft, og etterp satt seg p sykkelen.

Men jeg har sett meg lei p denne trenden. Dramaet som starter i mai hvert r og holder p helt til august. Hvem er dopet, hvem er rene, hvem vinner? Nei, vinneren er ikke like spennende, med mindre han er norsk. S lenge noen blir tatt for doping.

De fleste sporter har doping. Og mye rar doping, m jeg si. Men det er syklingen som fr hre det.

Personlig liker jeg sporten, og respekterer den styrkeprven. De har ikke hatt en hviledag siden forrige mandag, og skal ikke ha en fr onsdag. Dette er sterke menn. Men det blir en demper p gleden, nr det hvert r forsvinner store navn, med en br hengende over seg for resten av livet.

Men vi fr krysse fingrene for at rets vinner er ren. Og for at saken til Armstrong snart er over. Uansett utfall.

Er blogging en jenteting?

Jeg startet min frste blogg for omkring 7 r siden. Det var en reiseblogg for et journalistkurs i Danmark.

Siden da tok jeg et par r ferie fra bloggeverden fr jeg startet igjen n nylig. Og jeg ser jo at bloggingen har forandret seg veldig p disse rene. Og i alle fall det siste ret, n som blogg har blitt veldig populrt. Hvis man ser p de mest populre bloggene i Norge, skjnner man fort hvorfor folk VIL blogge. Mange bruker dette som en vei inn i de kjentes verden. Se p Voe. Se p Fotballfruen Karoline. De tjener virkelig p dele livet sitt.
Blogging er blitt penger og status.

Men har blogg blitt en jente-greie? N kommer folk til si, hallo, det finnes mange gutteblogger. Ja. Men hvis man ser p hvem som blir mest lest, er det ikke vanskelig skjnne hvem som er populre, og hvem det finnes flest av.

Blogger kan deles inn i ganske mange kategorier. Mange av kategoriene er blitt slang, som jeg ikke var helt med p, da jeg kom tilbake i bloggverden. Fjortisblogger, fjolleblogger, shoppeblogger. Det er ganske mye spennende man finner i en rundreise i bloggverden.

Det er mange gutter som blogger. Men dette er totalt forskjellige typer blogger. Det finnes profesjonelle blogger, som har et politisk eller nyhetsvinklet aspekt. Det er de bloggene der det er like mange menn som kvinner. Eller kanskje flere. Blogger der journalister skriver, for sine arbeidsgivere.

Men nr det kommer til personlige blogger er kvinnene i stort flertall. De forteller om hva de har kjpt seg i dag, dagens antrekk, skole, ferier og alt annet som foregr i deres hverdag. Moteblogger har blitt veldig populrt, og der skal det mye til for skille seg ut i mengden. Man trenger nesten ikke snakke med folk lenger, man kan lese bloggen. Og vi er oppmerksomhetssyke. Vi elsker fortelle om oss selv. Og vi elsker at folk hrer p. Og fr vi dem ikke til hre p, fr vi skive og f folk til lese. Det er slik vi har blitt. Les bloggen.

Selv sier jeg det kun nr folk spr om turen opp til Galdhpiggen. Istedenfor legge ut i det vide og det bedre, les bloggen. Men snn har det blitt. Det er lettere skrive det ned.

S tilbake til temaet. Er blogg en jenteting? Privatblogger? Definitivt. Bare se p listen over gutteblogger vs jenteblogger, s er det klar tale.

Bilder fra gudbrandsdalen

Bildene fra turen opp til Galdhpiggen. Eller. fra turen ned da, rettere sagt. :P:P


forvirrende bryllup

Bryllupet i Sverige var rets hendelse i kjendisverden i Europa. Vakkert var det ogs. Men for journalistene sin del gikk det litt fort i svingen, da det skulle rapporteres fra bryllupet.


Det er godt gjort av Daniel bruke en hnd til sette ringen p Victoria, og hun bruker to. Er rimelig sikker p at det her er Victoria sin tur til sette p ringen.

Det som betyr noe er jo tross alt at de ga HERANDRE sitt ja. :)

Til toppen av Norge. Eller. Nesten.

Dagen var tirsdag 13. juli, og det skulle bli min dag. I dag skulle jeg f min seier.

Siden mars har jeg slitt med kneet mitt. Legetimer, MR, fysioterapi og en god del penger rett ut vinduet. Diagnoser har flydd, men til slutt landet de p menisk. Etter 1,5 mnd med fysioterapi begynte beinet bli bra. Dette ville jeg feire, og bestemte meg for ta med meg min gode venninne Sigrid p fjelltur. Og da ble valget Galdhpiggen.

Ja, n tenker du ditt. Jeg er klin grn. Eller bare dum. Jeg fikk friskmeldingen min 5 dager fr vi dro. Det er i utgangspunktet idioti dra p Norges hyeste fjell med en gang. Men for meg skulle dette bli beviset p at jeg kunne og at jeg var frisk nok.

Kl. 07.10 startet vi turen fra Heidal, der vi sov over, og opp p fjellet. Sekken var full av sjokolade, vann og tur-barer. Og grsdagens bikini fra Hovedya i Oslo var byttet ut med ullunderty, regnbukse, og tre pakker gnagsrplaster.Vi hadde maks uflaks med vret, og fikk regn og vind.

Turen opp til Juvasshytta i bil gikk fint, og var preget av regn, oppholdsvr, kyr p veien, sauer, grnne elver, og mange kirker. Siste biten var 1,5 mil med trollstige. Takk og lov at vi kjrte der for si det snn. Oppoverbakke etter oppoverbakke, der vi kun s tre meter foran oss, VELDIG TKE ,og ble livredd hver gang veien forsvant foran oss, fordi det var en 160 grader sving. Men vi kom opp. Og var klar til kamp.

Men frst mtte jeg ha sko. Jeg skulle f leie sko der, men en liten kommunikasjons-svikt frte til at jeg sto i et kvarter i regn og vind, og ventet p at skobutikken skulle pne, men den skulle vre stengt den dagen, og ingen hadde sagt ifra at jeg skulle leie sko. S Sigrid sto lenge og ventet sammen med laget vi skulle g med. Men sko fikk jeg og vi startet turen.

Frste 25 minuttene gikk igjennom en steinrys. Jeg fatter ikke hvorfor det er s mye stein der?? Det gikk greit, men jeg kjente det i litt i kneet. S kom vi til en litt brattere del med gammel sn. Da snakker vi tykke krystaller, slapsete sn som er vanskelig g i, fordi man glir. Og her. Her fikk lille meg problemer. Plutselig havnet jeg bak bde hunden i gruppa, og mannen p godt over femti. Kondisen var jo heller ikke suveren etter tre mneder uten kunne trene beina, derfor ingen kondis-trening.

S pusten gikk tungt, og beina gikk enda tungere i den forbannende snen. P enden av snhelvettet, ser jeg Sigrid st og vente p meg. Like blid. Sakte, men sikkert fr jeg presset beina opp mot barflekken, i god tro om at n, n m det da g bedre, for jeg s ikke mer sn de neste 100-200 meterne.

Men da kommer vi til ei ny steinrys. Med enda strre steiner. Jippi. Og her skulle vi ha pause. Eller. De andre skulle ha pause mens de ventet p meg, rettere sagt.

Mens jeg presset meg opp det som s ut som 100 meter opp til gruppen, som egentlig var bare 10 meter eller noe, fikk jeg tenkt. Skal jeg fortsette her. Har ikke supervondt i beinet, og klarer sikkert og g en halvtime eller mer til. Men klarer jeg n toppen.
I bunnen hadde vr kjre reiseleder, som jeg sterkt vurderer sende klage p, for det er faktisk lov smile, gitt beskjed at nr vi kom til Styggebreen, eller Styggebrn, som de kalte det, hvis vi valgte fortsette, ble vi med helt til topps. Derifra fikk vi ikke lov til snu. Jeg regner meg fram til at vi er nok ikke langt fra breen. Jeg ser p Sigrid og ser at hun ikke er utslitt eller nesten varm engang. Her har jeg dratt med henne opp hit, og s klarer jeg ikke holde tritt??

Det tok litt diskutering for Sigrid bestemte at hun skulle ta sjefsavgjrelsen om vr videre tur. Hun gikk bort til lederen og ba dem fortsette uten oss. Jeg vet ikke hva som var verst akkurat da. Det at jeg hadde vondt, var sliten, eller det se en 50 r gammel mann med hund p slep g ifra meg.

S vi tuslet nedover, og tok en alternativ vei, bare for f sett litt p isbreen like borti veien.

Og ca 5 meter ned bakken vi akkurat hadde gtt opp, merket jeg at uansett om jeg hadde kommet meg opp, pest meg til toppen, kanskje dratt etter den stakkars hunden, hadde jeg nok hatt store problemer med nedturen. For her sier kneet virkelig ifra. Og det er lettere g herifra og ned, enn fra toppen om et par timer.

Turen ned bruker jeg p reflektering og irritering over meg selv, men p et punkt gr det opp for meg at jeg har ikke gitt opp, JEG ville opp, KNEET mitt har gitt opp. Og uten kneet, fr jeg litt problemer meg komme meg noe sted. Og jeg er faktisk VELDIG glad for at det var overskyet, regn og vind, for hadde jeg sett toppen, hadde jeg fortsatt. Men regnet og vinden gjorde det ogs vanskeligere. Og hadde kanskje kommet lenger i fint vr.

P tur tilbake til Juvasshytta og bilen passerer vi breer og vann, og fr mange fine bilder. Tilbake i hytta snakker vi med den herlige, svenske damen som jobber der, og jeg anbefaler henne til alle, for et menneske. Og hun ppeker noe jeg faktisk ikke har tenkt p. Galdhpiggen skal ikke noe sted. Den er nok mest sannsynlig her neste gang ogs.

Men jeg var hyere enn jeg noen gang har vrt fr, og vi passerte vel 1900 meter eller noe fr vi snudde tror jeg. Det er HYT NOK.

S n er planen min endret. N VET jeg at kneet ikke er bra enn. N vet jeg at det er mye mer jobb p kneet fr jeg er klar til toppen av Norge. Som Miley sier: There?s always gonna be another mountain.

Turen hjem fra Gudbrandsdalen ble brukt p turistlivet. Mange stopp, mange bilder og mye moro. De bildene kommer senere. Men her kommer et fra den delen av Galdhpiggen jeg fikk oppleve.




I?ll be back.

 

VM-et vi husker.

VM er ferdig. Om noen timer vet vi hvem rets vinner er. En helt ny vinner i historien avslutter eventyret i Sr-Afrika, som ble helt annerledes, og spesielt.
VM vil bli husket for mange ting. Vi trodde den ville bli husket for vre i den fattige delen av verden, vi var redde for kriminalitet, negativ publisitet, og ikke minst Vuvuzela.

Men det er vann under broen. Det vi vil huske mest, er skandalene. For de har virkelig sttt i k under rets store begivenhet. De store har rast ut av VM i skam. Mange sm lag kom videre etter gruppespillet p bekostning av det vi trodde var herskerne i fotballverden. Og de har blitt forhatt i sine hjemland. Til og med Brazil, som kom seg igjennom gruppespillet, ble bannlyst da de kom hjem. Og dette glemmer vi ikke med det frste. Skandalene som de store lagene har pfrt seg selv.

Som Zinedine Zidane, mannen som ble best husket fra forrige VM, for sin to sekunders tabbe, sa det: ?Fra dette VM kommer folk til huske to ting. Vinneren, og at det franske laget nektet trene.?

Det ble ikke slik vi hadde trodd. VM startet som det kjedeligste i manns minne, og vi fryktet at det frste mlet som ble scoret i rets VM, av mannen med det herlige navnet Shabalala, var det mest spennende vi skulle f se. Men plutselig skjedde det noe og fotballen endret seg midt i. Mlene begynte renne inn, og den ?gode fotball ? lyste gjennom.

Filmingen kommer vi heller ikke til glemme med det frste. Fr VM s vi p filmingen til Rivaldo som gjennombruddet, men vi har i r ftt sett den ene katastrofale filmingen etter den andre. Og forhpentligvis blir det tatt stilling til, til neste VM.

Vi kommer ogs til huske Uruguay. Laget som kom ut av ingenting og havnet p fjerdeplass. De kom seg videre med en stjernespiller med mlteft, og god gammeldags juks/flaks i kvartfinalen.

Det er vrt et bra VM, og et VM vi kommer til huske, for det ble ikke slik vi forventet. Det ble bedre. Vi sier n adj, og det er p tide ta imot sommeren. Og selv om jeg gleder meg til at jeg kan bade om kveldene uten planlegge i forhold til fotballkampen, blir det trist.

Selv har jeg et hjerte som banker for to menn p ca 170, s i kveld ikler jeg med de rde farger og krysser fingrene for Spania.

Walking with the dead

De siste rene har det blitt populrt med sosiale samlinger, eller tog, som ikke har noen hensikt, annet enn at det er gy. For eksempel Zombie Walks.

I fjor kom jeg og mine sstre ut av en skobutikk i Karl Johan og ble mtt av en blodig kvinne som skrek hjerteskjrende. Etter henne fulgte omkring 30-40 mennesker, fulle av blod, slitte klr, store kjttsr og sinnsyke blikk.

I r fikk jeg oppleve det igjen ved en ren tilfeldighet. Og jeg klarer ikke la vre bli imponert.

Zombie Walks er et konsept som (ganske selvflgelig) kommer fra USA. Det startet i utgangspunktet som en reklame for en filmfestival i California. I ettertid har det blitt en tradisjon i Sacramento, der de hvert r har et langt tog. To r senere kom den frste "Walken" som ikke var reklame for noe, i Canada. N finnes det slike arrangement over hele verden, ogs et rlig i Oslo. Det finnes sider opp og sider ned om disse arrangementene, og de fleste statene i USA har rlige "Walker".

Men de har ogs blitt brukt til veldedighet, som i Pittsburgh, der verdensrekorden er satt for antall deltakere. De bruker samlingen til sttte opp om hungersnd og fattigdom i verden.

Jeg m si jeg liker dette konseptet. Etter ha bodd en stund i Oslo-omrdet har jeg begynt se meg lei av selgere, musikkanter og andre rariteter oppigjennom Karl Johan. Er ogs rimelig lei demonstrasjoner av det ene og andre slaget.
Dette er et arrangement som kun er sosialt, i Oslo avslutter de med piknikk, og fr faktisk utdelt boller fr turen starter, og det handler ikke om tjene penger, politikk eller popularitet.
Zombie-walken er noe som ikke blir snakket mye om p forhnd, bortsett fra hos de inviterte, og kommer helt spontant p turister, og andre som vandrer igjennom Oslos hovedgate. Ingen plakater, ingen som sier noe, og ingen vet hva i alle dager det er som foregr. Kjempemoro!
Her er noen av rets Zombier.

Neste r hper jeg p f invitasjon til arrangementet, ikke for delta, men fordi jeg m f det med meg. Og jeg hper at turistene som var p tur i Oslo i dag, husker dette skremmende arrangementet fra Tigerstaden, og ikke de narkomane ved Oslo S, eller indianerne som ble btelagt og jagd vekk fra sin faste plass.

En bokstav med mening

En bokstav har mye si. det har en bindestrek ogs. Her er et eksempel p det nr det Nord-Irske laget Lindfield blir nordisk.


Det er ikke s greit.

Blomsterpiken




Barn og barnls

P mandag (alts i gr) fant jeg et veldig interessant Blogg-innlegg p VG.

http://draconigena.vgb.no/2010/07/05/skal-jeg-bli-straffet-fordi-du-har-barn/
Dette innlegget handler om hvordan vi som ikke har barn har en tendens til bli forskjellsbehandlet, og dette av mennesker som har barn. Jeg er veldig enig i det Nymph her skriver.
Hun er jo ikke en barnehater, men hun mener at det ikke skal vre forskjellsbehandling for oss som ikke har reprodusert oss enn.

Jeg skrev faktisk et svar til henne og sa at jeg er veldig enig med henne. For det er jeg.

Jeg har snart ndd en alder av 24 og er fremdeles barnls av valg. Og dette er det en rimelig grei forklaring p. Jeg er ikke klar. Jeg har mer enn nok med ta vare p meg selv, og ville ikke gitt et barn nok, i tillegg vil jeg ha hus, en jobb jeg har tro p med god nok lnn fr jeg begynner tenke babyer. Dessuten har jeg funnet meg en make med det samme synet som meg selv, og da er det ingen sak.

Men jeg dmmer ikke folk med barn, overhode ikke. Flere venner av meg har ftt barn, og ganske mange av dem jeg vokste opp sammen med, og tilbrakte mine ungdomsr med, har ftt barn.

Problemet ligger hos de som prver overbevise oss barnlse hva vi gr glipp av. Flere ganger har jeg ftt hre at jeg m f barn snart, fordi livet ikke har mening uten barn. Det er litt kjedelig for jeg fler at livet mitt har mening, selv om jeg ikke har ftt en krabat enn. Og jeg respekterer at for noen er barnet/barnene alt, men for meg er det mye som kommer foran reprodusering.

Nymph forteller at de bor for tiden p et hotellrom i syden, der naborommet er okkupert av et par med et spebarn. Og her blir jeg like sjokkert som henne, hva gjr babyer i syden? Hallo, varmt. Det er jo faktisk farlig.

Nymph sier ogs at det burde vrt sertifikat for f barn. Ja, det mener jeg ogs. Grunnen til det er at jeg mener enkelte mennesker ser p det f barn som ni mneder med glding, strling og en mage alle vil ta p. Deretter flger et r eller to med smbarnsliv, nydelige skapninger som ligger der og er avhenging av deg. Og s? Ja, det er faktisk snn at du skal ha dette barnet resten av livet, og det er det ikke alle som er klar over. Dette er noe du forplikter deg til for alltid. Jeg har sett unge mennesker miste retten til sine egne barn, fordi de glemte at det faktisk var et livstidsabonnement.

Jeg er ingen barnehater. Jeg er faktisk veldig glad i enkelte barn. Det er ikke snn at jeg vil holde alle barn jeg ser, som en pensjonist. Men jeg har et tantebarn jeg forguder, og venninnen min fikk en nydelig krabat for litt siden (som ikke ville vre i armene mine, men det skjnner jeg godt, eier ikke barnetekke).

Men jeg synes Nymph tar opp et viktig poeng her. Det er en forskjellsbehandling som ikke er helt bra her. Hva med de som er barnlse, men ikke har valgt dette selv. Som virkelig nsker barn, men som ikke kan f? Skal de ogs ble forskjellsbehandlet p samme mte.

Selv har jeg ftt hre at bare vent til eggstokkene begynner p vibrere. Javel, da tar jeg det nr det skjer. Akkurat n gjr de ikke det. Og jeg og min makker vil vre sikker p at vi er klare for ta vare p et barn, nr vi eventuelt skal bli foreldre. Akkurat n jobber vi med holde livet i planter.

Nymph blir i svarene anklaget for vre et fyllesvin og fjortis. Ja, greit, da er jeg i samme kategorien. Jeg drikker ca 3 ganger i halvret, og er for lengst gitt fra meg fjortisperioden. Det handler ikke om det.

Jeg dmmer ikke alle foreldre. Jeg dmmer det paret som tar med et spebarn til syden, ja. Og dette paret hun mter i syden ville jeg ha filleristet. Nr det rykes like ved barnet, og i et varmt klima barnet ikke er vant til, blir dette et par som er mer opptatt av at DE skal f en sydenferie, og ikke av at de faktisk er blitt foreldre. Jeg sier ikke at livet er over nr man er foreldre. Men barnet skal komme frst, iallefall de frste rene, og da m man tenke litt annerledes.
Husk ta vare m minstemann, for det er ikke over om et r.

 

Plutselig voksen

 

Lille ste Hanna Montana har gitt seg og er blitt byttet ut med en halvvoksen, ung dame som ikke kan "temmes". Og pressen besvimer av sjokk.

Det ble drama i aviser, tv, og blogg-verden da Miley Cyrus plutselig ble voksen og stilte opp i videoen "Can?t be tamed" i frekke antrekk og gigantiske vinger. S latet hun til kysse en jente p direkten. N har hun sjokkert enda mer med ta sexye antrekk og "bad ass attitude" p scenen.

Det er gtt 10 r siden det samme dramaet skjedde med Britney Spears. Hun gikk fra et uskyldig skoleantrekk, (som for s vidt skapte drama nok i seg selv p den tiden) til en helt tettsittende, rd lakkdrakt. Hun var 19 r. Og hun var ogs en tidligere Disney-jente. De fleste pop-prinsessser, og diverse andre prinsesser, har vrt der. Christina, Lindsey, Nicole. Dette er ikke en helt ny trend.

Miley er 17 r. En jentunge i enkeltes yne. Men se rundt p gaten i Oslo og det tar ikke mange minuttene fr du finner noen som ser like frekk og sexy ut, og som mest sannsynlig er yngre.
Jenter i dag blir voksne tidligere. Nr du er 17 skal du ha vrt igjennom det meste. Snn sett er lille frken Cyrus nesten litt sent ut.

Slik vi kjenner Miley


Problemet med den drastiske forandringen til Miley Cyrus, som har skjedd p under et halvt r, er at forandringen ikke var forventet. I flere r har vi fulgt Hanna Montana mens hun sakte, men sikkert har blitt eldre, forelsket seg, og begynt tenke mer. Og hun har fulgt en annerledes vei. Lille Miley som er veldig kristen, holder seg p den riktige siden, og lever under Disneys vinger.
Plutselig ble hun voksen. Og alt planlagt av Disney.


Plagget dekker ikke mye. Men norske tenringer kler seg verre.

Bildene som tikker inn fra konsertene viser en frekk, ung dame med sexy intensjoner. Vi har sett det fr, og vi kommer til se det igjen. For fr eller senere blir de sm sjarmtrollene for gamle til vre ste. De m vre noe mer.

Jeg mener forandringen er positiv, og at det ikke er tiden for bedrag. De fleste 17 r gamle jenter er ikke som "Miley Stewart", der pysj-partyer og hesteriding er best i verden. Hun m vre som de p hennes alder er. Og selv om dette antrekket er litt vel frekt, skal jeg love deg at jeg har sett 15-ringer i noe mindre. Hun ser skikklig vilter ut, og kler det.

 

Nye produkter hos TK Design









www.shops.epla.no/tkdesign

, Lrenskog

Journalist, flymat-kokke-vikar, kakebaker og hobbymenneske. Har litt for mye gjre og alt for lite tid

hits