april 2014

Plutselig ble det så viktig

Noen ganger er ting viktigere enn kaker. Og i dag er en slik dag. 

 

Det var den sesongen vi dro til Anfield for første gang. Det året det var vanskeligere å finne en kamp vi tapte enn en vi vant. Det var den sesongen vi lå på toppen av tabellen til jul, og samboeren insisterte på at «dette må vi ta bilde av, for det varer ikke lenge». Det året vi sa Arsenal skulle vinne, og at denne gangen hadde vi mulighet til å suse inn til Champions League. Det året seiersrekken startet i Januar, og bare fortsatte og fortsatte. Det var denne sesongen.

Det var vært vanskelig å drømme. Fordi vi ikke er vant til det. Som regel innser vi det i tidlig november, at det også i år bli en kamp om den hellige fjerdeplassen. Og at i april begynner den forsiktig å slippe.

Selv om vi hver eneste helg har sagt Make us dream, har jeg ikke turt akkurat det. For det er nesten absurd. At denne gangen skal det gå. Jeg har vært Liverpool-supporter i knappe ni år. Jeg er en ung supporter. Før det hadde jeg levd i en Rosenborg-boble, der seier hvert år var den vanlige delen av høsten. Det var slik det var. Skolen startet, bursdager ble feiret, løvet skiftet farge og Rosenborg vant seriegull. Med Liverpool var det noe helt annet. Jeg begynte å følge med det året vi vant mot AC Milan. Og året etter satt jeg i en studenthybel med min gode venninne og strigråt, fordi Liverpool vant cupen. Hun hadde aldri sett denne siden av meg før, og det hadde ikke jeg heller. Jeg har stått i dusjen og grått fordi Manchester vant Champions League, jeg har vært stemmeløs etter straffekonker. Jeg har blitt en supporter, sakte men sikkert. Vi har hatt fast duk, flagg på bordet, spesielle lysestaker, svigermor som MÅ sende tekstmelding før kampstart, bestemor må ringe,og hårstrekk var forbudt. Denne sesongen har duken vært beige, kun med unntak av i jula. De små affektene har ligget under bordet. Nå er det bare bildet av Anfield over tv-en og lerretet med Gerrard ved siden av som viser en lidenskap for scouserne. Og flagget ute på verandaen. 

Tidligere har jeg brukt de første minuttene av kampen til å sose rundt i leiligheten, lage meg litt mat, kanskje vaske litt, det skjer jo aldri noe da. Men nå? 10,5 % av målene til Liverpool har kommet de første 6 minuttene. Jeg kan ikke gjøre annet enn å løpe til sofaen når dommeren blåser i fløyta. Det går ikke.

For to år siden så vi Aguiero vinne serien i siste minutt, jeg skrek, jeg hoppet, jeg var stemmeløs resten av kvelden. Bare fordi det var så utrolig. Det var så fantastisk, og det var fotball på sitt beste. Nå sitter vi i samme sete. Nesten. Vi kan slå topplagene. Liverpool kan være et topplag igjen, ikke bare et fjerdeplass-lag. Rodgers har gjort noe fantastisk med de røde. Han har gitt de en selvtillit vi knapt har kunnet drømme om før. Selv om Benitez gjorde fantastiske ting, og fikk meg til å gråte, er Rodgers min nye mann. Vår nye mann.

Jeg har ikke turt å drømme. Fordi det er så fjernt. Og når Gerrard kommer hver eneste uke og sier at de ikke ennå har gullet, at de tenker bare på hver kamp, så har jeg også gjort det. Jeg har stolt på kapteinen. Og selv om vi begge i heimen hoppet opp og ned på gulvet når dommeren blåste i fløyta, og vi hadde slått City, prøvde jeg å ikke drømme. Til vi får høre hva Gerrard sier til sine spillere, midt på banen.

Joda, de skal reise til Norwich, gjøre det samme. Men. Når han sier det; «This does not fucking slip». Med å, «fåcking», som bare briter kan. Denne setningen sitter i meg. Hver eneste gang jeg snakker om Liverpool nå, så hører jeg den i hodet, this does not fucking slip.. Og jeg drømmer. Jeg tenker at, jo, kanskje kan vi drømme nå. Kanskje er vi der?

Så er det helg igjen. Ny kamp. Ny redsel. Og ny glede. Det er like skummelt hver gang. Selv når guttene scorer allerede før vi passerer ti minutter. Denne gangen ser jeg ikke ferdig kampen. Jeg jobber. Jeg står inne i et dønn stille Lørenskog Hus. Bare et fåtall mennesker sitter rundt meg. Jeg stirrer på mobilen, ser klokka tikke, og venter. 88.89. 90. Ingen melding. Godt tegn. Så er kampen over. Helt plutselig. Helt stille. Innkapslet glede. Jeg får det ikke ut før jeg sitter i bilen på motorveien og hyler av glede. Før jeg kommer hjem, og hopper opp og ned på stuegulvet. Stakkars tottenhamsupporteren under oss. Tre kamper igjen. Tre nervepirrende uker igjen. To kamper hjemme i stua, og en i bilen. Jeg gruer meg. Jeg gleder meg. Jeg tør ikke håpe.

Har vi lov til å drømme nå? Jeg klarer ikke helt slippe meg løs. Men jeg sier det til meg selv, hver eneste gang. This does not fucking slip..

 

 





Påskekake

Påsketid, og tid for kaker. 

Denne ble min påskekake i år. Jeg prøvde meg på noe jeg ikke har fått til ordentlig før, nemlig Basket-wave, kurv-mønster. Det kommer en større gjennomgang av det senere, kanskje iløpet av påsken. 

Denne kaken ble en vaniljekake med røde polkadots og sjokoladekrem. Toppen er smørkrem og hjemmelagde marsipan-egg. 

 

 

Ble veldig stolt over min egen basket, da det er noe jeg har slitt med før. 






 

Inni kaken hadde jeg prøvd meg på polkadotts. Det vil si at jeg først lagde rosa cakepops i form, som jeg så stekte, og la i kakerøren i formen. Dette skulle bli fine polkadott-mønster. Det gikk helt greit, men må nok øve mer på dette i fremtiden. 

Men oppspist ble kaken definitivt. 

#mat
#bakst
#Kake
#påske 

Cupcake i egg

Påsken er rundt hjørnet, og det er tid for påskekaker. Hva med å lage noe litt annerledes i år? 

Egg-kake er veldig lett å lage, og morsomt, både for store å små. I tillegg har du ferdig form, og sparer på alt., og slipper å fylle søpla med eggeskall. Disse kan du servere til barn eller på en damekveld. Eller kanskje bare til frokost for å lure familien? 

Start med å rense eggene. Stikk et lite hull i bunnen av egget med en nål eller kniv, og et litt større hull i toppen. blås så eggmassen ut. Denne bruker du også til kaken. 

skyll eggene godt for å få ut eventuelle rester. 

Røren: Jeg lagde en lime-kake, fordi den er frisk og vårlig. 

Du kan godt bruke en 1-2-3-røre, og blande i lime om du vil gjøre det enkelt. Jeg lagde flere kaker samtidig, og brukte min gode gamle Annas Favoritt. 

Etter røren var lagd tilsatte jeg limeskall og limesaft etter smak. 

Så kommer det litt tricky. putt røren i en sprøytepose, og sprøyt røren i eggene. Et godt triks for å få eggene til å stå er å bruke en muffinsform, med aluminiumsfolie i, for å få eggene til å stå riktig. 

Fyll egggene ca 2/3, om du fyller dem helt opp, har du en rensejobb etterpå, da røren til overs må skrapes av etter steking. 

Jeg steker eggene i ca 10 minutter, se det litt an. Når det har kommet litt røre ut, og denne har stivnet, er egget ferdig. 

Jeg fylte eggene i tillegg med en lime-frosting. 

2 ss philadelphia-ost

2 ss smør

3 dl melis (eller til fast og god røre)

revet limeskall og litt limesaft etter smak.
(hadde en plan om å lage Caipirinha-frosting men glemte at jeg ikke hadde sprit. Så da ble det lime).

 Dette gjorde jeg når eggene hadde hvilt i noen minutter men fremdeles var varme. Bruker spøytepose og presser tuppen inn i egget og sprøyter til det flyter ut av egget. 

Når eggene er ferdige kan du godt male dem, for litt ekstra moro. 










 

Grov Quiche Lorraine

Hva er vel bedre enn pai. Til frokost, til lunsj, eller kanskje til middag. Quiche Lorraine, eller mat-pai er noe jeg kan spise til de fleste måltider. En quiche kan fylles med enkle eller avanserte fyll. Min favoritt er fremdeles lett, ost og kylling. 

I forrige uke fikk jeg nyss om denne oppskriften, av Berit Nordstrand, en fantastisk dame, med fantastiske oppskrifter på en bedre hverdag. 

Oppskriften på en 22  cm paiform: 

100 gr smør
1,5 kvernede linfrø
1,5 sammalt rugmel
1/2 ts salt
1 dl vann
1/2 ts eddik

smuldre smør sammen med linfrø, salt og rugmel. (jeg kjøper ferdig knuste linfrø på de større matvarebutikkene.) Når du har grove smuler, tilsett vann og eddik. 

Fyll: 

100 gr skinke. (jeg bruker kalkunskinke, eller det jeg har tilgjengelig)
4 egg
2,5 dl melk
150 gr revet ost
salt og pepper
ev: litt revet muskatnøtt. 

Jeg liker å lage disse i porsjonsformer, slik at jeg bare lager nok til meg. Jeg lager likevel samme mengde bunn og eggmiks og porsjonerer etterhvert. Da har jeg også ferdig bunn til neste dag. 
















Sjokolade-terte

Noen kaker trenger ikke fiksing, overpynting, masse fondant og blomsterpasta. Noen kaker klarer å stå bra alene. 

Jamie Olivers sjokoladeterte har jeg lagd flere ganger i året siden jeg var 13. Jeg kan ennå huske første kaken, og nå sitter oppskriften skrudd fast i pannebrasken. 

Den finner du HER

Denne uken lagde jeg den til mine vakre kollegaer, og pyntet med friske bringebær. Den forsvant på noen timer, innimellom kurs og nyhetsbilde. Bunnen sank litt sammen denne gangen, men jeg vet at terteskall, det er en kunst. 









#mat #kake #godt #sjokolade

, Lørenskog

Journalist, flymat-kokke-vikar, kakebaker og hobbymenneske. Har litt for mye å gjøre og alt for lite tid

hits