januar 2011

Elsket og Hatet

Helt siden første  gang jeg fortalte til noen at jeg skulle bli journalist har jeg møtt mange forskjellige meninger. Men de er ganske lett å dele opp i to kategorier.

 

"Oi, så spennende da. Det er jo virkelig et givende yrke"

Eller

"Vet du, journalister, dere er som ulver, dere bryr dere ikke om mennesker. Dere er ute etter SKUPET, og skriver bare dritt"

Elsket og hatet.

Jeg merket det igjen i dag, da jeg møtte en av mine tidligere ?barn?. (Hu er 81). Hun fortalte meg at hun synes journalistene var så dumme, fordi de alltid spurte om det samme.

Det er tydelig slik at jo eldre de blir, jo mer hater de pressen.

Men jeg begynte å tenke litt på det.

Det finnes noen bedritne journalister der ute, ja, selvfølgelig, men det finnes også bedritne butikkmedarbeidere, sjefer, aksjemeglere og leger.

Det som er litt viktigere, er de GODE journalistene, og de GODE historiene.

La oss se litt på de historiene som kom fram på grunn av journalister.

-          I November avslørte TV 2 at USA overvåket Norge fra et sted i Oslo. Saken har rullert i aviser og tv siden da. Dette er en stor sak. Hvordan er det mulig av vi blir overvåket av et annet land, og PST ikke vet det?

http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/her-drev-usa-systematisk-overvaakning-av-nordmenn-3332987.html
En sak TV2 jobbet LENGE med, og fikk et utrolig resultat på. ER ikke dette viktig at kommer fram?

-          I 2005 døde Kristoffer. Han hadde skader på kroppen som tydet på mishandling. Men ingen sa ifra. Hvordan er det mulig?

Kjetil Østli er en GUD i presseverden. Nesten alle journalistene jeg har snakket med forguder denne mannen, og ser på han som den beste. Er det rart han blir kalt inn til å snakke med journaliststudentene hvert år?? Denne saken belyser barnemishandling og hvor lett det er å se den andre veien. Det er en sterk historie, som griper deg. http://www.aftenposten.no/amagasinet/article3035648.ece

-          Den Usynlige. En mann dør i Oslos gater. Ingen vet hvem han er. Bernt Jacob Oksnes begynner å lete. Hvem var denne mannen som blir begravd uten navn. Uten noen som gråter ved graven.

Oksnes fikk den store Journalistprisen for denne saken. En banebrytende sak, som virkelig viser jakten på svar. Her har Oksnes virkelig måttet grave for å finne ut hvem denne mannen var. Og han lyktes.
http://www.dagbladet.no/2010/01/26/magasinet/ensomhet/familie/dod/10105099/

Denne MÅ leses. Virkelig sterk sak.

 

De vergeløse.

-          Barnevernsinstitusjonen Krageviken. Her gikk det ord om at eieren av stedet slo og mishandlet barna der. To journalister startet jakten for å finne ut hva som foregikk der. De snakket med flere ungdommer og til slutt måtte eieren selge stedet. Han ble anmeldt.

http://www.nrk.no/programmer/tv/brennpunkt/1.7321341

Dette er viktig å få frem i lyset. Hvordan Barnevernet bare ignorer anklager fra barn, fordi de er barnevernsbarn, og problembarn.

 

Det finnes gode journalister, og det finnes gode saker. Uten journalistikken ville vi aldri funnet ut om vi ble lurt av staten, kommunen, av mobilselskapet. Vi ville ikke ha funnet ut at USA overvåket oss.

Ja, journalister kan være fæle noen ganger. Men uten oss. Hvem skulle da ha gravd i det som skulle ha vært skjult?



Avslutter med noen av de kommentarene jeg har fått:

"Herregud, ingen leser da vel aviser lenger"(Hvor mange av dere kan si med hånden på hjerte at dere ikke er innom en ENESTE nettavis? Bare Adressa har 150 000 lesere om dagen)

"Dere journalister ja, dere er jo helt ubrukelige"

"Vet du, jeg ble intervjuet en gang. Han hørte ikke på noe av det jeg sa, han bare skrev og skrev, og spurte." (og så fortsatte hun å prate om denne journalisten i 10 min)

"Tenk det, å behandle en rikskjendis som dere gjør." (Adressaavisens sak mot Hans Rotmo. Og ja, jeg har tatt på meg alt ansvar for den stakkars frilansjournalisten som ble anmeldt sa og gjorde mot Rotmo)

"Du kunne ikke ha valgt deg noe bedre yrke da, noe litt viktigere?"

"Ja, så du skal bli sånn se og hør jævel, som terroriserer Sven O??" (hehe.. Jeg sa kun at jeg var journaliststudent)

"Kan ikke skjønne hva dere lærer der på skolen? Det må jo bare være dritt

"Ja, vet du , avisene skriver bare dritt. Jeg  leser ikke aviser lenger jeg, for det er bare dritt" (hvordan vet du det da?)



Tror det er håp for meg uansett jeg..

Fram med spaden

 

Skolen er godt i gang igjen. Oppgavene ligger på bordet og vi starter.

I år er det gruppearbeid. Noe jeg egentlig ikke er så glad i. Tidligere erfaringer med medelever med føttene på bordet og ordene ?det ordner seg nok?, har gjort at jeg er litt skeptisk til å skulle dele arbeidet med noen. I verste fall noen som ikke vil delta noe i det hele tatt.

Men jeg har kommet på en konge gruppe, og stortrives. Tre hjerner som tenker så det knaker må jo bare bli bra.

Kan vel ikke si så mye om hva vi graver i, det er jo kjipt om noen andre graver kjappere, for å si det sånn. Men det er stort. Og forhåpentligvis blir det bra.

 

Fotoapparatet har ligget på vent i en måneds tid nå. Vet ikke hvorfor egentlig, men sliter med å finne motiver.

Det kommer seg vel etter hvert. Skal ikke klage, tok over 10 000 naturbilder i Trondheim.



Ellers driver vi å flytter. Har nesten blitt en vane det nå. Skal bare rett over gårdsplassen denne gangen da. Men leiligheten er like fin, og billigere. Ikke at det har såå mye å si, men alltid greit med litt ekstra.

 

Ellers sitter jeg og teller dager til jeg skal til Florida for å besøke lillesøster. LYKKE.



Farvel til frost og kalde netter..

tabellene

To kolonner foran

står du

Alene
Fryktløs

Sterk

Men du sier ingenting

om det du

vet

ingen

hvem du er

vil være
Lekende

Du hvisker mellom tallene

 

Vi er bare rader
I en tabell

 






Kaketak hos sisters før jul

Etter ønske fra storesøster. Her er et innlegg om Regnbuekaken til Adressa.

Jeg kjørte opp til Storesøster Eli i Overhalla ( ca 3 timer fra Trondheim) for å bake den sammen med henne, og ha en liten kosedag.

-

Regnbuekake er veldig enkelt. Jeg kjøper bare toro-muffinsrøre eller lignende (liker ikke å bruke mest tid på bunnen, når det er designet som skal stå i sentrum) og deler røren i feks fire deler. Farger hver del med konditorifarge. Her prøvde jeg å dele kaken i to, fordi den grønne og blå fargen har en tendens til å gå i hverandre, og den røde har en tendens til å forsvinne.

Ser veldig tøft ut:)

Storesøster drev med litt julegaver innimellom mens kaken stekte


En skjev ovn, og ei form som var for stor gjorde at kaken ble skjev, veldig skjev, og den ene siden var ubrukelig. Var som knekkebrød. Så det ble ganske  mye av kaken som gikk i søpla.

Boba er en veeeldig selskapssyk katt, og skulle sitte på skulderen mens vi jobbet. LITT upraktisk..

Storesøss laget logoen til Adressa.no på kaken. Greit å ha en kunstnersøster:):)

Jeg prøvde meg på Calalijler igjen. Begynner å få teken på det nå:):)

Føler at kakene blir bedre etterhvert. Det finnes MANGE bloggere som kan dette mye bedre enn meg. Men jeg prøver:)

En verden full av kaker

Det ble en del kaker mens jeg bodde i Trondheim, og jeg fikk aldri vist frem alle. Tenkte jeg skulle gjøre det nå.

 

halloweenkaken. Sjokoladekake med sjokoladefyll. Enkel og grei. Spøkelsene er sjokoladekake med fondant. Hele kaken er trukket med fondant. Spindelvevet er spiselig tusj..

Min og Hannes pakkekake.. (MISS U TOO HANNE) Firelags sjokolade og vanilje. Med sjokoladekrem mellom. Dekket med fondant og penslet med perlemor. Denne ble en slager i jula..





Avskjedskaken på Adressa.no. Bunnlaget er min nye favoritt. Sjokolade og bringebærkake med ganasche. Dekket med fondant. Øverste er en regnbuekake med sjokoladekrem.Storesøss Eli har laget de fine logoene. Og Calaliljene klarte jeg faktisk selv. STOLT..






Miniterter til Adressagjengen. Regnbuekake med sjokoladekrem. Dekket med fondant. De ble veldig søte egentlig.

Rekordkake til Adressa.no. Tallene er ukesrekorden. Alt som står på er hva som gjorde at vi satte rekord.
Kaken er sjokolade og vanilje med sjokoladekrem. Dekket med fondant. Enkel klassiker som slår bra an. :)

 

Jeg satser på å få til noen KILLER kaker i år  også. Planen er allerede klar, for å si det sånn:)

 

Kveldstanker om fotball

I disse dager er det vanskelig å være Liverpool-supporter. Det er tungt.

Det er onsdag kveld.

Svartonsdag.
Tap. Igjen

Mot Blackpool. Blackpool?

Et førstedivisjonslag som er innom på besøk?

Stua er kledd i rødt.

Røde stearinlys brenner ned i bordet.
Stillhet.

Han sier ingenting. Det er ingenting å si.

Jeg går på badet. Vasker av meg skam og rennende maskara.

Sort vaskeklut.

Sort. Der tårene ikke vises.
Stirrer ned på vaskekluten foran meg, som tar imot sorgen.
Skammen.
Ensomheten...
Vi står alene. Sammen..

Et hvitt emblem. Gull.
Lykke.
Drømmen om at det snart er vår

Snart er det vår tur.

Det er når man er Liverpoolsupporter

At det er godt å være Rosenborgsupporter?
Og at det snart er vår...

Den Lærerike praksisen

Jeg er endelig tilbake på østlandet, skuldrene er senket og hverdagen har kommet blåsende tilbake.

Og godt er det. Men jeg savner selvfølgelig tiden i Trøndelag.

2 måneder i adressa.no gjorde godt. Og jeg lærte mye om den verden jeg ønsker å komme mer inn i.

Her er noen av de tingene jeg husker best.

 

Á       Alt skjer NÅ. NÅ sier jeg!!
På nettet handler det om å være først. Det er ikke slik at man kan vente til deadline. Deadline var for fem minutter siden.

Á       Politiradioen er viktig.
Det er skjer alltid noe, og skjer det noe, er politiet på saken. Da er det lurt å ha politiradioen på. Der kan man også finne ut om det er noe man må sende ut noen på eller ikke.

Á       Ta alltid et bilde
Man vet aldri hva som er nyheter. Stopper man forbi noe, så ta et bilde. Bedre med et for mye. Nå som verden er blitt digital.

Á       Nett og Papir er ikke det samme
Det finnes papirmat, og det finnes nettmat. Det er viktig å vite forskjellen. Det virker som at det er noe sånt som: Papirmat er lese med en kopp kaffe, Nettmat er setter kaffen i vrangstrupen. Men det er ikke sikkert.

Á       Telefon tar tid
Det er greit å ha en 4-5 saker av gangen, slik at man kan veksle. For det skjer alltid noe. Noe kommer i veien, og å sitte å vente på svar på telefonen.. ARG?

Á       Aldri undervurder Rød Ring
En rød ring på et bilde, som sirkler inn det viktigste, kan virkelig gjøre bildet. Og gjøre at folk klikker, og at saken kan havne på Sol.no?

Á       Det handler om å ha lesere
Uansett. Sakene må være gode. Sakene må være lesbare

Á       Lesbare saker, er ikke det samme som gode saker.
Jeg skrev noen saker om bil og lys på bil. Og piggdekk. Disse sakene hadde kjempeoppslutning. De ble veldig godt lest. Og de var kjappe å skrive. Jeg jobbet i en uke med to saker om skolesystemet i Namsos. Ikke like bra. Det leseren vil ha og det journalisten vil skrive går ikke alltid sammen. Saken om han som fant en larve i en mandarin var også veeeeldig lesersak.



Jeg har lært utrolig mye. Og det er rart å være på skolebenken igjen. Jeg kommer til å savne Adressa.no. Hele Adresseavisen egentlig.

Takk.:)

Avskjed med barteland

 

Endelig retunert til Lørenskog og samboer etter 2 1/2 måned i Trøndelag og Bartebyen.

Jeg sitter igjen med mange gode minner. Og overalt, har jeg nok en gang lært meg nye ting om den rasen jeg tilhører. Trønderne. Selv om jeg her om dagen fikk beskjed om at jeg er en blandingsrase.

Så for å summere, her en noen ting jeg har lært om Trøndelag, og noe jeg allerede visste.

 

Du vet du er i Trøndelag når:

  • Du ber gjestene ta med blandevann på fest og de tar med kaffe
  • Alle bilene på plassen utenfor matbutikken står med motoren igang, og passasjeren din spør hvorfor du skrur av motoren
  • Ingen låser dørene, og setter dem ofte på vidt gap når de er hjemme.
  • Du ringer søstra di og hun sitter på kafe med Snåsakaillen (snåsamannen)
  • Rema selger Rosenborg-utstyr
  • Du finner varer som har gått ut av produksjon i resten av landet
  • Du ringer 1881 / 1888 og de forteller at den du vil ha tak i er på jobb
  • Når fire enheter rykker ut til en brann ei en bærepose
  • Du møter tre kjente musikere på samme utested. 50 kvm
  • ut og innkjøringsrampene på motorveien er markert med forbudt for traktorer
  • skiltet "Snu, dette er feil kjøreretning" er å finne på samtlige innkjøringer fra motorveien.
  • En øl betyr alltid Dahls
  • Når muttern din har hatt samtlige du møtte på byen i barnehagen

 

Kommer sikkert på flere etterhvert, men dette er noe av det jeg blir påminnet i Det Store Barteland.

 

, Lørenskog

Journalist, flymat-kokke-vikar, kakebaker og hobbymenneske. Har litt for mye å gjøre og alt for lite tid

hits