Gjennom Linsen

Plutselig ble det s viktig

Noen ganger er ting viktigere enn kaker. Og i dag er en slik dag.

Det var den sesongen vi dro til Anfield for frste gang. Det ret det var vanskeligere finne en kamp vi tapte enn en vi vant. Det var den sesongen vi l p toppen av tabellen til jul, og samboeren insisterte p at dette m vi ta bilde av, for det varer ikke lenge. Det ret vi sa Arsenal skulle vinne, og at denne gangen hadde vi mulighet til suse inn til Champions League. Det ret seiersrekken startet i Januar, og bare fortsatte og fortsatte. Det var denne sesongen.

Det var vrt vanskelig drmme. Fordi vi ikke er vant til det. Som regel innser vi det i tidlig november, at det ogs i r bli en kamp om den hellige fjerdeplassen. Og at i april begynner den forsiktig slippe.

Selv om vi hver eneste helg har sagt Make us dream, har jeg ikke turt akkurat det. For det er nesten absurd. At denne gangen skal det g. Jeg har vrt Liverpool-supporter i knappe ni r. Jeg er en ung supporter. Fr det hadde jeg levd i en Rosenborg-boble, der seier hvert r var den vanlige delen av hsten. Det var slik det var. Skolen startet, bursdager ble feiret, lvet skiftet farge og Rosenborg vant seriegull. Med Liverpool var det noe helt annet. Jeg begynte flge med det ret vi vant mot AC Milan. Og ret etter satt jeg i en studenthybel med min gode venninne og strigrt, fordi Liverpool vant cupen. Hun hadde aldri sett denne siden av meg fr, og det hadde ikke jeg heller. Jeg har sttt i dusjen og grtt fordi Manchester vant Champions League, jeg har vrt stemmels etter straffekonker. Jeg har blitt en supporter, sakte men sikkert. Vi har hatt fast duk, flagg p bordet, spesielle lysestaker, svigermor som M sende tekstmelding fr kampstart, bestemor m ringe,og hrstrekk var forbudt. Denne sesongen har duken vrt beige, kun med unntak av i jula. De sm affektene har ligget under bordet. N er det bare bildet av Anfield over tv-en og lerretet med Gerrard ved siden av som viser en lidenskap for scouserne. Og flagget ute p verandaen.

Tidligere har jeg brukt de frste minuttene av kampen til sose rundt i leiligheten, lage meg litt mat, kanskje vaske litt, det skjer jo aldri noe da. Men n? 10,5 % av mlene til Liverpool har kommet de frste 6 minuttene. Jeg kan ikke gjre annet enn lpe til sofaen nr dommeren blser i flyta. Det gr ikke.

For to r siden s vi Aguiero vinne serien i siste minutt, jeg skrek, jeg hoppet, jeg var stemmels resten av kvelden. Bare fordi det var s utrolig. Det var s fantastisk, og det var fotball p sitt beste. N sitter vi i samme sete. Nesten. Vi kan sl topplagene. Liverpool kan vre et topplag igjen, ikke bare et fjerdeplass-lag. Rodgers har gjort noe fantastisk med de rde. Han har gitt de en selvtillit vi knapt har kunnet drmme om fr. Selv om Benitez gjorde fantastiske ting, og fikk meg til grte, er Rodgers min nye mann. Vr nye mann.

Jeg har ikke turt drmme. Fordi det er s fjernt. Og nr Gerrard kommer hver eneste uke og sier at de ikke enn har gullet, at de tenker bare p hver kamp, s har jeg ogs gjort det. Jeg har stolt p kapteinen. Og selv om vi begge i heimen hoppet opp og ned p gulvet nr dommeren blste i flyta, og vi hadde sltt City, prvde jeg ikke drmme. Til vi fr hre hva Gerrard sier til sine spillere, midt p banen.

Joda, de skal reise til Norwich, gjre det samme. Men. Nr han sier det; This does not fucking slip. Med , fcking, som bare briter kan. Denne setningen sitter i meg. Hver eneste gang jeg snakker om Liverpool n, s hrer jeg den i hodet, this does not fucking slip.. Og jeg drmmer. Jeg tenker at, jo, kanskje kan vi drmme n. Kanskje er vi der?

S er det helg igjen. Ny kamp. Ny redsel. Og ny glede. Det er like skummelt hver gang. Selv nr guttene scorer allerede fr vi passerer ti minutter. Denne gangen ser jeg ikke ferdig kampen. Jeg jobber. Jeg str inne i et dnn stille Lrenskog Hus. Bare et ftall mennesker sitter rundt meg. Jeg stirrer p mobilen, ser klokka tikke, og venter. 88.89. 90. Ingen melding. Godt tegn. S er kampen over. Helt plutselig. Helt stille. Innkapslet glede. Jeg fr det ikke ut fr jeg sitter i bilen p motorveien og hyler av glede. Fr jeg kommer hjem, og hopper opp og ned p stuegulvet. Stakkars tottenhamsupporteren under oss. Tre kamper igjen. Tre nervepirrende uker igjen. To kamper hjemme i stua, og en i bilen. Jeg gruer meg. Jeg gleder meg. Jeg tr ikke hpe.

Har vi lov til drmme n? Jeg klarer ikke helt slippe meg ls. Men jeg sier det til meg selv, hver eneste gang. This does not fucking slip..







Blomsterhagen

For en ukes tid siden var jeg hjemme i Martna og bursdag.

Og hver gang jeg er hjemme hos mamma blir jeg imponert over hagen. Den utvikler seg, og jeg mistenker at den kanskje lever sitt eget liv.

Jeg mtte bare ta en runde rundt og se p blomstene som spirer der nede..












Tree of Life

Dette treet krever sitt eget innlegg. Grunnen er at det er s massivt, s stort og fantastisk.

Treet er hovedattraksjonen i Animal Kingdom, som kan sies vre dyreparken i Disney. Selv om parken flger den samme oppbygningen som de andre parkene, som for eksempel at de alltid er nyskapende, og veldig realistiske, men mest av alt er det dette ikke som en vanlig dyrepark.

Etter ha tilbragt en dag i dyreparket i Barcelona, fikk jeg flelsen av at disse dyrene overhode ikke har det bra. Jeg husker kenguruer, utsultet og spake, ikke interessert i bevege seg.

Men i Animal Kingdom er det ikke helt slik. Parken er overhode ikke som en vanlig dyrepark. for det frste, er det ikke bur p bur med dyr, strre omrder for strre dyr, kanskje delt inn i typer, eller kontinent..

Animal Kingdom er mer enn bare en dyrepark.
Delt inn i deler som Asia, og Afrika, er det strre omrder med dyr.

I Afrika deltok vi p en bil-safari. der vi kjrer ut i et omrde med mange forskjellige dyr. En diger savanne.
I Asia gikk vi gjennom et omrde med forskjellige dyr..
Denne parken handlet ikke bare om dyr..

Men tilbake til treet. Tree of Life. Et tre som egentlig ikke er et tre, men lagd av plast-lignende materiale. formet som grener, utskjrte rtter..

Det kan ikke beskrives med ord, detaljene i dette mesterverket.

































Firework..

Disney World Florida er mester p mange omrder. Det er mye de er nyskapende p, og mye de rett og slett er best p.

En av de tingene vil jeg si er fyrverkeriet. Hver eneste dag sender de opp fyrverkeri i to parker, ved to anledninger. Mulig at det er flere ved spesielle anledninger, det kan Sunniva svare p..

Anyhow.. fikk med meg begge fyrverkeriene mens jeg var i Orlando.

Det ene er Wishes. Det fyres opp bak det klassiske disney slottet, slottet til Askepott, kl. 10 (varierer litt) hver kveld.
Det andre er Illuminations. Fyres opp i Epcot, hver kveld her ogs, kl.9. Dette fyrverkeriet fikk jeg ikke tatt s mange bilder av, ville mest av alt oppleve det sammen med lillesss.

Men en sen kveld, mens Sunniva var p jobb, sto jeg ute i den pne gangen p hotellet, og s fyrverkeriet derifra og. Himmelsk.

De verste bildene er selvflgelig fra Wishes, med disney-slottet i forgrunnen. Lenger ned er Illuminations, og bildene jeg tok fra balkongen.















































Ord som strmmer

En begivenhetsrik helg med mange gode motiver...

Da begynner inspirasjonen strmme innimellom knipsene...

Nr lukten av vr ligger rundt deg


Skyggene forsvinner og lyset slr deg

Er blikkene fremdeles kalde som stein

Og du er utenfor

Alene

Sperret inne i din egen verden

Hvem fr deg til le?

Vr
Storheter blir til minner

Og hengende hjerter
bare minner holder trene


Hvor leter du etter svar
Finner du veien

Jeg ser deg.
Har deg hos meg

Nr tvilen tar deg


Og slipper deg aldri..

Stine

Styrke

Smerte

Et hav av ord, mellom iris og verden

Du stirrer inn i meg

Rundt meg

Med meg

Det er slik jeg ser deg, slik du er, i en hpls verden er du styrke

I en slett verden er du mrket som regjerer rundt skulderen min

Som stein

langs en de landevei

Vandrer jeg

Stillhet

Jeg legger meg rundt

en verden

slik du ser den

Winterwonder Trondheim







Den stille byen


















Trondheim by night













Elsker denne byen,... Nesten like mye som Oslo

Jakten p elgen

Jeg har vrt journaliststudent i snart to r, og jobbet som journalist tilsammen i fem r, snn omtrent. Jeg har ftt prvd mye rart, og mtt mange rare mennesker.

Men det mest spennende jeg har vrt med p, m vre Elgjakt.

f g igennom skogen, lytte etter elg, se etter elg, finne spor i myra. trkke frem og tilbake igjennom ulent terreng. Ikke flge stien, flge instinktet.
Sitte p post, stirre ut i luften, frem og tilbake over en langstrakt slette, vente p at kongen skal komme ut. Lytte etter sm knekk i skogen. Se etter den minste bevegelse.
Slaktingen etterp, der det oser av testosteron, grove stemmer, blod og r styrke.

Det er noe spesielt med vre med der ute.
Saken skulle handle om gutter som ble menn. De var forsvidt ganske menn hele turen. Da vi startet om morgenen i bakerhuset der alle mttes, kunne jeg kjenne testosteronet og adrenalinet som l tykt under taket.
Jeg lrte utrolig mye nytt den dagen jeg var ute i skogen. Jeg lrte at sti, det er for pyser. At det har ikke noe si hvor stor elgen er, men at det ikke er ei 2 r gammel ku.
hre disse mennene snakke, for det frste snakker de s bredt at jeg har problemer med skjnne det. Og jeg er fra namsos. Og sjarongen. Alt de sier. alt de diskuterer nr de sitter i det lille bakehuset.

Jeg lrte ogs at det ta bilder av slakting, er en utfordring. Men jeg tror jeg klarte meg ganske bra. Det handler om vre kreativ.

Her er noe av det fine jeg fikk se...






Dette er et elgspor... fikk jeg beskjed om...


















stillhet

som hos de fleste andre i bloggverden har det vrt stille hos meg i det siste. Mye av dette skyldes da mye jobb, mye skole og reportasje om Elgjakt i Trndelag. phu.

Det kommer en sak om den elgjakta etterhvert, nr jeg finner pusterom. Skal ogs f ferdig bowlingkaken min i morgen, og kommer noen bilder av den.

Idag er det ikke mye. Bare disse bildene som jeg tok en tidlig trndermorgen, akkurat idet skodden steg opp, og jeg var p vei hjem fra et mte med elgjegere.


Fra veien mellom Skage og Namsos tidlig sndag morgen. ser skodden nrmer seg innigjennom der.


Mye fint i hagen til mamma nr den frste frosten og rimen kommer.

Tap



Oslo by night

Det er noe spesielt med hsten. Nr det blir mrkt om kvelden, og lysene i byen blir tydelige.
















fly away

Mye fint man kan se i Spikersuppa






Tilbake til barndommen

Her brukte jeg min barndom. P hytta p Statland. Og komme tilbake dit mange r etterp, da ser jeg ting med et helt annet lys.








Kunst overalt

Jeg elsker finne sm ting ta bilde av. Jeg finner motiver i de merkeligste ting. Her er noen.










En gr dag





Dette bildet fascinerer meg. Hele stemningen da jeg var ute kjrte fascinerte meg. Fordi. Her er saken. Da jeg kjrte hjem fra en handletur la jeg merke til at himmelen var gr, et tynt grtt lag, og over dette l mrkegr skyer. og solen stakk liksom litt fram her og der, bak det tynne skylaget. Jeg tenkte lenge p hvor jeg skulle stoppe, men bestemte meg til vente til jeg kom hjem. Der det selvflgelig ikke vistes, og jeg mtte ut og kjre litt til. Og det vrste er. Dette er fargebilder. Jeg har ikke brukt noe svarthvittmodus eller endret p fargene. Dette er FARGENE P HIMMELEN DEN DAGEN. Fascinerende.
Nei, vet du hva, jeg legge ved noen flere av disse jeg.




ensomhet




Revidert badebilde

Etter at jeg la ut bildet gledesrus i forigrs, fikk jeg klage fra modellen. Han mente dette bildet var MYE bedre, og at jeg burde legge ut det. Her vises det ikke mye, men det er virkelig et snapshot.

Gledesrus




Sammen i ensomheten

Fant denne blomsten p 1850 meter, ved Juvasshytta. Disse to blomstene sto helt alene der oppe. Har kalt bildet "Sammen i Ensomheten"


Styrke

Tok dette bildet p parkeringsplassen i gr morges...

Nr jeg s det. tenkte jeg som tittelen sier. Styrke.






N tenker noen, det er bare ugress.. Men ugresset er likevel ganske sterkt nr det kommer seg igjennom asfalten.

Ut p tur i skogen




Bilder fra gudbrandsdalen

Bildene fra turen opp til Galdhpiggen. Eller. fra turen ned da, rettere sagt. :P:P


Walking with the dead

De siste rene har det blitt populrt med sosiale samlinger, eller tog, som ikke har noen hensikt, annet enn at det er gy. For eksempel Zombie Walks.

I fjor kom jeg og mine sstre ut av en skobutikk i Karl Johan og ble mtt av en blodig kvinne som skrek hjerteskjrende. Etter henne fulgte omkring 30-40 mennesker, fulle av blod, slitte klr, store kjttsr og sinnsyke blikk.

I r fikk jeg oppleve det igjen ved en ren tilfeldighet. Og jeg klarer ikke la vre bli imponert.

Zombie Walks er et konsept som (ganske selvflgelig) kommer fra USA. Det startet i utgangspunktet som en reklame for en filmfestival i California. I ettertid har det blitt en tradisjon i Sacramento, der de hvert r har et langt tog. To r senere kom den frste "Walken" som ikke var reklame for noe, i Canada. N finnes det slike arrangement over hele verden, ogs et rlig i Oslo. Det finnes sider opp og sider ned om disse arrangementene, og de fleste statene i USA har rlige "Walker".

Men de har ogs blitt brukt til veldedighet, som i Pittsburgh, der verdensrekorden er satt for antall deltakere. De bruker samlingen til sttte opp om hungersnd og fattigdom i verden.

Jeg m si jeg liker dette konseptet. Etter ha bodd en stund i Oslo-omrdet har jeg begynt se meg lei av selgere, musikkanter og andre rariteter oppigjennom Karl Johan. Er ogs rimelig lei demonstrasjoner av det ene og andre slaget.
Dette er et arrangement som kun er sosialt, i Oslo avslutter de med piknikk, og fr faktisk utdelt boller fr turen starter, og det handler ikke om tjene penger, politikk eller popularitet.
Zombie-walken er noe som ikke blir snakket mye om p forhnd, bortsett fra hos de inviterte, og kommer helt spontant p turister, og andre som vandrer igjennom Oslos hovedgate. Ingen plakater, ingen som sier noe, og ingen vet hva i alle dager det er som foregr. Kjempemoro!
Her er noen av rets Zombier.

Neste r hper jeg p f invitasjon til arrangementet, ikke for delta, men fordi jeg m f det med meg. Og jeg hper at turistene som var p tur i Oslo i dag, husker dette skremmende arrangementet fra Tigerstaden, og ikke de narkomane ved Oslo S, eller indianerne som ble btelagt og jagd vekk fra sin faste plass.

Blomsterpiken




, Lrenskog

Journalist, flymat-kokke-vikar, kakebaker og hobbymenneske. Har litt for mye gjre og alt for lite tid

hits