Blogg

Fjellgeiter og shoppingproblemer

Den egentlige planen om g Samaria ravinen p tirsdag ble endret av flere grunner. 1. Vi var for feite, og hadde for drlige knr. 2. Vi hadde ftt hre at turen innebar LITT bratt parti. Det bratte partiet var 4 km med 1 km nedstigning. Nei takk. 3.Turen skulle vre enten 16 eller 18 km. Uvisst hvor lang egentlig, siden alle oppgir forskjellig lengde. Dette blir sabla langt nr man er omgitt av stein og temperaturen stiger over 32 grader. Ehm.. Nei? 4. Turen tok ca 6-8 timer.. Nei.. Takk.

Men vi ville jo likevel ha litt opplevelser og booket derfor en togtur inn i grand canyon til den nette sum av 34 euro (mot 84 euro for ravineturen). Den turen tok oss ogs igjennom en ravine. Dog ikke s smal, og ikke til fots. No worries, vi var fornyde med se fjell.

S vi satte oss p et bittelite tog som kjrte oss bort fra kysten og lengre inn p Kreta. Her skulle vi inn i den hvite fjellkjeden. Her startet vi turen gjennom en vakker ravine. Ikke fullt s trang som Samaria, men hvem klager? Her fikk vi ogs hilse p noen geiter, hyggelige skapninger, bortsett fra nr de setter rompa til idet jeg skal ta bilde. Etter en liten stund kom vi fram til en fjell-landsby hvor vi skulle ha en times pause og vandre litt rundt. Vi fant oss et 2. verdenskrig-museum, dvs et 2. verdenskrig-rom med en del bilder og noen hjelmer, og sabla mye tekst p gresk. S vandret vi videre og s p et digert tre, og kirken som var bygget for hedre det treet. Mormor stoppet underveis og ba meg ta bilde av noen blomster. Har merket meg at mormor har samme forholdet til blomster som jeg har til sm katter og hunder. Nr hun mter en plante som holder p d, eller bare er drlig stelt, kommer det et lite klynk og et sukk. Vi satte oss etter hvert ned for drikke litt, og jeg prvde det som skulle vre en lokal spesialitet. En ostepai med honning. Det viste seg vre en potetkake fylt med ost, og dynket i honning. Men det gikk da ned. Etter en times tid var det klart for tog ned igjen. Innen den tid hadde kameraet mitt streiket og vi gikk over til mormors lille kompaktkamera. Turen ned var ganske lik turen opp, geiter, fjell, blomster, og sol. Venstre arm ble srdeles mye mer brent enn hyre denne dagen.

Vi var ogs innom en lokal greker som ville selge oss vin, honning og raki. Vi takket pent nei, og toget tok oss hjem igjen. Her var det klart for lunsj, og vi feiret 34 varmegrader med tomatsuppe. Ubeskrivelig deilig faktisk, og en av f ganger at tallerkenene var helt tomme.

P kveldstid bestemte vi oss for vandre ned til stranden og spise p Gorgona. Her ble det moussaka, og store mengder raki. Fler at flaskene blir strre og strre for hver kveld, noe som totalt delegger kortspillingen for min del. Vi fikk ogs en ny venn p Gorgona, en koselig hund som mot slutten av mltidet la seg ned ved siden av oss. Han var det mormor kalte en ekte bastard. Ellers moret jeg meg med se p hvor morsomt kelnerne p Gorgona egentlig beveger seg, med beltespennen full av duppedingser, mens mormor uffet seg over at moussakaen ikke var like god som dagen fr. S vi har lrt at moussakaen p Aletri er s fantastisk at mormor hrer orgelmusikk i hodet.

Alt i alt, bra dag.

Onsdag vknet vi til det som ble den nest siste dagen. Etter ha glttet p vret bestemte vi oss for benytte skyene til g til Platanias og se om det var noe mer vi trengte der.

Jeg fant meg ny lommebok, neglelakk og sjokkerende nok enda flere bokser med neglelakk-fjerner-pads til 7 kr. (har n kjpt 11 bokser). Mormor kjpte skjerf til hele familien og redobber til seg selv. Jeg fikk igjen rollen som sherpa. Vi tok oss en kafferast og tok livet litt mer med ro. Etter ha dynket i oss frappe med iskrem, var det mer titting i butikker fr lunsj. Lunsjen var som vanlig altfor stor, billig, og frustrerende for to sparsomme damer. Her begynte det ogs smdryppe litt s vi satt en stund fr vi vandret hjemover til Agia Marina igjen.

Det er egentlig ganske konomisk ha med seg mormor p tur ogs. Vi er jo innom en god del slike smbutikker i lpet av en dag og jeg sikler meg bort i kjoler. Og mens hodet mitt prver finne unnskyldninger for ikke kjpe, slike som du har nok kjoler Nei, denne var da ALTFOR dyr, hele 20 euro!! det blir jo vinter n, nr skal du bruke denne da, s er mormor litt mer bestemt. Etter ha lagt et blikk p kjolen jeg sikler etter sier hun bestemt enten nei denne er altfor kort for deg ja eller Nei denne er for liten for deg, mens hun drar og strekker i kjolen og holder den opp foran meg. Problem solved, dress no longer wanted.

Etter en liten avslapning p hotellrommet dro vi ned til Chania. Her skulle vi shoppe mer og spise. Til vr store frustrasjon s begynte shoppegleden forlate oss, og det ble egentlig ikke s mye i sherpaposen min. Det ble en del honning, og noen smykkegaver. Jeg fikk kjpt mer raki av en stor skotte, denne gangen gikk jeg for mint, fordi honningrakien hans ikke var spesielt god. Her var jeg likes godt to ganger og handlet mint-raki med noen timers mellomrom.

Vi fant oss en koselig bortgjemt restaurant. Her mtte vi vente relativt lenge p f bestille, fordi det viste seg at i virrvarret av innkasterdame, kokker og rten servitrer, var det kun en eldre herremann med vinranke i hrtustene som tok bestilling. Dog var atmosfren ellers upklagelig, maten fantastisk og vi var fornyde. Rakiflaskene blir bare strre og strre.

Men mindre det skjer noe helt uforutsigbart og fantastisk p reisens siste dag er nok dette siste ferieblogging p en stund. N har jeg hatt 11 dager ferie i r, og det fr da jammen meg vre nok. Kan ikke f for mye av dette heller.

Turens ultimate hydepunkt kommer p torsdag formiddag, mens vi spiser frokost og legger kabal. Jeg hjelper til og sier ifra nr mormor misser et par trekk. S ser hun p meg og sier jeg er ikke s borte som du skal ha det til, etterfulgt av legge klver dame p spar konge.. Et minutt etterp prver hun seg p legge hjerter fire i ruter-bunken. Plutselig falt dette argumentet sammen.

Har ilpet av turen ikke klart oppn mlet om f mormor til bade. Selv ikke da jeg prvde meg med det hun selv hadde nevnt, nemlig at vi skulle gjre ting vi ikke trodde vi ville gjre.. Oh well.. I tried.

N gleder jeg meg enormt til stor seng, ordentlig dyne, lage min egen mat og musikk. (siden mobilen nekter ta til seg strm, og tab-en er tom for strm blir det ikke mye spotify om dagen.. eller natten).

Geit gjemmer seg bak tre i ravinen

Vr nye bastard-kompis

Dette var visst en sex-shop avdeling p en butikk. Men jeg s t-skjorter og crogs.. Likevel turte vi ikke g inn..

Lunsj. Som vanlig altfor mye..



Prvde ta selfie med mormora. Men vi fant ut at vi fikk ikke til se vakre ut samtidig.. S her er begge to..


Den snodigste forretten p huset. Brd, fem sorte oliven og to biter agurk.

Puppedask og bon jovi-lassaroner

Mandag var det ny uke og nye opplevelser p kreta. Vi vknet til nyhetene hjemme om streiken som var over, og flyet med vre landsmenn som ikke kom seg til Chania, men mtte sirkle rundt Gardermoen hele kvelden. Trstet oss med at det var greit det skjedde n, for det var dette flyet vi skulle tatt tilbake p torsdag, og vi antar de ikke har flere punkteringer denne uken.

Vi ble enige om litt strandliv p morgenkvisten og satte i vei til stranden. Endelig fikk vi mtt den overblide, smplagsomme grekeren Alex som jeg faktisk har savnet litt. Rare greier. Han hevder han husker meg fra i fjor. Dog, det hevdet ogs manikyrvenninnen min, og der har jeg aldri vrt.

Strandlivet ble ikke fullt s rolig i dag som tidligere. Etter ha ligget noen timer, var jeg langt inne i Jo Nesbs verden, med spotify i ret, og alt rundt meg ble ignorert. Helt til jeg merket at mormor snakket med noen. Nr jeg snur meg ser jeg hun har blitt angrepet av en massasjedame. Jeg prver ro henne ut av situasjonen, men plutselig kommer damen mot meg, og legger meg fast ned i solsengen igjen. Dette er et flashback fra ret fr da jeg ogs fikk hodet trykket ned i Jo Nesb, og ble knadd p. Jeg prver protestere, men til liten nytte.

Hun tar etter hvert av meg bikinioverdelen og drar ned bikinitrusa. N begynner jeg bli stressa. Jeg mumler bort til mormor at hun kunne n i det minste spandert noen drinker frst, fr hun lot denne dama tafse p meg. Her ligger jeg den neste halvtimen og blir smurt inn i babyolje. Kjempeide for Blancisimo som ikke tler sol. Nr hun endelig er ferdig, etter frst ha plassert puppene p hendene mine, og s i ansiktet mitt, er jeg relativt frustrert. Jeg kan ikke huske ha bedt om ha bli avkledd og ftt en puppedask. Og i tillegg krever hun n 50 euro fra meg.

Oh well. Det var jo ikke s ille som i fjor.

Etter at jeg n er like glatt som ei sklie (tolk det som du vil), s m jeg bade litt, nok en gang uten mormora. Hun er nemlig veldig vanskelig f med ut i vannet. Jeg har prvd flere dager, men hun har sagt at blgene er for store. I dag er det vindstille, men da fr jeg bare beskjed om slutte med dette maset. Tasser ut alene.

S var det lunsj-tid, og vi stakk de sm 10 metrene fra sengene og opp til Gorgona for spise. Vi valgte det samme som i fjor, Csar Tortilla, tett fulgt av mojito til meg, og l til mormora. It?s gotta be five somewhere, right?

Nr kelneren (eieren av stedet) kommer for ta bestilling, blir mormor litt forfjamset. Etterp forteller hun meg at hun trodde denne mannen var en lassaron med mobiltelefon (bestillings-paden). Priceless moment.

Vi fr etter hvert riktig mat (fikk feil frst, no harm), og hiver innp. Jommen s godt. Etter maten bestiller vi mer mojito og iskaffe for ha med ned til stranden. Da merker vi at kelneren vr, som n er vanlig ansatt, ikke en lassaron, liker nei leken. Og gir beskjed om at ikke fr vi bestille, og ikke fr vi drikke p stranden, noe han smilende retter opp. Nr jeg ber om f betale med kort fr jeg selvflgelig samme beskjed, nei. Men joda. Fikk det. Hadde jeg bare husket ta med kortet. S mormor fikk betale, men men. Litt skylder hun for den massasjen, tenkte jeg.

S ble det mer strand, mer bading p meg, ingen p mormor. Det norske paret ved siden av oss fikk en dobbel-massasje av to herrer. Plutselig priset jeg meg hyt for at mormor hadde blitt overtalt av en dame, og ikke en mann?

Rundt oss l det en del folk denne dagen, noe som ikke er noe uvanlig. Men det uvanlige var at p vr hyre side dukket det til stadighet opp topplse solere. Ikke noe i mot det, men her var det tydelig at HVEM SOM HELST kan sole seg toppls.. Holdt meg til venstresiden jeg.

S var det opp for vaske av babyolje og smre mine brendte skuldre. Hadde tross alt ligget i sola mer enn 20 minutter. Vi tok oss en liten avslapning hjemme, jeg fikk redigert litt bilder og mormor fikk stukket ut ryggen litt.

S tok vi til gatene. P veien gikk vi forbi Lottos og Alex, hvor vi hadde planlagt spise litt senere. Alex hilste vennlig og tok meg i hnden. Mormor spurte derp om han kjente meg igjen? Jeg mtte svare som sant var, at det tror jeg ikke, for blikket hans ndde aldri ansiktet mitt. (jeg hadde pnta meg da vettu). Mormor ville ha manikyr, s vi dit, og mens jeg surfet meg vekk, og skravlet litt med de damene som var der, ble mormor pleiet. Til hennes store frustrasjon av en svrt lite hyggelig dame, som kun skravlet med ssteren p gresk. Har en plan om g for klage. For jeg var superfornyd med mine ste blonde pleier, mens mormor sin var unyaktig med neglene og ikke spesielt hyggelig.

Etter at mormor hadde blitt glanset opp, vandret vi gatelangs for trke neglene. Klarte s vidt unng den plagsomme damen med puppene som vil at vi skal spise hos henne. Hun var opptatt med fortelle et norsk par at hun hadde fersk fisk i dag ogs. Vi vandret gjennom hele Agia Marina mens vi ventet p trken og sulten. Tittet p klokker og vesker (som fremdeles er fyfy) og gaver. Fant ingenting.

S dro vi tilbake til alex, som denne gangen i alle fall PRVDE se meg i ansiktet. Hyggelig det ogs.

Her fikk vi ogs levende musikk, noe som var tidvis plagsomt, men ellers herlig. Mormor ville ha kylling og jeg ville ha pizza, s da ble det s. Dette til mormors store frustrasjon da hun oppdaget strrelsen p bde pizza og kyllingen. alts, det sto kyllingfilet, men dette er jo en hel hne.

P lottos er det jo samme eier som p Gorgona, og derfor ogs de samme s pad-ene som brukes til bestilling. Mormor fascineres av dette, og mente at guttene her s litt ut som Harry Hole, og at sjefskokken minnet srdeles om Kojac. Vi spiste oss gode og mette, og nt musikken. Alex var innom en tur og flrtet med mormor. Alts tre ganger p en dag har vi blitt spurt om mormor er mamman min. Har n vrt streng og sagt, n m du ta det til deg, alts. Du er ung, damnit..

Det var etter maten som vanlig klart for dessert, her i form av frukt, is og delfiakake, servert med raki. Jeg hivde i meg 2,5 glass med raki, mens mormor supet i seg halvannet. Etter det begynte de sm guttene som underholdt oss spille Bon Jovi, og jeg nektet reise meg, betalt eller ei. Mormor prvde imens fre en samtale. Jeg husker noe med en gutt som het vegard, som ikke dro p ferie, men resten var bare I sleep on a bed of nails. Vi satt s lenge at Kojac kom brende p nok en flaske Raki og et glass for skle med oss og sl av en prat. 2 nye glass med raki til Torill. Som Juan Carlos i Spania ville sagt. Ikke bra.

Vi fikk til slutt valset oss ut av lokalet, mormor sliten i beina, og torill dritings.

Det ble som vanlig casino p terrassen, men relativt kortvarig, da jeg til stadighet prvde meg p nye triks for f esser og spar to. Ilpet av kvelden sluttet mobilen min ta til seg strm. Alts har da bde mobilen og nettbrettet tatt kvelden. Tviholder p pc-en s lenge det varer.

I mangel av bilder, siden mobilen er dd: her er litt random turbilder.

Puppesalg p gata i Chania


Svampesalg p bten




Jordskjelv og raki-mangel

Lrdag var vi oppe god tid, vi hadde nemlig en plan om Chania. Etter litt kjappkjapp frokost, og en sjekk p nettet, fant vi ut at det var lrdags-marked i Chania, og vi hev oss p bussen nedover. Denne gangen husket vi hvor bussholdeplassen var, og gikk bare 100 meter fra hotellet.

Vel nede i Chania startet vandreturen mot markedet. Men kartleser og sherpa Torill hadde glemt kartet, og mtte g p en et r gammel hukommelse. Noe som gikk rimelig greit, men jeg tror det ble en omvei likevel. Inn i markedet vandret vi rundt fruktfat, grnnsaksboder og skrikende grekere. Mormor mente at det var ikke slik hun husket markedet, og jeg forklarte at vi mtte bare komme oss igjennom all frukta, s kom vi til klrne. Det gjorde vi til slutt, etter at jeg hadde mistet mormora et par ganger. re vre solhatten hennes.

Her vandret vi rundt rare klesboder, mens grekerne skrek ut at trusene bare kostet en euro, og at den buksa der var p salg. Mormor fant seg til slutt en kortbukse, og vi vandre ut av markedet. Her ble jeg pkjrt av bde en bil og en motorsykkel som synes det var forkastelig at jeg gikk p yttersiden av de parkerte bilene, og ikke p innsiden (der det var boder, folk og stabler med toalettpapir jeg mtte klatre over). Kom ut av det uten varig men, dog noen trnderske banneord.

Vi vandret ned til havnen igjen for ta en kopp kaffe. Den var iskald (slik vi for s vidt ba om) og altfor sterk. Vi ble ikke her lenge. VI vandret videre for finne mat. Vi fant et sted med tapas for to og gratis wifi. Alt vi kunne be om der ogs. I tillegg fikk vi en fantastisk utsikt over havnen. Her satt vi lenge og nt livet i Hellas.

Vi vandret videre, og fant oss noen gode tilbud. Mormor fikk tak i en kongelenge hun har lett etter i flere r, og fikk samtidig vasket smykkene hun hadde p. Vi fikk i oss litt (en relativt stor porsjon) frozen yogurt, med nugattisaus og friske frukter. Vi vandret litt igjennom de trange gatene med skrikende grekere fr vi etter hvert tok turen tilbake til Agia Marina.

P vei inn i leiligheten mtte vi en svrt stressa hushjelp, som n ikke rakk vaske gulv eller legge p sengene ordentlig. Hun viste ogs litt frustrasjon over at vi bare brukte det ene soverommet. Oh well..

Siden det fremdeles var tidlig bestemte vi oss for ta en strandtur og f litt farge (Mormor: Farge. Torill: RD). Prvde f mormor med ut i vannet, men fikk hre at blgene var for store. Tiden gikk fort, og nr klokken passerte 18.00 var det p tide g hjem. Vi bestemte oss for dra tilbake til stedet vi beskte frste kvelden, og f med oss solnedgangen. Ble forskt kidnappet p veien av en standhaftig dame med store pupper som ville vi skulle smake p maten i hennes restaurant. Vi har n tre visTittkort fra henne, et fra hver gang vi passerer. Vi fant Mistos og fikk et bord helt ved stranden. Her ble vi etter hvert joinet av et svensk bryllup. Fin gjeng det der. St brud og greier. De skulle selvflgelig ta bilder i solnedgangen p stranda. Det gikk som det mtte, og brudgommen endte med rimelig vte bukser. Som kvinner flest i dyr kjole var brura kjapp og slapp unna.

Her satt vi lenge og koste oss med smretter. Vi bestilte brd, tzatziki, olivenpasta, grillet feta og noe som het smashed potatoes, som viste seg vre en potetgrt med hvitlk. Eller rettere sagt.. En hvitlksgrt med poteter i.

Etter maten ventet vi p den tradisjonelle frukt og raki-desserten. Den var i kveld bare frukt, noe mormor mente var min skyld, siden hun var like vakker som i gr, mens jeg hadde byttet ut min smashing fersken-coctail-kjole med en lang bl kjedelig kjole.

Vi gikk hjem og kvelden ble helt naturlig avsluttet med martini bianco og kortspilling p verandaen. Like etter jeg hadde gtt inn for kvelden begynte det smelle kraftig utenfor. Som den tidligere favela-journalisten jeg er, fikk jeg tillp til panikk, og var p vei under sofaen da mormor kom inn og ropte at n er det fyrverkeri i bryllupet. Jeg var takk og lov kjapp til komme meg opp fra gulvet.

Neste dag stresset vi ikke, siden hushjelpen hadde fri. Jeg hadde bestilt meg manikyr og pedikyr, men frst skulle vi gjennom et forrykende inspirasjonsmte med Apollo. (det var p vrt hotell, so why not). Der ble vi mtt av to energiske smgutter som virket som de jobbet i barnehage. Det gjorde de vel strengt talt ogs. De fortalte gledelig om alle byene p Kreta, som alle var favorittbyene, og den mest greske og kretiske byen de hadde sett. Det samme gjaldt strendene. I tillegg vandret de frem og tilbake s mye at jeg mtte holde meg fast i stolen for ikke f sammenbrudd. (st i ro, god damnit). De kunne ogs fortelle om sm ste ting man kunne oppleve. Som for eksempel segway-turer i Chania, som du da kunne leie i alt fra 1,15 timer til 1,30 timer. Stort spenn der alts.

Etter en times tortur-skravling p byttende norsk og svensk, tok vi en prat med herr Mikkel Rev, som ogs snakket dansk, (men ikke breitrndersk). Vi ble vel enige om at den planlagte Ravineturen ikke var for oss. Han mente vi var for feite. Og vi kunne ikke argumentere. Han hadde ogs nevnt tidligere at han ikke var godt trent selv, men fint klarte gjennomfre turen. Nr han da hevder den er for tung for oss, m vi ta han p ordet. (noe av grunnen var ogs at det bratte partiet vi hadde ftt hre om var 4 km nedoverbakke med 1 km hydesenking. Mye ).

Her er likefr Mikkel Rev startet cheerleading-rutinen sin.

S var det pleietid for Torill. Plantet meg p den nrmeste spasalongen der jeg hadde time, og ble mtt av ei trivelig dame. Vi kom godt overens. Mye skyldtes nok hennes vremte og det faktum at i det sekundet hun hadde seg ned for starte med beina mine bryter hun ut FIKK du med deg jordskjelvet i forigrs (engelsk alts). Hvorp jeg bryter ut JA, det VAR et jordskjelv ja??!. Fikk da fortalt at skjelvet var 5.7 p Richters skala. (Det sier jo litt om hva mormor tenker at rrene p hotellet er kapable til). Etter halvannen time med skravling om kaker, festing, sol, sommer og mrketid, ble jeg hentet av mormora. Jeg hadde nemlig ikke tatt med meg pne sko, og DET mtte man ha etter en pedikyrtime.

Etter en liten lunsj uten store hydepunkter var det klart for stranden igjen. Vi valset ned og fant oss to senger. Denne gangen kom det en srdeles lite blid mann og skulle ha penger. Det gikk fint, forberedt p det, men merket at jeg savnet Alex, den vanlige seng-mannen.

Vi l og brunet oss vel og lenge. Jeg prvde f mormora ut i vannet et par ganger, men fikk streng beskjed om at blgene var fremdeles for store, og at jeg mtte slutte med maset. (sendte klagemelding hjem). Jeg trstet meg med en caipirinha.

Etter at alle andre hadde gtt, og sola var p vei ned, gikk vi opp, og gjorde oss klar for spise. Jeg pyntet meg ekstra, slik at vi skulle f Raki. Vi gikk til et sted vi ble tipset om av Astrid hjemme i Namsos, og ble gledelig fornyd der. Koselig folk, og god mat. Dog, torill var srdeles sulten, og gikk for dessert. Det var en noe skuffende valnttkake dynket helt vt av karamellsaus. Men man legger aldri igjen dessert. Til trst fikk vi ikke frukt og raki, men KAKE og raki. En deilig kokoskake som gjorde verden til et bedre sted igjen. Mormor irriterer seg over hvordan de setter serviettene i holderne p bordet her. Det er tydeligvis feil. Uten at vi har lagt noe baluba av det.

Valnttkake og ekstrakake med kokos..

Kvelden ble som vanlig avsluttet med casino p verandaen. Er fremdeles overbevist om at mormor jukser, og sliter med vinne. Vi har ogs bestemt oss for en togtur opp til noen vinlunder istedenfor denne ravineturen vi visstnok er for feite til.

Ellers har vi hatt en tzatzikipause-dag i dag. Mormor mener vi spiser for mye. Men klarer likevel kommentere at jeg er s prektig nr jeg vil drikke vann og ikke l til lunsjen. (fire dager uten cola, woohoooo) (long Island telles ikke alts).

Morsomme ting mormor fr seg til si:

Nr hun ikke hrer meg: hre notj ka du sei, men btn ska du f ln.

Nr hun synes det er morsomt at jeg skvetter fordi noe faller i gulvet: Ja, men du vart no skremt av jordskjelvet du da.


Utsikten fra verandaen p hotellet

Liten bryllupsgutt i solnedgang

Brudefotografering


















Stuepiker og oppspiste ftter

Etter en fredfylt natt vknet vi opp til en bde rolig og forferdelig morgen. Bde mormora og barnebarnet var vkne i ukristelig tid. Mens mormor var p badet vknet jeg ekstra da hele sengen begynte riste i flere sekunder. I de sekundene gr tanker om bombing, tredje verdenskring, tanks utenfor vinduet og vulkanutbrudd igjennom hodet. Mormor p sin side var mye roligere, og mente det var rrene som ristet. Vi ble ikke enige, men jeg mener det var et jordskjelv. Vi sovnet til slutt igjen, og flere timer senere ( i mitt hode bare en halvtime) vknet jeg av en blid stemme som ropte good morning.. Det tok noen sekunder fr jeg skjnte at jeg mtte svare fr vedkommende kom inn. For sent. Plutselig sto det en hushjelp i soiveromsdra, perpleks og forvirret. Mens jeg prver vkne, merker jeg at mormor er borte. Hun svarte ikke denne damen, s hvor i svarte var hun? Jeg og hushjelpen kom til enighet om at det var for tidlig for denne norske jenta, og hun lovet komme tilbake. Etter noen minutter fant jeg ogs mormor p verandaen, som ikke hadde hrt denne damen som valset inn dra vr. Klokka var halv ti, og det var p tide st opp.

Det ble frokost p verandaen, men vi oppdaget etter hvert at HER kunne vi ikke sitte, vi mtte nok ut.

Siden det allerede var langt p dag (kl. 10.30), og vret var lettskyet passet det bra med en gtur p Platanias. Vi fant en buss-stopp lengst mulig unna, siden det var den eneste jeg husket p, og fant en buss. Buss-sjfren mente vist at vi trengte litt trening og satte oss av helt i enden av platanias. Herfra vandret vi inn mot sentrum. Planen var litt fiskespa og shopping. Frst vandret vi litt inn og ut av butikker. Fr reisen hadde vi lagt ned regler om at jeg ikke fikk kjpe klokker, og mormor fikk ikke kjpe vesker. Noe som resulterte at vi begge gikk og siklet etter dette.

Kaffepause

JEG VIL HA DENNE!!!!

Etter ha siklet oss ferdig, kjpt et lass med neglelakkfjerner-pads til en billig penge, torill fikk kjpt seg ny piercing, og mormor fikk studert slvlenker, gikk vi etter hvert til fiske-spaet. (dog, vi mtte vente i 30 minutter, og gikk en runde til med shopping). S var det klart for fiskespa. Damen p spaet var ivrig etter f oss i vannet, siden hun ikke hadde andre kunder der da, og nrmest slengte beina mine ned i fiskebadet, foran en drss franske tilskuere, slik at de skulle se hvor deilig det var. Prvde som best det var sette opp en maske som sa dette kiler IKKE mer enn ville helvette, og er egentlig srdeles behagelig. S fikk mormor ogs deiset i vannet. Hun ville ogs ha pedikyr etterp, og vi fikk etter hvert gitt beskjed om dette. Nr tiden nrmet seg slutten (vi bestilte 30 minutter med fiskespising), kom damen og forklarte pedikyr, priser og jada jada. Hun fortalte da at siden jeg skulle vente p mormora, kunne jeg f sitte hos fiskene mens hun fikk pedikyr, gratis alts.

Hun s det vel som fin reklame ha denne damen med altfor stor utrigning sittende ytterst i salongen og bli spist p av sultne fisker. Ellers tenkte hun vel at mine problem-ben trengte det. Eller en kombo. Fiskene var fornyde, i alle fall.

Lurer p om fiskene foretrakk hyrefoten..

Mormors fisker tar seg en velfortjent dupp

S mens mormor fikk lakk, skjennepreken om at hun ikke skrubbet bena ofte nok, og myke oljer, ble bena mine spist p av skremmende nok fremdeles sultne fisker. Mens mormor sine minifisker for lengst hadde spist seg mette, og lagt seg nederst i tanken for en dupp etter hun gikk opp, hadde jeg ftt fisker p sei-strrelse som spiste av hjertens lyst. Gleden var stor da jeg innimellom spriket med trne, og den kom to gjeddeligndene skapninger mellom hver t. Mot slutten begynte noen av fiskene ta pause, ved legge seg i bunnen i noen minutter, fr de p nytt spiste litt p meg. Mormor uttrykte til stadighet uro over om jeg kom til ha noe ben igjen fr dagen var omme.

Etter en time i kaldt, brusende og kilende vann fikk jeg ogs komme opp til slutt. Da var mormor nylakkert, og hos meg var bde hud og neglelakk spist vekk. Men aldri har jeg hatt mykere ftter. S mens fiskene p Aqua Spa tok seg en velfortjent middagslur, dro vi for spise lunsj. Vi tok det frste (vel, tredje) og beste. En fin utsikt, fint sted, og som de fleste restauranter p denne tiden av ret p kreta, relativt tom. Her ble vi mtt av en liten gutt, typ 5 r, som ropte storsltt HELLO, og som var ifrt en t-skjorte med pskriften I will be your crush. h, ja, mer enn gjerne.

Klok av grsdagen ble lunsjen vinblader, tzatziki og brd. Mer enn nok mat, der alts. Igjen uttrykte mormor frustrasjon over at jeg skulle vre ordentlig og drikke vann, mens hun kjpte l. Det hrer med at hun til stadighet nekter meg cola. S her valgte jeg likes godt en paraplydrink (dog fly paraplyen av sted fr drinken ndde bordet). Etter maten mente mormor at vi skulle g for dessert. Hun valgte en Baklava, mens jeg kjrte p med et stort glass sjokolade-parfait dekket med krem og ntter. Mektig.com.

Etter maten vandret vi hjem mot Agia Marina. Vi stoppet hist og pist for titte litt, og fikk handlet en gave eller to. Mormor hadde bestemt seg for kjpe gave til Espen her nede, og p en shappe langs veien klarte jeg nesten ikke dy meg fra foresl en rosa Real Madrid-trye med Ronaldo p.. Men jeg fryktet at det ville blitt mnelyst i heimen, hvor Barca styrer.

Vel hjemme var det for meg klart for litt pool-side, mens mormor ble p rommet og la kabal. Relativt lite som skjedde i de timene der alts.

S var det klart for middag, og vi kledde oss opp. Mormor ble veldig fornyd da hun s mitt kjolevalg for kvelden og sa blant annet ja, derre va n ainna inj der gre greiern du hadd p d tiliar. Som flere har sagt fr, s er visst fersken min farge, m bare godta det.

Vi dro ned til stranden for se solnedgangen p restauranten Gorgona. Her prvde vi oss igjen p salat, og var heldigere denne gangen. Vi bestilte ogs brd og tzatiziki, som p denne restauranten betydde et halvt brd p en seng av krutonger. Dette frste ogs til litt forvirring, fordi kelnerne skjnte ikke helt at vi ville ha alt samtidig, og vi s oss ndt til bare stirre p brdet i 10 min fr vi til slutt fikk salaten ogs.

Maten var fortreffelig, og solnedgangen vakker. Og for ikke snakke om oss.

Vi prvde i nesten en time f betale, da jeg var tidlig ute med legge penger i det lille shotglasset med regningen i. Men vi mtte vente lenge, og flytte fram og tilbake p dette glasset, fr kelneren tok i det. Men tilslutt forsvant det da. Og da fikk vi den tradisjonelle frukten og Rakien. Men p Gorgona ville de visst at vi skulle bli ordentlig godfulle, og hadde likes godt gitt oss en hel mugge med raki, nok til en gruppe sjmenn. Jeg fikk styrtet to glass mens mormor supet i seg ett. P samme mte som vi ikke liker legge igjen mat p tallerken, er det ogs f og skam legge igjen drikke. Men her hadde vi rett og slett ikke noe valg, hvis vi skulle ha hp om finne igjen hotellrommet.

Dette er etter at vi har tatt tre glass... s.. ja, MYE.


Vel tilbake p rommet ble det kortspilling p terassen. Jeg tapte s det ljomet. Litt fordi jeg slet med huske reglene, og litt fordi mormor slet med se kortene, og prvde seg p alle mulige trekk.

Temperaturene er gode, maten er god, og vi koser oss.









SPOT ON, snn jeg er.




Snn er jeg... kanskje ikke..





Over til ting Torill ser og tenker porno om. Spesielt nr hun ikke ser forskjell p P og D.

Farao i furua, og mormora p ferie

Mamma sender melding en sen fredag kveld. Du m ringe mormor i morgen. Hun er urolig. Dette er den siste i en rekke meldinger og telefoner fra familien panisk. Etter at jeg har fortalt mamma at jeg reiser p en langhelg til Spania, informerer hun om at mormor trodde det mente at vr planlagte tur til Kreta var avlyst. S fra en varm stue i Pizarra, Malaga mtte jeg roe ned mormor og fortelle at denne turen kun var en spontant-tur.

Men en uke fr avreise er ikke mormor rolig lenger. Hun mistenker at jeg ikke lenger vil til Kreta p ferie, og det virker nesten som hun er innstilt p dette. For denne desperate jakten p beste pris og intens leting p restplass.no som barnebarnet bedriver stresser henne veldig. For ferier skal vre bestilt i god tid.

Og joda, det er jo slik jeg egentlig er ogs. Fr jeg oppdaget sydenferier. Men restplasser er en herlig ting, og jeg fulgte med dag og natt i over halvannen mned for finne den beste prisen, uten bli fornyd. Men denne fredagen m jeg alts kaste inn hndkle og godta prisen 2500 pr hode for 1 uke p Kreta. Blodpris der alts. Sender melding til en bekymret mormor og roer ned med at reise er funnet.

Det jeg da ikke hadde tenkt p var at mens restplassprisen gikk ned gikk prisen p fly fra Namsos for mormor betraktelig opp, og ble nesten like kostbar.

Onsdag ettermiddag henter jeg mormor p flyplassen, pakker i henne en mocca-cocos-frappuchino og setter kursen mot Lrenskog. Etter en kveld med skravling og pakking var vi klar for avreise. Men mormor var ikke helt enig i mine pakkemetoder. Skal du virkelig ha med deg speilrefleksen?. Og litt drama ble det ogs da jeg pakket ned broderingen min. For mens jeg s p dette som en selvflge og antok at ogs mormor hadde med seg mnster p minst tre marius-gensere og en dpskjole, kom hun helt strikkefri. Skummelt. Men fikk skreket meg til broderinga, siden jeg ville brodere p flyet.

Det ble ikke flere harde diskusjoner og vi la oss fr avreise morgenen etter, med en klar plan om nr vi skulle dra. Og hvilken forskjell. Mens jeg fr turen til Malaga og Pizarra sto og trippet p Gardermoen med 47 minutter til flyavgang, var jeg og mormor klare til innsjekking 1.56 t fr avreise. Og da hadde vi faktisk stresset litt siden vi var litt sene.

P Gardermoen fikk jeg den store glede av spandere frokost, ntter og drikke til turen. Har jo tross alt rabatt. Lykke!

Flyturen gikk relativt smertefritt for seg. Mormor trengte hjelp til skru av mobilen, fordi det gjorde hun aldri. Vi sovnet begge under takeoff, og sov i en times tid. S ble det litt skravling, etterfulgt av at mormor prvde seg p kryssord. Jeg sier prvde seg, fordi det tok ikke mer enn fire ord, s sov hun igjen. Etter at jeg dultet i henne og sa at her blir det kake, tror jeg, var hun klar til fire nye ord, fr det var pause igjen. Jeg koste meg med broderingen, og mintes fjorrets tur, den gang med Thomas Cook (fikk Nova Air denne gangen, som jeg IKKE lager mat til, hrmf), og den fantastiske flyverten med kommentering. Her var det trauste svensker med informasjon om dagens meny, og taxfree-varer. Bored.

lande i Chania var som fr. Varmt, litt trangt, og ellers helt ok. Mye mindre folk enn forrige gang, og det at jeg visste hvor vi skulle g gjorde at vi enkelt kom oss til bussen, etter ha lokalisert ugle-merket p kofferten til mormor og min egen halvfulle amerika-koffert.

Bussturen var som den skulle vre. En skravlete, svensk turguide som gjerne kom med spker bde om nordmenn og svensker som frte til at maks to personer i bussen humret lett. (ikke oss). Vi kjrte oss fast flere ganger, og bussjfren viste at han var en jvel til rygge. Vi kom oss etter hvert til hotellet, som (takket vre Torills krevende restplassjakt) var sabla sentralt p Agia Marina. Akkurat som jeg ville ha det.

Her ble det forvirring. Frst ble vi fratatt passene. Disse ble fint pakket bort. S fikk vi en hel rekke beskjeder p stotrende engelsk, hvor vi kun forstod halvparten. Hovedpunktene gjaldt pningstider p frokosten og hvordan man mtte huske ikke ta hndklrne ut av rommet. Damen som forklarte het morsomt nok Alkis-titts. Eller noe i den duren. Blir lett huske. S ble vi frt gjennom et virrvarr av veier, smbrune nordmenn og fulle dansker, opp en drss trapper og gjennom ganger, fr vi kom til rommet vrt. Vi har blitt enige om at vi ikke kan bli for fulle, for da finner vi ikke fram.

Vi har da ftt en tre roms leilighet. Med en dobbelseng i et rom, og to enkeltsenger i det andre. Iflge hotellets sider er rommet passe for 4-7 personer. Mistenker at de har sett bilde av oss, og sagt nei, gi dem et ekstra stort rom, da. Personalet mente visst at vi skulle ta dobbelsengen og hadde lagt hndklr der. Vi flyttet til enkeltsengene. Wifi kunne vi f p EN ENHET, ikke flere. S vi (jeg) valgte mobilen min. Mtte senere tilbake og f til pcen ogs, da jeg oppdaget at det ikke var wifi gratis ved bassenget, slik jeg trodde. Dog, de hadde happyhour p drinker, s det hjalp?

Etter litt utpakking gikk turen ut for finne mat. Vi (igjen jeg) valgte samme sted som jeg og Sunniva startet med i fjor. Jeg gikk for en ordentlig gresk pizza med fetaost, oliven, lk og champignon, mens mormor gikk for carabonara. Vi hadde begge glemt hvor store porsjonene var, og mtte gi tapt ganske tidlig. Vi fikk ogs is p huset til dessert, servert i gamle syltetyglass, og s stt at det klistret seg til ganen. Her ble vi ogs underholdt av eiernes lille datter. Hun raste rundt og lekte. Plutselig sto hun rett ved mormor, og klasket henne p armen med en engangs-matlue. Vanskelig holde seg seris da. Etter ha ftt litt kjeft av sin mor, strk hun mormor forsiktig p armen, og gikk igjen. En halvtime senere kom hun tilbake og gjentok bedriften.

Etter litt shopping av solkrem (til hun som blir solbrent av sitte inne), hndkle (til hun som ikke skjnte at hun trengte det) og litt mat, vandret vi tilbake til hotellrommet (vi fant fram), og tok oss en dupp.

Kvelden kom raskt, og det ble en liten vandring i omrdet rundt Agia Marina. Vi var begge enige om at et stort mltid var undvendig etter en gigantisk lunsj, og skulle prve noe enkelt. Lykke til med den. Vi fant en nydelig, koselig restaurant ved stranden. Solen hadde for lengst gtt ned, og ikke fikk vi sitte nrt stranden heller, s utsikten begrenset seg til et dansk stamgjestpar som skulle prate med samtlige ansatte, og en svensk storfamilie som hadde appetitt som en overvektig amerikaner. Men over oss var det et vakkert oliven-tre-tak, og vi var fornyde.

Mormor gikk for en liten salat av typen Crete-salat, mens jeg forsynte meg fra forrett-menyen med brd, tzatziki, feta og olivenpasta. Da salaten kom p bordet fikk jeg se et uttrykk p mormor jeg ikke vil kunne gjenskape noen gang. For salaten var av det store slaget. Virkelig store slaget. Etter ha pustet ut et par ganger sa hun bare: Torill, du m hjelpe meg med denne, og jeg gjorde som jeg fikk beskjed om. Og etter at maten var fordyd, og vi hadde uffet oss over at ingen av oss spiste opp maten og mormor hadde ppekt om ikke annet, s drikker vi i alle fall opp vinen, alts, var det klart for frukt og raki, selvflgelig. Hadde glemt hvor ille det var. Men det gikk da ned. Koselig sted var det uansett, til tross for den svenske damen p bordet ved siden av som ropte etter kelneren nr Rakien kom p bordet, for sprre hva i alle dager det var. (Flte meg litt verdensvant).

Var veldig fin restaurant, og vi skal tilbake dit, men da i solnedgangen.

Vi kom oss helberget opp trappene til hotellrommet, og avsluttet p verandaen. Har finfin utsikt over det ene og det andre. Det mest interessante: Et dritings ektepar p vei hjem, som ikke skjnte hvordan dren fungerte, men likevel klarte begynne avkledningen; et ektepar som spilte p hver sin Ipad, og en hund.

Merker at trndersken blir ganske brei av denne turen. Bare etter halvannen dag med mormor har jeg gtt over til meinjersh, ainjshles og frr. Er redd for Espen nr jeg kommer hjem.

Vi har begynt revurdere turen til ravinen, etter at vi merker hvor sliten vi er etter trappene p hotellet, men skal underske nrmere. 16 km ble plutselig veldig langt.

Har faktisk ftt lov til betale litt her nede ogs, noe som gleder meg veldig.









En blomst i hret, og ingen mat i magen.

Siste dag fr avreise ble en rolig dag. Siden vi (iallfall vi som ikke var Edgardo) var oppe til 06.00 ble det ingen tidlig morgen. Startet dagen med en kaffe med Edgardo p kafeen rundt hjrnet, og en tur p butikken for kjpe vin. Merker det, at som med alt annet, tar en liten tur p butikken lang tid nr man har med seg spanjoler og sr-amerikanere.

Etter frokost (kaffe) dro vi tilbake, og jeg startet s smtt pakkingen. (ikke at jeg hadde s mye pakke). Planen var reise p Feriaen i Malaga, men det var mye diskutering, s jeg bestemte meg bare for vente til de bestemte seg. Litt utover dagen skulle vi spise, og for frste gang mtte jeg min overmann i jeg skal smake p alt, da jeg ble servert griselapp-suppe som dagens frste mltid. Jeg fikk i meg suppa (den smakte jo godt), men lot de fine fttene lite igjen. Ogs til dette mltidet var det fem-seks andre ting jeg mtte smake p.

Etter en liten dupp var vi klare for Malaga. Vel, jeg skulle jo pynte meg, og siden jeg fremdeles ikke har funnet ut forskjellen p kan jeg lne en hrbrste og kan du fikse hret mitt ble jeg stylet for siste gang. Begynner like det. Jeg ble ogs stylet opp med et armbnd fra pskefeiringen i malaga, og smykker med kors som skulle passe p oss. Vakre vakre.

S dro vi til Feria. Her var det bare LITT strre enn den rolige feriaen i Pizarra. Det var mye mer farger, alkohol og musikk. Men veldig vakkert. Her ble det selvflgelig litt shopping, bde til meg selv, og hele familien, etterfulgt av alkohol, i form av Feriaens nasjonale drink, Cartojas. En sterk vin i sm rosa glass, og Edgardo fikk fylt opp magen med masse mojito til en billig penge. Belen stylet meg mer opp med bl blomst og vifte for matche kjolen min.




S vandret vi litt rundt, s p festen, s p litt severdigheter, og ble kjent med Malaga. Vi mtte ogs masse damer i fine kjoler, som vi fikk ta bilde med.

Etter noen timer satte vi kursen mot butikken for handle inn masse mat og drikke til norge, og mat til kvelden. Familien var fremdeles ikke helt enige om hva vi skulle, Pizza, Feria og eller grillkveld med Belens familie. Jeg oppdaget at jeg kun hadde spist griselabbsuppe, og gikk nesten i bakken av blodsukkerfall. De neste timene er litt uklare, men jeg husker at de diskuterte veldig hva vi skulle spise. Til slutt ble de enige om grilling.

Jeg m si jeg ikke var helt i form til reise bort for spise, men hva valg har man da. S jeg ble da med.

Vi reise til et stort hus utenfor sentrum, med badebasseng og stort uteomrde med langbord. Her satt en hel familie og skravlet og spiste, og vi ble umiddelbart tatt godt imot. Nok en gang ble min norske hndtrykk-hilsen gjort narr av. HER NUSSER VI, skal jeg si deg.

Maten var veldig god, men for en oversulten mage som de tidligere dagene har ftt mat hver andre time, men i dag ingenting, hjalp det lite med hjemmelagd Paella. Det var rett og slett ikke mulig. Men det ble litt dansing, litt drikking, og jeg fant meg en britisk ektepar snakke med. Deilig endelig f snakke ordentlig engelsk, uten mtte hre p stotring igjennom hver eneste setning.

Etter noen timer var Edgardo som vanlig klar for legge seg, lillegutt. S da dro vi tilbake til leiligheten. Carlos p sin side, skulle p feria en siste gang. Jeg mtte innrmme at jeg gjerne ville tilbake og spise Bunjelos en gang til. S da gjorde jeg det.

Og s.. Litt fra tiden mellom Bunuelos og avreise.

Det er noe spesielt med sitte snn. Kofferten ferdig pakket. En siste colaboks, altfor varm, siden den har sttt i gulvet p troperommet mitt i flere timer, og med en liten boks Buuelos. Servietten hun har lagt under er full av smeltet sjokolade etter at hun ga meg en ekstra skje, siden det var meg. Viften foran meg minner om noe du finner p fotoshoots, og hret blser lekkert bakover, og jeg ser for meg at jeg er i en cola-reklame. Kjolen har jeg mttet ha av meg, for den blser som Marilyn ved t-banen og brker like mye. Det blser s mye at vinduslampen gynger i taket. Over meg dingler en transformersaktig lego-flyve-dinosaur. Det er to timer til jeg egentlig m opp igjen, men det gjr ingenting. For jeg vil ta vare p dette yeblikket.

Faan, so much for ironi. Fikk ikke noe ironisk ut av dette yeblikket, for det var bare s jvli koselig.

S var det hjemreise. Jeg vknet med et brak kl. 03.00, etter en times svn. Da var feriaen over, og det var klart for fyrverkeri. Fikk en time til p yet fr det var opp og gjre seg klar. Gutta var selvflgelig ikke ferdig pakket, og hvor enn s mange ganger jeg sa ifra at vi m dra snart hvis vi skal f sjekket inn bagasjen, var det ikke snakk om hre etter. I bilen satt jeg og telte minutter til innsjekkingen stengte. Vi rakk det akkurat. Det vil si, vi hadde satan s flaks.

Gutta hadde da pakket med seg mat nok for fire r, og drikke nok til fem. Jeg hadde ftt plass til det jeg hadde kjpt meg, men Edgardo mtte bl.a. sette igjen 4 liter olivenolje. Jeg hadde vrt smart og unngtt glassflasker i baggen. Edgardo hadde ikke tenkt like langt. Jeg prvde vre behjelpelig med pakke inn flaskene hans i kjolene mine, men da vi kom til Gardermoen merket vi likevel at en av flaskene hadde knust, og kjolene mine var fulle av hvitvin.. takk og lov at det ikke var rdvinen som gikk.

Flyturen hjem ble ellers preget av at en kar om bord ble syk, og trengte legehjelp. Jeg satt mellom to norske karer som hver eneste gang de snakket til meg glemte at jeg var norsk, og prvde med engelsk. Da vi landet skulle ambulansefolka inn frst, hvorp alle mtte finne fram passene, og gjennom en bonus passkontroll og miniintervju. Vi besto.

Og plutselig var alts miniferien over. For nevne noen av de tingene jeg vil savne:
Latteren til lille Carlos. Har tatt den opp p film for kunne spille av nr jeg er lei meg.Fr visst ikke lastet opp den.

Belen, herregud for en dame. En minimamma rett og slett, som stiller opp og fikser alt det skal vre. Er jeg sulten, er jeg trst, er jeg heeeelt sikker p at rommet er greit ligge p??

Juan Carlos, og hans fantastiske norsk. Som egentlig begrenser seg veldig til: spise, drikke, spise drikke, ikke sove. Ikke bra. Og favorittene: faeeen Hellevette

Jeg kommer definitivt til reise tilbake til Pizarra. Men det blir nok uten en vimsete chilener, og med god planlegging. Kanskje jeg tar med mamma og sstrene? Jeg skal ogs ha med bilder og fortellinger fra Norge, slik at jeg kan rette opp de historiske faktaene fra Edgardo.

Og neste gang skal jeg definitivt huske ta med gaver.

Til neste ferie (som skremmende nok er om bare en uke, herregud, hva skjer med meg??), vi sees. (kan hende det kommer flere bilder innen den tid, og muligens noen kaker)

Helt vanlig kl. 02.00 p feria. Dansekurs.


VI fant noen hyggelige feria-damer i malaga


Edgardo og Mojito

Cartojas, den nasjonale drikken. i mini-rosa glass.

cincuenta, cincuenta, cincuenta

Sndag var det klart for playa!! Alts, strandliv i Malaga. Vi ble enige om st opp tidlig f en lang dag. Problemet var jo at ingen fortalte meg nr tidlig var i Spania, men jeg var oppe halv ni, dusjet, vasket litt klr, uten at Belen merket det, s hun ikke skulle kreve gjre det selv, og ordnet meg. Etter hvert sto ogs resten opp, og jeg fikk beskjed om at vi skulle spise frokost ute og dra rett til stranda. Det gikk skremmende fort. En time senere var vi p vei ut dra.

Frokost i dag var jo da like variert som vanlig. Churros. For det hadde jo jeg villet smake, s da passet det visst starte dagen med det. De mente ogs jeg skulle drikke kakao til, men holdt meg til kaffe. Vi spiste p en liten plass om morsomt nok het Kiwi, noe ogs Juan carlos og Belen synes er veldig morsomt, med tanke p den norske butikken Kiwi.

Etter frokost dro vi rett til Malaga. Kjrte litt igjennom sentrum, og her s jeg noe av det merkeligste jeg har vrt borti p en god stund. Midt i et lyskryss sto det en herremann i bar overkropp og sjonglerte. Underholdning mens man venter der alts. Han fikk med seg litt dineros da det ble grnt, det var nok hele poenget.

Etter ha kjrt en god stund og forbi flere vakre strender kom vi til den rette. Jeg var litt skeptisk siden det var overskyet, men siden graderstokken viste 26 grader, var det ingen grunn til klaging. Men som bestilt, 20 minutter etter at vi la oss ned p sengene stakk sola fram. Da var det bare sette i gang grilling av norsk vinterhud (med solfaktor femti, hadde Belen bestemt). Etter noen timer med sol var det klart for mat, og det var p tide, det nrmet seg tre timer siden forrige mltid og jeg begynte bli urolig.

Vi startet med ferske, grillede sardiner til forrett. Nom nom. S ble det grilltallerken, som var ekstra stor siden Juan Carlos kjente eieren. Resten av mltidet husker jeg lite av, var mer opptatt av kelneren. Hadde bare den rompa vrt desserten. Oi, madre mia. Da det nrmet seg betaling hadde jeg spurt pent flere ganger om f betale. Juan Carlos er litt som meg, egentlig. Da jeg hadde besk av Sigrid i sommer, prvde hun til stadighet betale nr vi skulle ting, som takk for at de fikk bo der. Jeg klarte som oftest sno meg unna med si at neste gang skal du f betale. Neste gang hadde hun glemt det, og jeg s mitt snitt til betale. Slik er ogs Juan Carlos. Neste gang, torill. Men jeg glemmer ikke, og jeg ba og tagg for f betale. Det ble litt diskutering av det, fordi gutta mente det var for dyrt der. Vi ble enige om at hvis det ble over 50 euro skulle vi dele. Jeg grabbet til meg regningen, betalte de 54 euroene det kom p, pluss tips, og vinket frenetisk mister perfect ass tilbake, fr noen rakk gjre noe. Ah, I am at peace again.

Prvde ta et bilde av rumpa til den kjekke bartenderen. plutselig kom det ei dame i veien gitt.

Det ble en liten vandring etter maten, med litt kulturinnslag, i form av en keramikkstatue av ei dame, som oppbevares i en boks under vann, og som en gang i ret tas opp og vises frem. Og blir limt litt p, siden den er eldgammel og ofte brekker litt. Ja, og hun er jomfru.

Vi var ogs en tur ut i vannet, men etter et kvarters tid begynner en gjeng smgutter ved siden av oss i vannet rope Medusa, Medusa. Edgardo gir beskjed om at vi skal opp, uten noe mer beskjed om hva faan Medusa er. Jeg ser alts for meg en havfruelignende skapning med rastafari-hr som hopper opp av vannet nr som helst. Jeg prver lukke ynene s mye som mulig, bare for vre sikker. Nr jeg endelig kommer til solsengen gir jeg beskjed til Juan Carlos om at Medusa er p fre, og spr hva i svarte det er. Etter litt diskutering kommer svaret. Brennmanet. Crisis averted.

Etter noen timer p playaen merket Belen at jeg begynte bli rd, til hennes store forskrekkelse. Alts, hun hadde smrt meg GRUNDIG med solfaktor 50. Dette skal ikke vre mulig!! Hun uffer seg, og mener at jeg er som en liten baby. Jeg m bare si meg enig. P slutten av strandtiden blir jeg plassert under en parasoll dekket med hndklr. Jeg skal alts ikke bli mer solbrent nei.

Vel hjemme blir det siesta, fr vi skulle p Feria igjen. Belen uffet seg litt over hvor solbrent jeg var blitt, og jeg ble smurt inn med sebamed. Etter duppingen spurte Belen om hun skulle fikse hret mitt. Jeg takket ja, fordi jeg s at hun ville veldig. Denne gangen gikk vi ned til foreldrenes leilighet, og plutselig dukket det et nytt rom opp i huset (noe det til stadighet gjr her). For nede l det en bitteliten frisrsalong. Jeg ble plassert i vaskestolen, ble vasket, og fikk en deilig hodebunnsmassasje. Det skal sies, det er lite som overgr Karines store bryster dinglende i ansiktet mitt, mens hun knar til hodebunnen min kjennes ut som gele, men det var en god nummer to.

Mens Belen stylet og fnet meg, snakket vi litt om priser. Det skremte henne nemlig at prisen var s hy i Norge. For mens du m godt over 500 kr for f en ordentlig dameklipp i Norge holdt Belen seg til 16 euro. Alts om lag 130 kr. For menn? 60 kr. Men jeg ble ogs litt bedre kjent med Belen. Hun er ogs ganske lik meg, egentlig. Hun er en vertinne. Hun gjr alt for at gjestene skal ha det bra. Hver eneste dag sjekker hun om jeg vil ta over sengen hennes, hun stiller opp og fikser mat, drikke, hva det skal vre og passer alltid p. Litt snn prver jeg ogs vre. Om jeg kan f spandert noe p noen, eller ordne mat til noen, det gir en god flelse. Noen ganger nr folk kommenterer jeg kan betale selv, alts, fr jeg lyst til riste i dem, og si, bare vr s snill, la meg betale for deg, jeg vil s gjerne. Og merker de samme egenskapene i Belen. Da hun dro p ferie til Norge var det ikke mindre enn tte herrer som fikk seg en ny sveis helt gratis.

Etter jeg var ferdig sminket og s passe smashing ut, det var klart for feria. I dag betydde det se p at Carlos koser seg p tivoliet. Det imponerer meg hvor mange sm barn som raser rundt p det tivoliet kl 01.00. Vi gikk etter hvert for spise, jeg kjpte meg en bakt potet p strrelse med en melon, som var fylt med helt vanlige ting. Alts: Aioli, tomatsaus, gulrtter, mais, rdbeter, og oliven. Kunne ogs ftt med tunfisk, skinke og krabbe om jeg nsket det.

S ble det selvflgelig mer vin blandet med sitronbrus, sabla godt det der. Men da klokka bikket to bestemte Edgardo at vi skulle hjem. Han var sliten. Selvflgelig, jeg tror til en viss grad at jeg kunne ftt vre igjen, men spansken sitter for drlig, og i tillegg vet jeg at jeg da hadde mttet vre igjen til de var ferdige, noe som sikkert hadde vrt rundt kl 06.

P vei hjem skrek jeg meg til helt ferske mini-smultringer med sjokolade og melis. Lagd i en bitteliten smultringmaskin av en herlig dame. Og selvflgelig, nr vi kom hjem, skulle mister jeg-er-s-trtt-vi-m-hjem spille fotball-manager i en time. Oh well.. Prioriteringer.

Dette irriterte meg, og jeg kjente at jeg ikke var trtt overhode. S nr Edgardo gikk og la seg, snek jeg meg stille ut dra. Litt skummelt er det jo g ut helt alene i en ukjent by, for finne igjen de to personene du kjenner. Men denne Feria-gaten er ikke s lang, og starter like ved huset, s jeg startet vandringen, og etter bare noen minutter gikk jeg meg p Juan Carlos og Belen. De var sjokkerte, men kjempeglad for at jeg kom tilbake. S da ble det mer drikking, skravling, og selvflgelig litt baksnakkingen av han som lovet meg 24/7 party fr vi dro til spania, men la seg tidlig. Mtte ogs et par som snakket engelsk, jeg fikk fortalt mer om Norge, og Belen fikk selvflgelig vist frem mine knallrde skuldre, mens hun ropte energisk cincuenta, cincuenta, cincuenta (som i solfaktor femti). Og barna? De synes det var hysterisk at jeg gikk rundt og sa anos. Ble ogs p et tidspunkt tatt for vre mora til Carlos. Det var litt stt.

Nr klokken nrmet seg 6 var Carlos klar for senga, og vi gikk hjem. Men ikke fr jeg hadde ftt meg en ny runde med disse minismultringene. For dama, hu sto der enn, og startet opp maskinen med en gang jeg kom dit. Carlos ville ogs ha det, s vi bondet litt mer. Fikk ogs tatt et bilde med denne ste dama, og forklart hvor deilig jeg synes disse sm smultringene med melis og sjokolade var. Og hun fikk kommentert at jeg var st til vre norsk. Det gikk overraskende greit kommunisere, spansken kommer seg, og jeg forstr mye mer n enn frste dagen. Men noen ting er fremdeles vanskelig. Her har du alts aki (her), ai (der borte) og asi (det der, eller s).

Har ogs merket meg at selv om Edgardo sa han ikke skulle passe p meg mot skumle spanske menn, s gjr han det likevel, uten kanskje mene det. For bare det at han alltid gr sammen med meg, og sitter ved siden av meg, gjr at det virker som han passer p. Og hvis du n sitter og tenker at det kan jo vre at ingen synes jeg er attraktiv: Well, shut up, jeg er optimist her!!! (og dessuten, den ene gangen jeg dro ut, uten Edgardo, men jeg selv at jeg fikk flere blikk. Kan ha vrt alkoholen, men igjen: optimist)

Antall ganger jeg har kjeftet opp Edgardo i dag: 4

Antall ganger siden vi kom til Spania: 7

Shit, begynner g tom..


Fikk ogs vite mer om disse nasjonal-kjolene. Der vi har en bunad, har disse damene nye kjoler hvert r, ofte flere i ret ogs. Og en til dagen, og en til natten, selv om jeg synes det ser forferdelig vanskelig ut bevege seg i det der.


Helt vanlig syn kl 05.30 p Feria.


Nr klokka passerer tre om natta og storebror kommer med sukkerspinn, da vkner jentene til liv igjen.

GIra Vikinga og sliten Chileno


Anos, Anjos, Anus, Carlos

S, da har jeg kommet meg igjennom min frste natt i Pizarra. Oppdaget p morgenkvisten i dag at jeg har en veranda. Har ikke brukt den enda.

Da jeg la meg var soverommet svalt, og lyden av vifta en behagelig dur. P et tidspunkt p morgenkvisten bestemte jeg meg for skru av det som ikke var behagelig dur lenger. Vknet i en badstu. Men jeg vknet da.

Jeg fr vite at resten av familien var ute til 6. til og med lille Carlos. Der har du den ekte vikingen i min bok.

Dagen startet med Maza, som jeg trodde var en mais-lefse, som det er i Mexico, men det var det ikke. Rett og slett en deig av mel, gjr, salt og vann som friteres i olje, og serveres med sukker. Pannekaker, forget it, dette er min nye comfortfood. Morsomt nok, de kjpte ferdig deig i en liten plastpose p butikken. Hva de ikke selger her. Begynner kommunisere bra med Belen. Litt engelsk, litt spansk, og litt google. Har ogs prvd forklare hvor jeg kommer ifra, i forhold til Oslo og Maura. Det fungerer best alene, siden Edgardo omtaler Lom og Gudbrandsdalen som Nord-Norge og de fleste dialekter som nynorsk (bortsett fra trndersk). Viste henne bilde av min forferdelige solbrent-dag i Rio, og hun fikk helt panikk. S i dag m jeg bruke solfaktor femti, har jeg ftt beskjed om. Jeg og lille Carlos.

Belen lagde ogs ferskpresset appelsinjus av lokale, og muligens selvplukkede appelsiner. Himmelsk. Gutta kom tilbake etter en handletur, med blant annet den maza-deigen, og masse kaker. Jeg tror Juan Carlos synes det er morsomt teste hvor langt denne SI-holdningen min holder, for han sender meg stadig nye ting smake p, bare for se om jeg snart fr nok.

Det ble etter en veldig sen frokost bestemt at vi holder oss i Pizarra i dag ogs. For dagen var allerede p hell nr vi var ferdige, og vi s liten vits i dra p stranden.

Og nr klokken passerte to begynte Juan Carlos bli stresset. Da synes han jeg hadde takket nei til alkohol lenge nok, og det var p tide med vamos. Men vamos her er som vamos i Brasil. Det tar litt tid. S etter at lille Carlos hadde endelig bestemt seg for vre med, skulle vi diskutere litt, Edgardo skulle bytte klr, vi mtte g ned og si hade til de som satt der og spiste. Det tok vel en times tid, tror jeg. Jeg mtte ogs f solkrem. Femti til ansiktet, selvflgelig med innebygd farge, s jeg fikk fine skiller. Og 25 til kroppen. Og der min vanlige solkrem lukter kokos, hadde denne fin eim av lakris.

S gikk vi omsider ut p sightseeing og spising. Jeg forstr ikke helt hvorfor vi dro ut midt i siestaen, men det var sikkert en grunn til det ogs. Fikk se at Pizarra har en liten mini Cristo, en jesus-statue p toppen av fjellet. Vi endte til slutt p et lite tapas-sted. Reglene her var enkle. Nesten all drikke kostet en euro. Og for hvert glass med drikke, fikk du med en liten tapasrett, s mye brd du ville, og selvflgelig oliven. Vre tolv glass med vin, brus, og mere vin endte alts p 12 euro. Vinen var av det sterke, ste slaget, og minnet veldig mye om mammas krekling-likr. De hadde ogs fem forskjellige typer, hver i sin ste tnne.

Her var det ogs sabla varmt, og en blancisimo jente som meg, blir lagt merke til i min rde kjole nr hele jeg blir like rd og fuktig. Frst kom de fra nabo-bordet med en spansk vifte, slik at jeg skulle f kjle meg ned. Og p et tidspunkt kom en av bartenderne med en stor ispose som hun la p brystet mitt. Stakkars blanco. Etter en stund flyttet vi oss til et nytt sted, med mer tapas, og mer vin. For det viktigste etter et mltid, er selvflgelig spise mer, s man ikke gr tom. Her ble vi ogs joinet av mer familie. Veldig hyggelig, helt til Edgardo helt glemte meg. Frst ga han beskjed om at han skulle opp og kjpe mer vin til oss. Etter 20 min satt han fremdeles og skravlet i vei, og etter det blir jeg informert om at de har snakket om mrketiden p Maura (Dvs at det blir mrkt tidligere om vinteren p Maura). Litt irritert ble jeg jo for at jeg ikke kunne inkluderes i det. Mer irritert ble jeg da de begynte snakke om at jeg var s lys, og Edgardo informerte vre venner om at alle i Norge var like hvite som meg, og at de som var brune ikke var helt norske. Mtte da fram med mobilen og vise frem bilder av bde venninner og ikke minst MAMMA. Mtte ogs ta en alvorsprat med Edgardo om komme med feilinfo om Norge med meg til stede.

Etter det ble litt vandring p Feria igjen, og deilig helado (is). Her ble det litt mer kjefting p Edgardo. For det er alts slik, med meg skjer det ofte at jeg pner munnen, og ut hopper mamma. Hos Edgardo er det en chilener som hopper ut.

Vi dro ogs for drikke mer, og havnet p en pub-bar-disco, aner ikke helt hva jeg skal kalle det. Men de hadde tyggegummimaskin, en bamseklo-maskin og en god gammeldags spillautomat. Den mtte jeg bortp med mine to euro i mynt. 1 minutt etterp hoppet 20 euro ut igjen. Og med tanke p at jeg hittil kun har brukt 10 euro siden jeg kom til Spania, er jeg n 8 euro i pluss..

Helt vanlig ting p en pub i Pizarra. Pringels-maskin.

Etter det ble kvelden ganske rolig. Mat og kaker p verandaen, Carlos mikset drinker, og vi voksne ble bedre kjent. Spansken kommer seg drastisk, takket vre appen p telefonen som lar meg snakke inn p norsk, og skravler p spansk tilbake. Yo entiendo. Fikk ogs snakket litt dritt om Edgardo bak ryggen p han. Jeg digger teknologi.
Men litt ekstra moro ble det for Carlos. For i likhet med ei-uttalelsen i Brasil har jeg litt problemer med , eller nj, som det uttales. S nr Belen spurte nr jeg var i Barcelona, og jeg skulle svare fire r, svarte jeg quatro anos. Lille Carlos brt ut i latter, for jeg sa jo ikke r, jeg sa anus. Det var alts fire anuser siden. Begynte da forklare om da jeg hadde denne problematikken med Pao i brasil, som med en liten feil utale gr fra ball/fjell til kuk. Carlos faller nesten av stolen. Fortsetter med ts p svensk. Da mister carlos nesten pusten. Han synes ogs det er hysterisk morsomt at nr moren sier Chulo, som pen, kul, tft, og jeg googler det,og blir foresltt hallik. Jeg blir alts sakte men sikkert venn med Carlos ogs, innimellom drink-miksingen hans. Fikk ogs tatt noen herlige bilder av bde Carlos og hans lille niese Agatha i dag. Herlige sm nios.

Da jeg skulle legge meg mtte jeg ta bare en liten runde med Belen om at jeg skulle sove p rommet til Carlos i kveld ogs. Det gikk fint. Men da jeg skulle legge meg, oppdaget jeg at Real Madrid-dyna er borta. Lyset sls p, og jeg leter rundt. Jeg ser at dyna er knvlet sammen i en stol, og det jeg trodde var laken er dratt litt av senga. Oppdager da at Real Madrid-dyna ikke var dyne. (alts, alt dette er jo bare tynne trekk, ikke dyner), Lakenet var dyna. Har alts sovet en natt i Real Madrid trekk uten grunn.

Antall ganger jeg har kjeftet opp Edgardo i dag: 2

Antall ganger siden vi kom til Spania: 3

Har en plan om ikke komme over ti.



Litt kaker til kvelds er viktig. Her pakker de kakene inn i gavepapir. Lure greier.





Kveld p verandaen.















En ferdigsminket seniorita

Takk og lov var verste del av selve reisen over etter flyplassen. Vi fikk sitte snn nogenlunde sammen, og alle var fornyde. Jeg fikk kose meg med broderingen og bloggingen, mens Edgardo og Juan Carlos fikk lest og kost seg.

Morsomt nok, Juan Carlos, som bor sammen med Edgardo i Maura, snakker like godt norsk som jeg snakker spansk. Alt i alt, en god kombo. Det gr i banneord der alts. Men vi fr lre hverandre, og alt endrer seg vel med litt alkohol.

Nr vi kom fram til flyplassen mtte vi snodig nok st i heis-k. Vi havnet selvflgelig i heisen med en eldre dame med heis-skrekk, som klarte f et lite utlp av panikk i de omtrent 10 sekundene heisturen tok. Nr vi kom ut av heisen (som gikk en etasje ned) mtte vi ta en trapp opp. I love it.

S mtte vi innom taxfree, hvor Edgardo ble forbannet fordi jeg vandret av grde i spritavdelingen, mens det var i parfymeavdelingen vi skulle vre. Etterp mtte gutta veksle penger. S de 700 jeg hadde betalt Edgardo p flyplassen for billetten, ble n gjort om til euro. Tungvintmetoden alts.

S fant vi familien til Juan Carlos, og satte oss i bilen. En herlig kone som ikke snakket mer enn fire ord engelsk, og det ene var work. Og norsk? Vel, viking kunne hun. Og sitron. Men kommunikasjonen i bilen gikk da greit, kontekst er viktig, og Edgardo fungerer da greit som tolk. I bilen fikk jeg ogs vite at vi ilpet av kvelden skulle f mte resten av familien til Juan. Og ingen av dem snakker engelsk.

Nr vi nrmer oss byen, ser jeg jo at vi er midt i demarka. Jeg fr en feeling av nevadarkenen hvor det plutselig midt i fjellheimen dukker opp en by. Og antagelsen om at byen var som Grong (Klfta) var litt liten, og ble oppskalert til bli som Namsos. Kan alts fle meg som hjemme.

Her kunne de ogs fortelle at det skulle vre festival i helgen, eller feria! Marked, eller hva du vil kalle det. I trndelag heter det Martna. Ironisk nok er det martna i Namsos i helgen ogs, noe jeg har forbannet meg over at jeg gr glipp av. Men har blitt beroliget med at det er nesten det samme her, bare mer mat, billigere alkohol, og en drss med menn p hest. Plutselig var man i Mexico.

Det ble selvflgelig mat med en gang vi kom hjem, og her har alts familien store planer om at jeg skal trilles ned bakkesiden nr vi reiser hjem. (mistenker at de ikke har plass i bilen p tilbaketuren). For her proppes jeg full av tortilla (alts den spanske omeletten med potet), fersk fritert fisk som smaker som tran i spiselig form (faktisk sabla godt), ost, ntter, brd, en spansk versjon av blodplse blandet med spekeplse og selvflgelig frukt nok til en hel barnehage.Lrte meg ogs at spanjolene tar av seg klokka nr de spiser. S har forberedt meg p det til frokosten, og lagt klokka mi i bollen med de andre.

Det ble livlige samtaler rundt middagsbordet, og jeg prvde ogs dele litt av min bakgrunn, for at vi skulle bli kjent. Det tok jo litt tid, nr jeg frst mtte forklare for Edgardo at det var planen.

Fikk ogs sprsml om hvorfor jeg hadde farget hret, og beskjed om at Juans kone Belen skulle sminke meg i kveld. Hun s vel at det hadde vrt noen hektiske dager fr avreise, og tenkte hun skulle gjre meg vakker igjen. Setter veldig pris p det, og svrt spent p resultatet.

Skjnner at de har mtt nordmenn fr, for mesteparten av det jeg blir fortalt handler om pris p alkohol, og vi hadde knapt rukket sette fra oss bagasjen fr det kom l og vin i hendene.

Kommer nok inn i spansken etter hvert. Forelpig s gr det i mucho Calor. Men det er fordi det er det de sier mest her. Det hadde vrt tidenes pling-fest. Graderstokken viser 34, og jeg er fornyd. Men alle andre synes det er for varmt, og mener at jeg ogs m mene det. Jeg er jo tross alt norsk.

For forklare kjapt huset vi bor i. I frste etasje bor foreldrene til Belen. Det er ogs her vi spiser. S, ut p verandaen, opp en snurretrapp og inn en dr, her bor vi. Edgardo har lekerommet, og jeg har soverommet til snnen Carlos. Sover med Real Madrid-dyne. I tredje etasje ligger et kjkken, men tror ikke det spises mye her, for i kjleskapet er det kun l, sabla mye appelsin og en flaske cola. Men fint er det da.

Etter en dupp var det klart for litt sosialisering, og siden tolken hadde bestemt seg for sove lenge, mtte jeg lre fort. Det gikk ganske greit. Vi mttes igjennom bilder p google, og juans stotrende norsk. Det var alt i alt veldig koselig. Tenkte jeg skulle prve meg p snakke med snnen Carlos, siden det er lettere snakke med barn, men han ville bare fortelle meg de setningene han kunne p norsk. Etter hvert kom ogs rom og cola p bordet. Jeg har alts vrt i Spania i seks timer, og fremdeles ikke blitt tilbudt noe annet enn vin, l og sprit. Og ble frardet fra drikke vannet. Jeg prvde meg da p det engelske ordtaket don?t drink the water, don?t fuck the natives, etter ha sjekket at minstemann ikke kunne engelsk. Da var det jo praktisk at Edgardo oversatte den ordrett. Oh well. Birds and bees, you know.

Fr vi skulle ut, skulle jeg da sminkes. Veldig koselig det, og veldig hflig. Og siden jeg er en hflig gjest sier jeg aldri nei, jeg satte meg velvillig ned og ble sminket. Forklarte at de tre kvisene p haka, de skyldtes Edgardo, det forsto hun godt. Et godt stykke utti begynner hun sprre, og klarer ikke finne ordene p engelsk. Edgardo trr til, og det som jeg til slutt forsto var vil du ha tykkere eyeliner under ynene ble oversatt til vil du ha mer makeup. Ikke alltid greit med mannlig tolk. S kom sprsmlet om jeg pusset tennene. (det kan ha vrt VIL du pusse tennene). Da kom jeg p at jeg hadde glemt tannkost! Men Belen kom til unnsetning, og kom inn med en st liten hvit beholder. Jeg, men min grove tankegang s en liten dildo. Hun pnet den, og ut spratt en tannkost i miniformat. Nei, har du sett. Og s kom latteren. Og ste damen trodde da at jeg trodde det var en tampax-tampong. Da fikk jeg prve forklare vibrator. Utrolig hva en buzzelyd utgjr.

Og mens jeg sitter og prver hardt forst spansk, fr jeg til stadighet kjeft nr jeg forstr, fordi ilflge Edgardo trenger Belen lre engelsk.. s.. Ja, ikke greit vre fuggel.

Hun insisterte ogs p fne det trre hret mitt og style det fr vi gikk ut, og snakket ogs om hva hun skulle gjre med det i morgen. Jeg vet ikke HVA, men vet at det IKKE er klipping.
Jeg skjnte etter hvert at all denne behandlingen nok er et resultat av at Juan Carlos har fortalt at jeg ikke fikk ha med meg bagasje, for jeg ble ogs spurt om jeg trengte deodorant, parfyme og neglelakk.

S kom vi da oss ut p Feria. Her var det litt som hjemme, jeg gikk sammen med folk som skulle stoppe og sl av en prat med samtlige vi mtte (mamma og stefar i et ntteskall). Vi spiste og drakk om hverandre, og fikk etter sigende bedt om min frste alkoholfrie drikke p turen, idet vi skulle spise blskjellsuppe som forrett. Den var s god at jeg har problemer med forklare den. Den smakte noe jeg spiste da jeg var liten, men jeg aner ikke hva. Deilig var det!

Mer om feria skal jeg fortelle senere. Men hydepunktene for kvelden var som flger:

Edgardo ville at Juan Carlos niese skal lre seg engelsk og mente at vi burde snakke sammen. Stakkars trettenringen ble livredd, og det ble lite snakking. Men fikk lrt bort ordet earring.

Det var ustanselige mengder av folk som skulle klemme og kysse p meg, som oftest uten at jeg fikk noen forklaring p hvem de egentlig var. Men har da klart plassere en sster, en svoger og en far av Juan Carlos, ja og denne niesen. Og alle disse prver seg p spansk til meg, men gr for den sikre frasen. Mucho Chalor, men m da eskimo-jenta kunne. Og bianco. Eller biancisimo, som betyr den hviteste. Flere ganger har de strket meg p armen og sagt bianco. Ja, jeg vet det. Jeg er bleik. Og ja, jeg spraytanet meg fr jeg dro hjemmefra.Men det har jeg ikke nevnt. Har blitt tilbudt bruke Carlos sin solkrem med faktor femti til morgendagens strandtur.

Feria var stort, og vi vandret igjennom gater og s p mye snodig, og spiste og drakk. Her er folk veldig glade i blande vin og l med brus. Jeg har da ilpet av frste kvelden prvd rdvin med fanta, rdvin med sprite, hvitvin med sprite og l med sprite. Snodige greier, men godt godt.

Vi fant ogs til slutt tivolidelen av denne Feria-en. Her var det et vikingskip som gynget fint. Den ville jeg ta, jeg var jo tross alt Vikinga. Vi tok med oss noen nieser og never fra Juan Carlos slekt, og satte i gang. Men til min store forvirring skulle vi ikke sitte i skipet, som jeg hadde trodd. Neida, vi skulle ST i et lite bur, som var festet p hver side av skipet. Takk for den.

Og den ene jenta ser p meg, og spr om jeg er redd, mens vi str i ken, og jeg har innsett hva jeg har begitt meg ut p. Neida, sier jeg, peker opp p Vikingos-skiltet og slr meg p brystet. Helvette heller, mtte liksom prve imponere. Kom meg levende gjennom karusellen, men skalv helt ned i lilleta etterp, og har mest sannsynlig blmerker p begge armene etter ha tviholdt i buret, mens en tolv r gammel jente slenger seg fra sprinklene og lander p rompa mi, gang etter gang.

En heller ubehagelig opplevelse.

Da klokka passerte to var jeg og Edgardo utmattet og klar for g hjem. Juan Carlos var ikke enig, og plasserte en mojito foran meg, og ba meg rre. Juan Carlos forstr nemlig ikke Hjem. Han forstr drikke mer. Klokka var jo INGENTING enn!! Jeg rrte, og drakk. Det skjedde tydeligvis en misforstelse, for et kvarter etterp virket han svrt sjokkert over at jeg var godt nedi glasset. Han kjpte en til seg selv, og ba denne gangen snnen Carlos (som til tross for at klokka nrmet seg halv tre, var helt med) rre i glasset. Og Carlos. Den gutten. Hvis han IKKE blir bartender nr han blir stor, er jeg sjokkert. For ikke bare rrer tteringen farens mojito kl 02.30, men han blander ogs rom og cola til foreldrene fr vi skal ut.

N er det sengetid, etter en lang diskusjon med Belen om at det gr bra sove i sengen til Carlos selv om det er varmt.

Hun har opptil flere ganger bedt meg om flytte meg til deres soverom, ev til stua, under ACen. Her jobbes det hardt for f sove der man skal. S n skal det spares energi fr jeg m opp og spise igjen.



Blskjellsuppe i kopp. Vi er ikke helt enige om hvilken skjelltype det er, men vi kaller det blskjell.

En ensom vann-automat midt i gaten.

Grillede kyllingspyd. veldig godt, og interessant se p.





Folksomt p Feria










Jenta som ELSKER REISE!! ja...

S var det klart for ferie igjen, og jeg tar noen dager pause fra kake-bloggingen.

I dagens Dagbladet forteller min tidligere medelev Lisa-Mari Junge om arbeidsnarkomaner. I selvtesten fikk jeg 7 av 7. Jeg fikk s panikk at jeg ikke turte lese spalten slik tar du grep i frykt for at jeg skulle begynne gjre akkurat det.

Men s er jeg alts p ferie. Eller.

For starte p starten, som er vanlig hflighet.

For tre uker siden fikk jeg en melding fra en god kollega som hadde en ekstra billett til Malaga, og lurte p om jeg ville vre med. Kjresten mtte jobbe, og han ville ndig kansellere billetten. Jeg takket hflig nei, fordi jeg mtte jobbe p RB den helgen. Da jeg kom p jobb p tirsdag fikk jeg vite at det ikke var behov for meg likevel i helgen. Smskuffet arbeidsnarkoman som jeg er gikk jeg runden i lokalet for dobbeltsjekke. Etterp sendte jeg melding til kollegaen, Edgardo, og uttrykte min skuffelse, fordi jeg kunne ha ftt en billig malaga-billett. Utover dagen, med diskusjoner og feiltolkninger p facebook, kom han endelig fram til at billetten fremdeles var ledig. (det blir litt fram og tilbake nr norsken begrenser seg, og han NEKTER g over til engelsk) Jeg heiv meg p, etter ha selvflgelig flyttet frem kakebestillinger, slik at jeg skulle f maks med jobbing fr jeg dro.

Med to dager til avreise var det svrt hektisk for en angspreget perfeksjonist som helst planlegger ferien tre mneder i forveien, med kart, lister og en ferdig koffert uken fr. Jeg er vant til store innkjp, planlegging, ut og inn av koffert, og gjerne flere planleggingsdager i kjent barnehagestil. Men jeg tenkte jeg skulle prve.

Frste dag gikk med til glede seg. Hallo, en helg i Malaga, det sier man ikke nei til. Og kun betale for egen mat, drikke og endring av navn p billetten. Herlig. Joda, jeg trenger nok dette. Mest av alt fordi at den nye skiftplanen min p gardermoen gir meg fire dager fri, etterfulgt av en dag p jobb, s to nye fridager. Det er et rent helvete for en arbeidsnarkoman, og det holde seg opptatt hjelper. Men p torsdag startet problemene sakte synke innover meg og gleden ble byttet ut med panikk. For gi noen eksempler.

Telefonen ringer mens jeg str p jobb, Edgardo driver booker om navnet p billetten, og informerer.

Ok. S. Jeg vil vite. Nr vil du sove?
Nr? Jeg foretrekker sove om natten, men jeg legger meg nr jeg er trtt jeg.

nei nei. Ok. HVOR vil du sove?

Tja. Helst en seng. Men en sofa eller gulvet gr ogs greit. Jeg kan ta med sovepose alts. (vi skulle alts sove hjemme hos Edgardos venninne.

Nei nei, du skal sove i seng. Men vil du sove alene eller sammen med noen?

sammen med noen?

Ja, du fr sove med hvem du vil.

Nei takk, alene gr fint.

Sove p gulvet, du liksom.

Alts, jeg er fra trndelag. Jeg kan sove i skogen om s.

Nei, det er ikke skog p Malaga. Good to know.

Fikk for s vidt ikke hvem jeg ville heller, for da jeg foreslo at jeg kunne sove med denne venninnen fikk jeg nei. Oh well.

Men du m huske passe deg for spanske menn. De er farlige

Men. Kan ikke du passe p meg da? Er ikke det gentelman-like

h, nei, jeg m passe p meg selv, du m passe p deg.

Kan vi ikke passe p hverandre da?

h nei, jeg m passe p meg. Well, so much for that.

Idet vi booker om billetten starter problem nr 2. For da jeg forklarer til min gode venn at vi m komme tidligere enn en time fr flyet gr, for sjekke inn, nevner han at han ikke har bestilt bagasje til reisen. Nei, vi skal jo tross alt bare vre fem dager.

Men. Edgardo, jeg trenger produktene mine. Jeg er en jente, jeg har behov for litt hudpleie og slikt.

Produkter? Nei, du kan kjpe p apotek i spania, det gr fint. De har butikker i Malaga ogs.
Ja, men jeg har spesielle merker, det er ikke helt vanlige ting her.

Men er det medisiner, eller hva er det du skal ha med. Vi skal bare vre fem dager. Du trenger ikke mye. Ikke mye klr heller, det er varmt vet du.

Ja, men jeg vil gjerne ha med meg hudpleien min. Har du aldri vrt p ferie med damer fr?

Slenger ogs med en kommentar om at jeg forstr godt hvorfor dama hans blir hjemme.

Nei, jeg har ikke vrt p ferie med NORSKE damer fr. Nei, du sier ikke det.

Etter ha oppdaget at Norwegian mener man skal bestemme seg for bagasje senest 25 timer fr avgang, og det n er 15 timer igjen, startet kampen mot kiloene.

For all del. En langhelg i en storby uten bagasje skal jeg klare. Men fem dager p solkysten, uten noen hudprodukter, uten noen allergisjampo og uten flere par sko?

Men du trenger ikke mye klr. Det er varmt, vet du.

Men sko, trenger jeg noe spesielt?
Nei, vi skal ikke p disco, bare ta noe komfortabelt.

Ok, men har du adressen til dit vi skal bo da? Slik at jeg kan sjekke omrdet.

Nei, det vet jeg ikke. Men det er en liten by utenfor Malaga.

P kartet merker jeg at dette er en by p strrelse med Grong (for dere sringer: Klfta). Bikini-beholdningen i kofferten endrer seg fra 5 til 2.

Jeg bruker s resten av kvelden p gjre ferdig kakene som skal leveres, lete i to timer etter passet vi har rotet bort, panikk over det, grte litt i frustrasjon, og s legge meg. Fikk tak i allergisjampoen i passe strrelse, og mtte ta noen tffe valg p badet. It hurt.

Men fr en ny kjrlighet for mannen jeg etterlater hjemme, nr han ogs sier Herregud, han kan jo ikke ha vrt p ferie med damer fr. Nei, skjnner at dama hans ikke ville vre med. Love you, you get me. <3

Morgenen etter slr jeg panisk opp ynene, og tror jeg har sovnet av, fr jeg ser at klokken skal ringe om ti minutter. 5 timer svn ja. Opp og st, vaske kjkken og pakke ferdig. Kl 08.00 ringer min gode venn Edgardo igjen.
Buenos Dias amiga!.

Jada?.

Hehe. Nei. Buenos Dias betyr god morgen.

JEG VET DET, DET ER INGEN GOD MORGEN!

Ok. S. Pakking. Du trenger ikke ta med jakke og bukse, fordi det er veldig varmt i Malaga, du vet.

Ja, jeg vet det, jeg har ikke tatt med jakke, det gr fint.

Jeg vil bare hjelpe, vet du.

Ja, jeg skjnner det, men jeg vet hvordan jeg pakker, selv uten bagasje

Blir enige om mtes p flyplassen.

P dette tidspunktet har familiens glede over at jeg tar meg en liten ferie gtt over i frustrasjon. Espen vet ikke lenger om han er glad for at jeg drar, eller urolig for at jeg skal f hjerteinfarkt fr jeg kommer s langt. Mamma, som frst var positiv, er n blitt litt urolig. Det samme gjelder storesster, som fikk hjertebank av hre den forferdelige historien om null bagasje. Mormor p sin side er blitt skremt av at jeg reiser p ferie bare 14 dager fr vr planlagte tur til Kreta, og vil ikke svare nr jeg ringer for roe henne ned.

P flyplassen tar jeg en velfortjent pause p starbucks, sammen med John Carew. Eller. Han skulle hjem, og jeg skulle ut, han var ikke pratsom, og vi kjpte ikke det samme. Men det hjalp litt.

S startet ventingen p Edgardo og Juan Carlos. Vi ble enige p telefon om at jeg ikke skulle sjekke inn fr de kom, for Juan Carlos hadde ikke bestilt sammen med Edgardo, og vi ville sitte sammen. Nr de endelig kommer 4 minutter fr innsjekkingen stenger, har de allerede sjekket inn, og finner mer. Men.. De sjekket ikke inn meg? P dette tidspunktet begynner planen om ta det rolig, vre spontant og happy sl sprekker, og det kommer den ene trnderske glosen etter den andre. Heldig for Juan Carlos som snakker srdeles drlig norsk, og Edgardo er mer opptatt av at han ikke skjnner NOE.

Morsomt nok, nr vi kommer p flyet viser det seg at vi sitter jo ikke sammen, fordi gutta skjnte ikke at det gikk an endre plasseringen nr man sjekket inn. For det trodde de kostet penger.
Men takket vre et halvfullt fly fikk vi da sitte snn nogenlunde sammen.

Satser p at det verste er over n. Flyet er i lufta, vi har wifi, Edgardo og Juan Carlos har gjort seg ferdig med den verste banningen og jeg slapper av.

Har forstvidt bestemt meg for ta en egen pling-konk i Malaga og ta en shot hver gang Edgardo sier Ok. Torill!. Ev nr han sier Hva mener du?.

Bilder kommer etter hvert. Untill then. Kos dere hjemme i Norge. Jeg savner allerede kjkkenet, men det hjalp litt se Gate Gourmet bilen og de kjekke sjfrene laste inn mat til oss. Pakket av enten Aslak eller hun lille som er altfor ny til at jeg skal huske navnet hennes. Edgardo har pakket Taxfree til oss. S all in all.. I am alive.

Vi ble tatt vare p av GG


Elg-flte

Spania fra lufta


Torill fra lufta... I'm here for you, husk det!!

Prinsesse-kake

Det er ikke alltid planer gr som de skal.

Helgens plan om lage en prinsessekake til min ste lille fadderdatter Lilly, ble avlyst, da hun ble syk, og bursdagen ble utsatt.

Men, jeg skulle i en annen bursdag samme kveld, og jeg var allerede godt igang med kaken da avlysningen kom.

S. jeg tok med meg den rosa prinsessekaka, satte p et guttenavn istedenfor, og dro i bursdag til Andreas p 27.
Ble ikke samme hylefaktoren, men falt merkelig nok i god smak.

Noen ganger har det ikke s mye si, s lenge det er kake..



Fotball-kake

Har du et kompis som er fotballidiot, en kjreste du vil lage en kake til, eller er du lei av lage de samme, vanlige langpanne-fotballbanene til snnen?

Hva med en ball-kake?

Denne er ikke s vanskelig lage, men du br helst ha en fotball-form. Det fr du blant annet kjpt p Cacas.

Fordelen med denne formen, er at du kan bruke mnsteret i formen til nr du skal lage de svarte flekkene etterp.

Jeg bruker en enkel sjokoladebunn, med baileysmousse og ferske jordbr.

Bunn:

sjokoladekake_ferdig.jpg (481199)

Jeg bruker 20 cm-oppskriften.

pisk smr og sukker hvitt. Tilsett egg, et av gangen. Sikt mel, vanilje, bakepulver, natron og bakepulver. Ha i kulturmelk og melblanding vekselsvis.

Til fyllet lagde jeg Baileysmousse:

300 gr smeltet sjokolade (lys)
200 gr kremost
5-10 drper sitron
50 gr sukker
3 dl pisket kremflte
5-6 ss Baileys
(jeg kan sverge at jeg ikke en eneste gang har fulgt alkohol p oppskrifter. Her tar jeg kun p smak. og det blir OFTE mer enn 6 ss..)
Jeg brukte ogs ferske jordbr.

OBS: Nr man bruker ferske br, og skal servere kaken neste dag, er det lurt bruke smrkrem dekke kaken med, ikke baileysmousse, som jeg gjorde her, for spare tid. For fukten i brene vil trekke gjennom og begynne blle med fondanten.


I dekoren av kaken, bruk gjerne mnstret i kakeformen for lage de sorte flekkene. Lag ogs et mnster til en hvit del, slik at du kan mle nr du legger opp.

slik fr du jevnere mnster. (men ikke lag dette hvitmnstret i sort pasta, for det sverter. Strekene mellom kan du bruke enten sort gele p tube eller sort melisglasur.

Jeg lager ogs gress rundt med smrkrem, mest for dekke kantene, og f litt farge.

La ogs noen jordbr rundt, for litt fargerik dekor.




Snill mannekake

Ikke alle mannekaker egner seg til familieselskap. Pupper, rompe, kropper, det er mye rare kaker der ute. (bare google det).

Men hva med en litt mildere kake som fredeles viser kjrestens, fatterns, eller brutterns kjrlighet for bitre drikker.



Ved hjelp av en pinne, og litt melisglasur, kan du faktisk f til en ganske kul kake..

beskrivelse kommer en dag jeg har bedre tid, og finner noen lage dette mesterverket til.

Hvordan lage Cala-liljer

Cala-liljer har blitt min favorittblomst lage, rett og slett fordi den er enkel, og ser elegant ut.

Du kan fint dekke en kake i cala-liljer. lage disse er egentlig ikke s vanskelig som det ser ut.

Jeg bruker et cala-lilje-utstikker-sett nr jeg lager disse, men du kan fint bruke en hjerte-utstikker og f samme resultat.

Kjevl ut fondant passe tynt, og stikk ut med cala eller hjerteutstikker. Jeg jobber p en blomster-pute, men det gr fint ann stikke ut p benken.



Bruk en balltool og tynn ut kantene p blomsten.

Har du en preger kan du ogs bruke denne n, men denne gangen brukte jeg det ikke. (Glemte det)

Rull sammen liljen, fest med spiselig lim, vann eller tynn glasur. Sett p et kremmerhus. Av og til fr du med snne p cala-sett, men her har jeg bare laget av papir. Fungerer like greit.

Brett ut kantene p liljen med fingrene. knip sammen spissen.

La den st og trke en havltimes-times tid.

I mellomtiden, rull ut gul fondant og lag en plse ca 2/3 deler inn p utstikkeren.

Fest p blomstertrd (eller stltrd) og heng til trk.



Bruk enten gult sukker (kan kjpes p enkelte kake-butikker) eller bland sukker med gul pulverfarge.

Dypp de gule plsene i spiselig lim eller sukkervann og dypp i sukkeret.



Tre den gule plsen ikke i liljen, fest i hullet med spiselig lim eller glasur.

Heng blomstene til trk.

De br henge eller ligge til tr i minst noen timer.

S er det bare montere dem p kaken.







Legg p blader mellom liljene, s fr kaken litt ekstra liv, og varier gjerne mellom sm og store.

Ferske soft-Pretzels

Etter grsdagens churros til kveld, ble vi litt bitt av gate-mat basillen, og vi fant ut at jeg m prve pretzels ogs.

Den deilige, varme, myke gjrbaksten, dekket med salt. mmm..

Jeg fant en oppskrift p fantastiske food Network, som jeg prvde meg p. jeg fant mange forskjellige oppskrifter, og fremgangsmten var veldig forskjellig fra sted til sted. S den endret jeg litt p. Men oppskriften er som flger.

6-8 store pretzels

1,5 kopp varmt vann
1 ss sukker
2 ts salt
1 pk trrgjr
4,5 kopp hvetemel
0,5 dl smeltet smr

I tillegg:

Nytral olje eller formfett
Vann i en passe stor kasserolle
natron ( 1 kopp med natron pr 3 liter vann. )
Eggeplomme pisket med litt vann
Havsalt eller pretzelsalt

Ovn: 225 grader

Bland vann, sukker, salt og trrgjr i en bolle, og la det st fem minutter til det skummer. TIlsett s mel og smeltet smr..



Elt for hnd, med sleiv eller med eltekrok i kjkkenmaskin. Jeg valgte det siste..

Elt til passe deig. ca fem minutter med kjkkenmaskin.

Nr deigen er ferdig eltet, spray nytral olje eller formfett langs kampen av bollen. La s deigen heve til dobbel strrelse. ca 1 times tid, et lunt sted. jeg bruker sette min i sola (inne alts).
Del deigen i tte deler, og rull ut tynne plser. snurr sammen som vist p bildet, til en pretzel. Du kan selv velge hvordan du vil snurre sammen, jeg testet ut litt forskjellige.







Kok opp vann med natron, og legg hver pretzel nedi. Jeg tok en av gangen (liten kasserolle).





Stekespade er et greit verkty bruke.

P de oppskriftene jeg fant, var det forskjellige tider for denne kokeprosessen, alt fra 30 sek til 4 minutter. Jeg tok en mellomting og gikk for ca 1-1 1/2 minutt. Vanne skal smkoke.
Grunnen til denne kokingen i natronvann er for den gode skorpen, som kjennetegnes av pretsels. Du kan skippe det, men vil ikke f den samme opplevelsen.



Etter kokingen, pensle pretzelsen med egg-plomme-vann, og tryss over havsalt eller pretzelsalt. Jeg brukte litt lite salt p disse.





Stek i ca 15 minutter, til de er gyldenbrune og lett spr.. (prv ) la de hvile i 5-10 minutter.














mmmm... deilig..

Pina Colada Cupcakes

I forbindelse med Joakim, min samboers fetter, sin bursdagsfeiring, ble jeg bedt om lage Pia Colada Cupcakes. Oppskriften fant vi i Hancock Cupcakes-baker Ingrid Hancock Bjerknes sin fine bok.

Jeg m si jeg var skeptisk. Pia Colada, dvs mye kokos, blandet med alkohol p en bursdagsfest, kunne bli katastrofe. Men jeg tar en utfordring.

Oppskriften var til 12 s jeg doblet, det skulle vre 23 cupcakes, nok til et stativ.

Starter med sukker og solsikkeolje som piskes.

Legg ananas p trkepapir for fjerne overfldig vske.

Bland kokosmelk og Malibu i en bolle.

Sukker og solsikkeolje piskes som sagt.

Tilsett egg, et av gangen. Samme basic som med de fleste rrer, bare at det ikke brukes smr.


S tilsettes siktet mel-blanding og kokosmelk-blanding om hverandre og rres.

Til slutt, opphakket ananas sammen med vaniljeekstrakt. (Det gule er konditorfarge, for f litt farge p de)
Nr det gjelder ananasen synes jeg sm biter er best, store biter kan bli litt kvalmt, og kom som et sjokk p lillesster, som ikke forventet en stor ananasbit midt i kaken. prv deg frem.




Fyll i formene. Srg for fordel ananasen, s ingen cupcakes blir uten.



Mine ble litt sm, s jeg fikk faktisk nesten 40 cupcakes ut av rra, men det fungerer.


S frosting.

Philadelfia og mykt smr piskes.

Tilsett kokospulver. Det hadde jeg aldri prvd fr, s var spent. I ettertid har jeg funnet kokosmelkpulver, som er mye lettere bruke. smaker snn nogenlunde det samme, kokos-pulver er litt kornete, og gir en kokos-feel, mens kokosmelkpulver smaker mer som tykk kokosmelk. begge fungerer veldig bra i disse cupcakesene.

S tilsett litt malibu..

Og melis til passe rre. Min ble litt tynn s jeg i ettertid. Tok kanskje litt i med malibuen:P

Du kan se teksturen til kokospulveret, den blir mykere enn kokosmasse, men du kjenner det er kokos.

Jeg blandet hvit og gul frosting i posen for f en stripeeffekt.. Kunne ha tatt mer gult.Kokosmelkpulveret vil gi en mye fastere og bedre frosting jobbe med

Et lite sugerr og en paraply i hver. Det er jo tross alt Pia Colada.

Oppskrift:

Til 12 cupcakes:

2 egg
2 1/2 dl hvetemel
2 ts bakepulver
1/2 ts salt (disse tre blandes og siktes i rra)

175 gr sukker
3 ss solsikkeolje
3 1/2 dl kokosmelk
Malibu som smakstilsetning
2 ts vaniljeekstrakt
3-6 ringer hermetisk ananas, trket i kjkkenpapir

Frosting;
259 gr philadelfia
75 gr margarin, mykt
6 ts malibu
1 1/2 dl kokosmelkpulver/kokospulver
6 1/4 dl melis

18-20 min i 175 grader.

Enjoy:)

Engelsk mat-inspirasjon

Da var jeg hjemme etter en deilig uke i vakre London og Liverpool.

Turen var jo mer fotball og arkitektur enn mat, men det ble da litt spennende mat ogs.

Vi hadde nemlig bestilt bord p Gordon Ramsays fantastiske Maze Grill.


Jeg valgte meg en organisk laks fra Scotland, med Coleslaw og Chimichurry. Veldig god smak p coleslawen, men desverre var laksen helt ukrydret. ingen sitron, ingen pepper, ingen salt, nada.. Men maten var god.

Min kjre gikk for en mer klassisk biff med hndkuttet chips og hjemmelagd bearnaise.. deilig..



Og jeg er jo en st-nos, og m ha dessert. Det ble en ingefrpanacotta. Nydelige greier.

Men Jeg er ikke av jenten som klarer meg med bare det, selv om jeg var god og mett nr jeg gikk fra Ramsay-restauranten. Jeg mtte ogs innom det fantastiske Hummingbird Bakery. Det er et veldig kjent bakeri, og de har ogs gitt ut et par bker. Jeg har en, og der er det mye nydelig.

f



En av de tingene jeg har falt for i boka er brownie-cheesecake. Den er st, mektig, men samtidig en svak syre av bringebr som gjr at den blir litt lettere. Jeg har slitt litt med f til denne som jeg vil, og da var dette en fin mulighet for smake hvordan proffene lager den.


En nydelig kake. Lagene var fine og rette, og kremen var tykk. De brukte utrolig mye mindre bringebr enn meg, og jeg skjnner da hvorfor kremen min blir veldig vt og renner av kaken. Men smaken var det ingenting si noe p.


S neste uke m jeg vel prve meg igjen p denne kaken, men min nye kunnskap i hnden.


tenker du nr du spiser?

Hva spiser du da?

Jo, jeg er dritt lei det sprsmlet. jeg er dritt lei mas om hva man br spise. Jeg har mine vaner, og de fortsetter jeg med.

En av vanene er noe jeg startet med for lenge siden, men som jeg i det siste av og til har glemt. og det er porsjonering.

Vi lever i en hverdag hvor mltidene preges av duppeditter, tver og diskusjoner. Jeg vet ikke om et eneste mltid hvor jeg sitter og fokuserer p det jeg spiser. Som regel jobber jeg, diskuterer med kollegaer, eller sitter p pcen og trykker. kanskje ser jeg p tv. Jeg flger ikke med p hva jeg spiser. Og det er farlig, for da tenker ikke hodet over p samme mte at det n er nok. Men da kan man regulere maten p andre mter.

Ved bruke mindre tallerkener og skler vil kroppen merke at sklen er tom, og anta at mltidet er over. Og innen du rekker fylle skla, er kroppen funnet ut at den er mett. husk at det tar ofte lengre tid, og om du spiser helt til du er mett, er du ofte overmett.

Her er et eksempel

Svinewok. En relativt kjedelig greie, men greit etter en lang dag p jobb i varmen. En stor skl gjr meg for mett. Men en liten skl gjr meg bare mett. En stor skl er nesten dobbelt s mye.

Nr jeg kommer fra jobb er jeg som regel sliten, og slengt foran skjermen og oppdaterer meg. Om jeg har vrt p gardermoen trenger jeg nyheter asap,

om jeg har vrt p ROmerikes Blad trenger jeg tlc. ogs asap. Og da m jeg klare kontrollere matinntaket.

Jeg blir like mett av en liten skl med svinekjttdeig og wok som jeg blir av en stor. for en stor er for mye. Men det merker jeg for sent.

Det er mulig gjre magesekken mindre, jeg har prvd det, og det fungerer veldig bra. Det krever bare at du spiser mindre og oftere. Ja, ikke alltid like greit, ikke i min hverdag i alle fall.

Men jeg prver.

En liten tallerken som er overfylt vil se ut som mer mat enn en stor tallerken med passe mat. Men det kan faktisk vre mindre.

Hadde en plan om masse bilder med eksempler men jeg hadde ikke flere bilder. Jeg glemmer ta bilde av det jeg spiser.

Note to self...

et kreativt 2013

Da var plutselig 2012 over. Og det kom virkelig plutselig.

Jeg har kaker jeg ikke har postet, kurs jeg har holdt som jeg ikke har skrevet om. Ting jeg ikke har gjort.

Men jeg legger alt det bak meg og ser framover mot 2013.

Jeg har nemlig en plan om et nytt og spennende prosjekt.


For starte med begynnelsen. Til Jul fikk jeg en veldig spennende bok fra storesstra.

Dette er en slags almanakk om du vil. Det er 365 dager, hvor det hver dag er en ide, en oppgave, et forslag for noe man kan gjre for vre kreativ.

og dette m man jo gjre.Sstra har ogs kjpt denne boken selv, og henger seg med prosjektet med lage noe nyttt hver dag.


S planen er som flger:
Bde jeg og min storesster Eli Anita skal prve dette prosjektet i et r. Vi skal hver eneste dag lage noe. stort, lite, hva som helst.

Man skal velge seg et tema, og lage utifra det. jeg er forelpig litt usikker p tema, men tenker hjerter. Hjerter kan man gjre mye med, og jeg liker hjerter litt.

Jeg kommer til legge ut prosjektene her ogs, men jeg kan ikke love at jeg legger ut hver dag. MEN det gjr vi p facebook. S anbefaler alle g inn p facebooksiden vr, og flge dette prosjektet.

https://www.facebook.com/365KreativeDager Trykk liker:):)

Det er ogs mulighet for henge seg med p lage noe hver dag. Boken kan du f kjpt p Ebay eller Amazon, men vi kommer ogs til legge ut oppgavene p facebook, s det er bare hive seg rundt, n skal vi lre oss bli kreative.

Jeg gleder meg veldig. gruer meg litt ogs, for jeg er redd for miste motivasjonen. Men jeg skal iallefall prve.
N skal kreativiteten spire.

hst-cupcakes

Det er hst, og fargene ute er herlige. det m feires med litt cupcakes.

okei, grunnen var at jeg rett og slett mtte teste ut de nye tippene jeg har kjpt meg.

Og jeg er forelsket i tip-settet mitt. Her kan du lese om det

S da ble det sjokoladecupcakes med bringebrganache i midten (sjokolade blandet med saft av kokte bringebr)









cupcakes: Mer enn en fancy hatt

jo, mange sier at cupcakes bare er muffins med en fancy hatt. og det stemmer jo forsvidt. For det er ikke vanskelig lage cupcakes.
Men. Jeg mener at cupcakes skal vre noe mer.

Jeghar vrt et par steder og kjpt cupcakes som er litt for enkle. Vaniljemuffins med en rosa klatt smrkrem p toppen. kanskje litt vaniljesukker i bunnen, og toppen er melis, smr og litt melk. nam. smaklst.

Og det finnes ikke noe verre for meg enn noen som har prvd lage cupcakes med en helt vanlig muffinsoppskrift og de bruker smrkrem som fyll. Det smaker nettopp det. Smr. Jeg bruker KUN smrkrem som lim nr jeg dekker kaker.

Jeg vil at cupcakes skal skape en flelse. Det skal ikke bare vre den vanlige muffinsen du fr p tombola i barnehagen. det skal vre smak.

Jeg har snakket med mange om dette, om det med smak i cupcakes. Jeg har ftt skryt for mine et par ganger. MEN. mine cupcakes er ikke alltid like spennende. noen ganger nr jeg er lat er det sjokoladecupcakes med sjokoladefrosting.

Men de aller beste av mine cupcakes er de med en ordentlig smaksopplevelse.

Hva med klassikeren banan og chocolate-chip med ostekrem? Bringebr og sjokolade med sjokoladefrosting? Kaffe og bringebr cupcakes? ferskencupcakes? Elller bare s enkelt som gulrotcupcakes med ostekrem?

Med s mange br og frukter i verden, hvorfor holde seg til vaniljemuffins???


Manuela er utrolig god p teste ut slike ting, men samtidig holde seg til det enkle. Det trengs ikke mye. Men lek litt.

Det finnes s utrolig mange muligheter med cupcakes. Ikke hold deg til de butikkkjpte cupcakesene med smr og melis i en feit kombinasjon. Lek deg. Det er det cupcakes handler om for meg.

Jeg var i USA i fjor, og her testet jeg naturlig nok cupcakes icupcakesen hjemland.

Her fikk jeg prve for eksempel sjokolade og mint cupcakes med en myk senter, sm hint av peppermynte, en frosting av mint med hvit sjokoladekrem i midten toppet med mintsjokolade. Joda, mye mint, veldig mektig. men det var noe nytt og spennende.

S fr du tenker at du skal bake cupcakes. sjekk litt oppskrifter. finn frem Passion for Baking boka. Finn fram boka til Hancock. Se litt p nettet. Lek. SMAK.

I morgen reiser jeg hjem til Namsos i et par dager. Her hper jeg f testet ut noen nye cupcakesoppskrifter og leke meg med smak. Det vil komme bilder.

Frst, noen bilder av smaksbomber.



Pina Colada cupcakes med kokos-malibu-ostekrem.


Kaffe, bringebr og sjokoladecupcakes med sjokoladefrosting


Banan og chocolatechip med ostekrem

Red Velvet.. Need no more..

Litt mer kake

Bloggen har ftt et nytt design.

Hovedgrunnen er at jeg fremover skal prve fokusere litt mer p kaker, og da passer ikke akkurat Boba p skulderen min som header og design.

bildene til dette, iallefall hovedbildet, ble tatt i all hui og hast. Innimellom rend p butikken, skole og West Side Story p Chateu Neuf.

Jeg bestemte meg for gjre dette p fredag, og det ble litt mindre tid enn jeg hadde trengt. Men med frosting i hret og melis p nesten klsjet jeg sammen noen cupcakes jeg kunne ta bilde av.

Her er resultatet av den "photoshooten".












Jeg ble egentlig veldig fornyd bde med bildene og headeren. Iallefall med tanke p at dekoreringen tok et kvarter, og bildene ble tatt p ti minutter:)

Harry Potter Mania

Det nrmer seg Harry tiiid.. Tid til minnes litt besket i Universal.

Jeg innrmmer det. jeg er Potter-fan. S for meg er Harry Potter- verden i Universal Studios en virkelig karamell. Det var noe av det jeg gledet meg lenge og veldig til. Jeg hadde hrt mye fra Sunniva og muttern, noe som gjorde at jeg gledet meg noe helt forferdelig.

Det komme dit er ikke bare bare. Greit nok, du tar det som en del av Universal Studios parkene. I Universal er det MANGE sm sm parker, kan du si. (kommer mer om det senere). Nr vi kom bort til omrdet der inngangen til Harry Potter parken befant seg, viste det seg at det var 40 min k for komme inn der. S vi fikk en kvittering p at vi skulle komme tilbake etter 4 timer.

Men tro meg det var verdt det. komme inn der er som komme inn i Diagon Alley. Galtvortekspressen str der, noen av butikkene er pne. det er veldig virkelig, kan du si.





Ja, det er veldig fullt her. Vi var her i pska, s det vil jo si, MIDT i hysesongen.



Tre sopelimer





Skolen er selvflgelig hovedattraksjonen. Jeg minner om at Orlando er FLATT. S det bygge dette er litt av en bragd.. Detaljer detaljer.

Litt k dit som dere skjnner



Inne i dette bygget finnes nemlig den mest populre Riden (eller en av de?) i Universal parkene. Harry Potter Riden. Det regnes med vre 1-2 timer k for komme inn. VI var heldig og brukte bare 1 time. Men det er greit. Du gr nesten hele tiden, og det gr unna. Dessuten, frst er det 30-45 minutter ute. Her er det ikke s mye se, og i sesongen m vi faktisk ut av omrdet for g litt i k der. MEN nr vi kommer inn, er vi inne i Galtvort. Snakkende bilder, klasserom, vi fr mte Harry, Hermine, Ronny, Humlesnurr, det er veldig spennende. Og DA gr tiden fort da. Plutselig var vi framme ved Riden. Og den.. ah.. Den kan ikke beskrives.

Inngangen. N starter ken..

Selve riden er et rullebnd, der vi sitter i sm vogner. frst blir vi stilt foran Hermine, som fr oss til fly. S flyr vi. Type simulator, med bevegelser, plutselig forsvinner vi fra videoskjermen vi flyr foran og s flyr vi litt igjennom bygningen. Attraksjonen er en mellomting mellom simulator og vogn attraksjon. noen steder er det figurer, desperanter, drager og lignende som stikker foran hodet ditt, noen ganger flyr du p simulator, noen ganger gjennom et rom. det er veldig spennende, og helt fantastisk. VIRKELIG verdt ventetiden. Det var nesten s vi vurderte en runde til, p hurtigk (betyr at man ikke fr sitte sammen, og ikke fr sett noe inne i skolen)





Hos Olivander kunne man kjpe tryllestav



P Tre Sopelimer ble det selvflgelig litt mat og butterbeer (smrterl).
Typisk engelsk mat, s det ble fish'n chips og sheperds pie.


Smrterl smakte karamell og smr.. Godt men kvalmende i lengden.



Vi mtte jo innom godteributikken. Her gikk vi til innkjp av Sjokoladefrosker og allsmaksbnner. Som faktisk smaker mye rart..



For meg var dette et av hydepunktene.. Men det er ganske fordi jeg er litt HP-nerd..



Nytt i Nettbutikken, MARIO-DILLA

Det har vrt litt pause i nettbutikken vr, TKDesign, en god stund n. Med skole, jobb, og mye gjre har butikken havnet litt i bakre rekke. Men like over nyttr startet jeg arbeidet med nye redobber, og n fler jeg meg klar til legge ut en del av dem.

Jeg har ftt skikkelig Mario-dilla. Etter jeg s ei p Adressa g med grnne mario-sopper, klarte jeg ikke slutte tenke p det.

N ligger det da noen slike produkter klare i nettbutikken.

Alle redobbene gr inn i en serie jeg har valgt kalle "Classic Gamers Earrings", med gode gamle motiver, fra tider vi husker fra vi var sm. Alt fra mario, sopper, og til Turtles. Det kommer ogs noen nyere motiver, for eksempel facebook-logo, etterhvert.

Ved trykke p bildene kommer du fram til hver side p butikken.


XBOX

LUIGI

THE ONE AND ONLY MARIO

1 UP







Det kommer flere etterhvert. Men g innom og ta en titt. :)




Usynlig

De deler tunger

slange-tunger

og mellom latter
Grt

deler de

meg

Gjemmer meg mellom

farget glass
hye toner

De skal ikke se meg

Ingen snur tungene hit
Ingen hvisser

stille ord

mot et glemt ansikt

I skyggen
Sitter jeg

De har glemt meg

Og jeg vil vre

glemt




i paradis



Drmmer meg alltid bort i dette bildet...

Tok det i Barcelona i fjor. Herlige tider.

Akkurat i denne tiden, med julestress, drlige veier, mye gjre, mange mte, er det lett drmme seg bort i annen verden.

et forsk p en header

Satt og kjedet meg i gr kveld og lekte meg litt i photoshop. Fikk til denne headeren.
Vet ikke helt om jeg er fornyd, vil gjerne ha tilbakemeldinger.

Om headeren.

Den ste katten p bildet (ja, noen av dere tenker n det der er faan ikke en katt, og ikke er den st), den er en Sphynx.
Alts nakenkatt.
Den er min ssters, og heter Boba. Herlig liten sak, og for en karisma og sjel denne katten har. Han er virkelig noe for seg selv, og jeg kan ikke la vre bli fascinert av den.
Skal skrive litt mer om sphynx senere.

N er det litt jobb, fr jeg har ferie igjen. Rare greier.


Blogger med ettertanke

Jeg har skrevet om at blogging er mye negativt.

S tenkte jeg skulle skrive litt om den positive siden.

Da jeg gikk p Journalistlinjen, fikk jeg beskjed fra en foreleser om at vi MTTE ordne oss blogg. S n har jeg jo da gjort det da. Han fortalte at blogg skapte debatt, og at journalisten m bruke det for f kommentar p sine tekster, for lre.
Men det jeg tenkte mest p, er at det skaper debatt. Og det belyser temaer som vanligvis er tabu. Og som fr oss til tenke p at livet er mer enn rosa skyer, og shopping.

Okei, nr man sker p Blogg.no finner man MANGE flere poster under Shopping enn under Samfunn, men det betyr ikke at de ikke er der. Og de som finnes, er gode.

Jeg har sett litt rundt p blogger som viser akkurat dette. Blogger som tar for seg temaer som er viktige i samfunnet. Som oppfordrer til debatt, og ikke til ?kommenter tilbake?. Blogger som har sterke temaer, og sterke historier.

Mindreverdig er en blogg jeg ser veldig opp til. Eieren av bloggen har blitt voldtatt, og bruker bloggen for komme seg videre i livet. Den tar opp et tema som er blitt et tabu. Man hrer lite om ofrene, de blir en notis i avisen. Hun viser en side vi sjelden ser. Og jeg beundrer henne veldig for det.

http://onyx.blogg.no/ tar opp enkelte temaer fra store aviser. Men den posten jeg liker best fra Onyx er den om Voe. Harseleringen som har tatt av den siste mneden av Voe har vrt sterk, og gjr at man ikke ser mye positivt med vre populr. Posten er veldig bra, og viser at det er ikke alle som er sjalu.

Sissel Basso er en godt voksen blogger, noe jeg liker. Det er ikke mange av dem p Blogg.no, og det er godt se at det finnes noen. Sissel tar for seg forskjellige temaer med en voksent blikk, og jeg liker henne godt.

Effy er en sterk jente som sliter med spiseforstyrrelser og at verden gr mot henne. Jeg blir imponert over denne jenta. Bare det at infoen sier at hun skal bli frisk og redde verden, forteller at det er hp her. Spiseforstyrrelse er noe det ikke blir snakket nok om, mener jeg. Og det at Effy deler sin hverdag, gjr at man vkner opp og tenker litt.

elske noe annet: Denne bloggen kom jeg over via ei p lista mi. Og denne bloggen? ja, hva skal jeg si, fascinerer meg. Jeg finner ikke ord. Dette er en blogg som VIRKELIG tar et tabubelagt tema og forteller om det. Han forteller om sin legning, pedofili. Og ikke p en ?overgrep mot barn? mte. Han snakker om kjrlighetssorg og forelskelse. Dette er en blogg som virkelig fr det til tenke to ganger fr du pner munnen og dmmer.

Det finnes mange tusen flere blogger med slike temaer. Blogger som frer til debatt og diskusjon. Blogger som gjr at vi tenker en gang ekstra fr vi gjr noe. Blogger som provoserer, og som gleder. Blogg er ikke bare negativt, selv om jeg fikk det til virke slik sist.

Blogging er ogs viktig.




Bildet er tatt i forbindelse med en fotokonkurranse for mange r siden.

Hvem er jeg

Hei.
For fortelle litt om meg selv.
Mitt navn er Torill Kathrine og jeg er opprinnelig fra Namsos. Byen med alle musikerne, ja jeg vet.
Jeg flyttet i 2005 til Lrenskog og her har jeg bodd siden, sammen med min Espen Andre`.

Jeg er nettopp ferdig med rsstudium i Journalistikk p NKS, og skal n ta bachelor.Har ogs n et hp om komme tilbake inn i den verden jeg oppholdt meg i da jeg bodde i Trndelag (journalistverden). Jeg har ogs nettopp kommet tilbake til Blogg-verden,etter ha hatt 6 r pause.
Fotografering har blitt en stor hobby igjennom mange r som journalist og festfotograf, og jeg kjennetegnes ofte med et kamera foran ansiktet. Hvis jeg ikke har med kamera, mter jeg sjokkerte blikk.
Det har blitt en pine for folk rundt meg. Som nr jeg hjelper familien i Trndelag med ripsplukkingen, og min mormor finner meg inni ripsbusken med kamera der jeg tar bilde av vanndrper og spindelvev p brene.

Jeg er litt for flink til finne feil i journalistiske saker jeg finner p nettet og har sendt flere mail til nettjournalister for kommentere rare feil i deres saker. Men jeg tar alltid vare p tabbene, og jeg kommer til legge ut noen av dem her etterhvert.

For yeblikket jobber jeg p en av norges strste bowlinghaller, og det har jeg gjort de siste fem rene. Her er jeg barnevakt for pensjonister, smkryp og bedriftsspillere som tror de kan alt. I tillegg lager jeg mat til stakkars Jernia-ansatte som ikk fr mat hjemme. Jeg har vrt fast ansatt i fem r, og tjener omtrent like mye som en trainee p McDonalds.

Dessuten er jeg litt for glad i kjkkenet mitt, og elsker matlaging. Noe som har resultert i et prosjekt ved navn Ukens Muffins, der jeg bruker min kjre "500 muffinser"- bok, og tester ut. Dette frer til stsug til mange i omgangskretsen, og har frt til at Sats Metro blir heftig brukt. Jeg har ogs nylig hoppet p sunnhetstoget, og prver komme meg i form, til tross for menisk og slitasjeskader.

I tillegg driver jeg nettbutikken TK Design sammen med min mor i Namsos. Her lager vi hjemmelagde smykker, redobber, vinposer, sper, glass, bilder, og alt mulig annet vi finner p lage. Ta gjerne turen innom der og ta en titt.
Ellers er det bare sprre. I'm here all night.

, Lrenskog

Journalist, flymat-kokke-vikar, kakebaker og hobbymenneske. Har litt for mye gjre og alt for lite tid

hits