Fjellgeiter og shoppingproblemer

Den egentlige planen om å gå Samaria ravinen på tirsdag ble endret av flere grunner. 1. Vi var for feite, og hadde for dårlige knær. 2. Vi hadde fått høre at turen innebar LITT bratt parti. Det bratte partiet var 4 km med 1 km nedstigning. Nei takk. 3.Turen skulle være enten 16 eller 18 km. Uvisst hvor lang egentlig, siden alle oppgir forskjellig lengde. Dette blir sabla langt når man er omgitt av stein og temperaturen stiger over 32 grader. Ehm.. Nei? 4. Turen tok ca 6-8 timer.. Nei.. Takk.

Men vi ville jo likevel ha litt opplevelser og booket derfor en togtur inn i «grand canyon» til den nette sum av 34 euro (mot 84 euro for ravineturen). Den turen tok oss også igjennom en ravine. Dog ikke så smal, og ikke til fots. No worries, vi var fornøyde med å se fjell.

Så vi satte oss på et bittelite tog som kjørte oss bort fra kysten og lengre inn på Kreta. Her skulle vi inn i den hvite fjellkjeden. Her startet vi turen gjennom en vakker ravine. Ikke fullt så trang som Samaria, men hvem klager? Her fikk vi også hilse på noen geiter, hyggelige skapninger, bortsett fra når de setter rompa til idet jeg skal ta bilde. Etter en liten stund kom vi fram til en fjell-landsby hvor vi skulle ha en times pause og vandre litt rundt. Vi fant oss et 2. verdenskrig-museum, dvs et 2. verdenskrig-rom med en del bilder og noen hjelmer, og sabla mye tekst på gresk. Så vandret vi videre og så på et digert tre, og kirken som var bygget for å hedre det treet. Mormor stoppet underveis og ba meg ta bilde av noen blomster. Har merket meg at mormor har samme forholdet til blomster som jeg har til små katter og hunder. Når hun møter en plante som holder på å dø, eller bare er dårlig stelt, kommer det et lite klynk og et sukk. Vi satte oss etter hvert ned for å drikke litt, og jeg prøvde det som skulle være en lokal spesialitet. En ostepai med honning. Det viste seg å være en potetkake fylt med ost, og dynket i honning. Men det gikk da ned. Etter en times tid var det klart for tog ned igjen. Innen den tid hadde kameraet mitt streiket og vi gikk over til mormors lille kompaktkamera. Turen ned var ganske lik turen opp, geiter, fjell, blomster, og sol. Venstre arm ble særdeles mye mer brent enn høyre denne dagen.

Vi var også innom en lokal greker som ville selge oss vin, honning og raki. Vi takket pent nei, og toget tok oss hjem igjen. Her var det klart for lunsj, og vi feiret 34 varmegrader med tomatsuppe. Ubeskrivelig deilig faktisk, og en av få ganger at tallerkenene var helt tomme.

På kveldstid bestemte vi oss for å vandre ned til stranden og spise på Gorgona. Her ble det moussaka, og store mengder raki. Føler at flaskene blir større og større for hver kveld, noe som totalt ødelegger kortspillingen for min del. Vi fikk også en ny venn på Gorgona, en koselig hund som mot slutten av måltidet la seg ned ved siden av oss. Han var det mormor kalte en «ekte bastard». Ellers moret jeg meg med å se på hvor morsomt kelnerne på Gorgona egentlig beveger seg, med beltespennen full av duppedingser, mens mormor uffet seg over at moussakaen ikke var like god som dagen før. Så vi har lært at moussakaen på Aletri er så fantastisk at mormor hører orgelmusikk i hodet.

Alt i alt, bra dag.

Onsdag våknet vi til det som ble den nest siste dagen. Etter å ha gløttet på været bestemte vi oss for å benytte skyene til å gå til Platanias og se om det var noe mer vi trengte der.

Jeg fant meg ny lommebok, neglelakk og sjokkerende nok enda flere bokser med neglelakk-fjerner-pads til 7 kr. (har nå kjøpt 11 bokser). Mormor kjøpte skjerf til hele familien og øredobber til seg selv. Jeg fikk igjen rollen som sherpa. Vi tok oss en kafferast og tok livet litt mer med ro. Etter å ha dynket i oss frappe med iskrem, var det mer titting i butikker før lunsj. Lunsjen var som vanlig altfor stor, billig, og frustrerende for to sparsomme damer. Her begynte det også å smådryppe litt så vi satt en stund før vi vandret hjemover til Agia Marina igjen.

Det er egentlig ganske økonomisk å ha med seg mormor på tur også. Vi er jo innom en god del slike småbutikker i løpet av en dag og jeg sikler meg bort i kjoler. Og mens hodet mitt prøver å finne unnskyldninger for å ikke kjøpe, slike som «du har nok kjoler» «Nei, denne var da ALTFOR dyr, hele 20 euro!!» «det blir jo vinter nå, når skal du bruke denne da», så er mormor litt mer bestemt. Etter å ha lagt et blikk på kjolen jeg sikler etter sier hun bestemt enten «nei denne er altfor kort for deg ja» eller «Nei denne er for liten for deg», mens hun drar og strekker i kjolen og holder den opp foran meg. Problem solved, dress no longer wanted.

Etter en liten avslapning på hotellrommet dro vi ned til Chania. Her skulle vi shoppe mer og spise. Til vår store frustrasjon så begynte shoppegleden å forlate oss, og det ble egentlig ikke så mye i sherpaposen min. Det ble en del honning, og noen smykkegaver. Jeg fikk kjøpt mer raki av en stor skotte, denne gangen gikk jeg for mint, fordi honningrakien hans ikke var spesielt god. Her var jeg likeså godt to ganger og handlet mint-raki med noen timers mellomrom.

Vi fant oss en koselig bortgjemt restaurant. Her måtte vi vente relativt lenge på å få bestille, fordi det viste seg at i virrvarret av innkasterdame, kokker og ørten servitører, var det kun en eldre herremann med vinranke i hårtustene som tok bestilling. Dog var atmosfæren ellers upåklagelig, maten fantastisk og vi var fornøyde. Rakiflaskene blir bare større og større.

Men mindre det skjer noe helt uforutsigbart og fantastisk på reisens siste dag er nok dette siste ferieblogging på en stund. Nå har jeg hatt 11 dager ferie i år, og det får da jammen meg være nok. Kan ikke få for mye av dette heller.

Turens ultimate høydepunkt kommer på torsdag formiddag, mens vi spiser frokost og legger kabal. Jeg hjelper til og sier ifra når mormor misser et par trekk. Så ser hun på meg og sier «jeg er ikke så borte som du skal ha det til», etterfulgt av å legge kløver dame på spar konge.. Et minutt etterpå prøver hun seg på å legge hjerter fire i ruter-bunken. Plutselig falt dette argumentet sammen.

Har iløpet av turen ikke klart å oppnå målet om å få mormor til å bade. Selv ikke da jeg prøvde meg med det hun selv hadde nevnt, nemlig at vi skulle gjøre ting vi ikke trodde vi ville gjøre.. Oh well.. I tried.

 

Nå gleder jeg meg enormt til stor seng, ordentlig dyne, lage min egen mat og musikk. (siden mobilen nekter å ta til seg strøm, og tab-en er tom for strøm blir det ikke mye spotify om dagen.. eller natten).

Geit gjemmer seg bak tre i ravinen

Vår nye bastard-kompis

Dette var visst en sex-shop avdeling på en butikk. Men jeg så t-skjorter og crogs.. Likevel turte vi ikke å gå inn.. 

 Lunsj. Som vanlig altfor mye.. 



Prøvde å ta selfie med mormora. Men vi fant ut at vi fikk ikke til å se vakre ut samtidig.. Så her er begge to.. 


 Den snodigste forretten på huset. Brød, fem sorte oliven og to biter agurk. 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

, Lørenskog

Journalist, flymat-kokke-vikar, kakebaker og hobbymenneske. Har litt for mye å gjøre og alt for lite tid

hits