Puppedask og bon jovi-lassaroner

Mandag var det ny uke og nye opplevelser på kreta. Vi våknet til nyhetene hjemme om streiken som var over, og flyet med våre landsmenn som ikke kom seg til Chania, men måtte sirkle rundt Gardermoen hele kvelden. Trøstet oss med at det var greit det skjedde nå, for det var dette flyet vi skulle tatt tilbake på torsdag, og vi antar de ikke har flere punkteringer denne uken.

Vi ble enige om litt strandliv på morgenkvisten og satte i vei til stranden. Endelig fikk vi møtt den overblide, småplagsomme grekeren Alex som jeg faktisk har savnet litt. Rare greier. Han hevder han husker meg fra i fjor. Dog, det hevdet også manikyrvenninnen min, og der har jeg aldri vært.

Strandlivet ble ikke fullt så rolig i dag som tidligere. Etter å ha ligget noen timer, var jeg langt inne i Jo Nesbøs verden, med spotify i øret, og alt rundt meg ble ignorert. Helt til jeg merket at mormor snakket med noen. Når jeg snur meg ser jeg hun har blitt angrepet av en massasjedame. Jeg prøver å ro henne ut av situasjonen, men plutselig kommer damen mot meg, og legger meg fast ned i solsengen igjen. Dette er et flashback fra året før da jeg også fikk hodet trykket ned i Jo Nesbø, og ble knadd på. Jeg prøver å protestere, men til liten nytte.

Hun tar etter hvert av meg bikinioverdelen og drar ned bikinitrusa. Nå begynner jeg å bli stressa. Jeg mumler bort til mormor at hun kunne nå i det minste spandert noen drinker først, før hun lot denne dama tafse på meg. Her ligger jeg den neste halvtimen og blir smurt inn i babyolje. Kjempeide for Blancisimo som ikke tåler sol. Når hun endelig er ferdig, etter først å ha plassert puppene på hendene mine, og så i ansiktet mitt, er jeg relativt frustrert. Jeg kan ikke huske å ha bedt om å ha bli avkledd og fått en puppedask. Og i tillegg krever hun nå 50 euro fra meg.

Oh well. Det var jo ikke så ille som i fjor.

Etter at jeg nå er like glatt som ei sklie (tolk det som du vil), så må jeg bade litt, nok en gang uten mormora. Hun er nemlig veldig vanskelig å få med ut i vannet. Jeg har prøvd flere dager, men hun har sagt at bølgene er for store. I dag er det vindstille, men da får jeg bare beskjed om å slutte med dette maset. Tasser ut alene.

Så var det lunsj-tid, og vi stakk de små 10 metrene fra sengene og opp til Gorgona for å spise. Vi valgte det samme som i fjor, Cæsar Tortilla, tett fulgt av mojito til meg, og øl til mormora. It?s gotta be five somewhere, right?

Når kelneren (eieren av stedet) kommer for å ta bestilling, blir mormor litt forfjamset. Etterpå forteller hun meg at hun trodde denne mannen var en lassaron med mobiltelefon (bestillings-paden). Priceless moment.

Vi får etter hvert riktig mat (fikk feil først, no harm), og hiver innpå. Jommen så godt. Etter maten bestiller vi mer mojito og iskaffe for å ha med ned til stranden. Da merker vi at kelneren vår, som nå er vanlig ansatt, ikke en lassaron, liker «nei» leken. Og gir beskjed om at ikke får vi bestille, og ikke får vi drikke på stranden, noe han smilende retter opp. Når jeg ber om å få betale med kort får jeg selvfølgelig samme beskjed, nei. Men joda. Fikk det. Hadde jeg bare husket å ta med kortet. Så mormor fikk betale, men men. Litt skylder hun for den massasjen, tenkte jeg.

Så ble det mer strand, mer bading på meg, ingen på mormor. Det norske paret ved siden av oss fikk en dobbel-massasje av to herrer. Plutselig priset jeg meg høyt for at mormor hadde blitt overtalt av en dame, og ikke en mann?

Rundt oss lå det en del folk denne dagen, noe som ikke er noe uvanlig. Men det uvanlige var at på vår høyre side dukket det til stadighet opp toppløse solere. Ikke noe i mot det, men her var det tydelig at HVEM SOM HELST kan sole seg toppløs.. Holdt meg til venstresiden jeg.

Så var det opp for å vaske av babyolje og smøre mine brendte skuldre. Hadde tross alt ligget i sola mer enn 20 minutter. Vi tok oss en liten avslapning hjemme, jeg fikk redigert litt bilder og mormor fikk stukket ut ryggen litt.

Så tok vi til gatene. På veien gikk vi forbi Lottos og Alex, hvor vi hadde planlagt å spise litt senere. Alex hilste vennlig og tok meg i hånden. Mormor spurte derpå om han kjente meg igjen? Jeg måtte svare som sant var, at det tror jeg ikke, for blikket hans nådde aldri ansiktet mitt. (jeg hadde pønta meg da vettu). Mormor ville ha manikyr, så vi dit, og mens jeg surfet meg vekk, og skravlet litt med de damene som var der, ble mormor pleiet. Til hennes store frustrasjon av en svært lite hyggelig dame, som kun skravlet med søsteren på gresk. Har en plan om å gå for å klage. For jeg var superfornøyd med mine søte blonde pleier, mens mormor sin var unøyaktig med neglene og ikke spesielt hyggelig.

Etter at mormor hadde blitt glanset opp, vandret vi gatelangs for å tørke neglene. Klarte så vidt å unngå den plagsomme damen med puppene som vil at vi skal spise hos henne. Hun var opptatt med å fortelle et norsk par at hun hadde fersk fisk i dag også. Vi vandret gjennom hele Agia Marina mens vi ventet på tørken og sulten. Tittet på klokker og vesker (som fremdeles er fyfy) og gaver. Fant ingenting.

Så dro vi tilbake til alex, som denne gangen i alle fall PRØVDE å se meg i ansiktet. Hyggelig det også.

Her fikk vi også levende musikk, noe som var tidvis plagsomt, men ellers herlig. Mormor ville ha kylling og jeg ville ha pizza, så da ble det så. Dette til mormors store frustrasjon da hun oppdaget størrelsen på både pizza og kyllingen. «altså, det sto kyllingfilet, men dette er jo en hel høne».

På lottos er det jo samme eier som på Gorgona, og derfor også de samme så pad-ene som brukes til bestilling. Mormor fascineres av dette, og mente at guttene her så litt ut som Harry Hole, og at sjefskokken minnet særdeles om Kojac. Vi spiste oss gode og mette, og nøt musikken. Alex var innom en tur og flørtet med mormor. Altså tre ganger på en dag har vi blitt spurt om mormor er mamman min. Har nå vært streng og sagt, «nå må du ta det til deg, altså. Du er ung, damnit.».

Det var etter maten som vanlig klart for dessert, her i form av frukt, is og delfiakake, servert med raki. Jeg hivde i meg 2,5 glass med raki, mens mormor supet i seg halvannet. Etter det begynte de små guttene som underholdt oss å spille Bon Jovi, og jeg nektet å reise meg, betalt eller ei. Mormor prøvde imens å føre en samtale. Jeg husker noe med en gutt som het vegard, som ikke dro på ferie, men resten var bare «I sleep on a bed of nails». Vi satt så lenge at Kojac kom bærende på nok en flaske Raki og et glass for å skåle med oss og slå av en prat. 2 nye glass med raki til Torill. Som Juan Carlos i Spania ville sagt. Ikke bra.

Vi fikk til slutt valset oss ut av lokalet, mormor sliten i beina, og torill dritings.

 

Det ble som vanlig casino på terrassen, men relativt kortvarig, da jeg til stadighet prøvde meg på nye triks for å få esser og spar to. Iløpet av kvelden sluttet mobilen min å ta til seg strøm. Altså har da både mobilen og nettbrettet tatt kvelden. Tviholder på pc-en så lenge det varer. 

I mangel av bilder, siden mobilen er død: her er litt random turbilder. 

 

Puppesalg på gata i Chania


Svampesalg på båten 




Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

, Lørenskog

Journalist, flymat-kokke-vikar, kakebaker og hobbymenneske. Har litt for mye å gjøre og alt for lite tid

hits