Jordskjelv og raki-mangel

Lørdag var vi oppe god tid, vi hadde nemlig en plan om Chania. Etter litt kjappkjapp frokost, og en sjekk på nettet, fant vi ut at det var lørdags-marked i Chania, og vi hev oss på bussen nedover. Denne gangen husket vi hvor bussholdeplassen var, og gikk bare 100 meter fra hotellet.

Vel nede i Chania startet vandreturen mot markedet. Men kartleser og sherpa Torill hadde glemt kartet, og måtte gå på en et år gammel hukommelse. Noe som gikk rimelig greit, men jeg tror det ble en omvei likevel. Inn i markedet vandret vi rundt fruktfat, grønnsaksboder og skrikende grekere. Mormor mente at det var ikke slik hun husket markedet, og jeg forklarte at vi måtte bare komme oss igjennom all frukta, så kom vi til klærne. Det gjorde vi til slutt, etter at jeg hadde mistet mormora et par ganger. Ære være solhatten hennes.

Her vandret vi rundt rare klesboder, mens grekerne skrek ut at trusene bare kostet en euro, og at den buksa der var på salg. Mormor fant seg til slutt en kortbukse, og vi vandre ut av markedet. Her ble jeg påkjørt av både en bil og en motorsykkel som synes det var forkastelig at jeg gikk på yttersiden av de parkerte bilene, og ikke på innsiden (der det var boder, folk og stabler med toalettpapir jeg måtte klatre over). Kom ut av det uten varig men, dog noen trønderske banneord.

Vi vandret ned til havnen igjen for å ta en kopp kaffe. Den var iskald (slik vi for så vidt ba om) og altfor sterk. Vi ble ikke her lenge. VI vandret videre for å finne mat. Vi fant et sted med tapas for to og gratis wifi. Alt vi kunne be om der også. I tillegg fikk vi en fantastisk utsikt over havnen. Her satt vi lenge og nøt livet i Hellas.

Vi vandret videre, og fant oss noen gode tilbud. Mormor fikk tak i en kongelenge hun har lett etter i flere år, og fikk samtidig vasket smykkene hun hadde på. Vi fikk i oss litt (en relativt stor porsjon) frozen yogurt, med nugattisaus og friske frukter. Vi vandret litt igjennom de trange gatene med skrikende grekere før vi etter hvert tok turen tilbake til Agia Marina.

På vei inn i leiligheten møtte vi en svært stressa hushjelp, som nå ikke rakk å vaske gulv eller legge på sengene ordentlig. Hun viste også litt frustrasjon over at vi bare brukte det ene soverommet. Oh well..

Siden det fremdeles var tidlig bestemte vi oss for å ta en strandtur og få litt farge (Mormor: Farge. Torill: RØD). Prøvde å få mormor med ut i vannet, men fikk høre at bølgene var for store. Tiden gikk fort, og når klokken passerte 18.00 var det på tide å gå hjem. Vi bestemte oss for å dra tilbake til stedet vi besøkte første kvelden, og få med oss solnedgangen. Ble forsøkt kidnappet på veien av en standhaftig dame med store pupper som ville vi skulle smake på maten i hennes restaurant. Vi har nå tre visTittkort fra henne, et fra hver gang vi passerer. Vi fant Mistos og fikk et bord helt ved stranden. Her ble vi etter hvert joinet av et svensk bryllup. Fin gjeng det der. Søt brud og greier. De skulle selvfølgelig ta bilder i solnedgangen på stranda. Det gikk som det måtte, og brudgommen endte med rimelig våte bukser. Som kvinner flest i dyr kjole var brura kjapp og slapp unna.

Her satt vi lenge og koste oss med småretter. Vi bestilte brød, tzatziki, olivenpasta, grillet feta og noe som het smashed potatoes, som viste seg å være en potetgrøt med hvitløk. Eller rettere sagt.. En hvitløksgrøt med poteter i.

Etter maten ventet vi på den tradisjonelle frukt og raki-desserten. Den var i kveld bare frukt, noe mormor mente var min skyld, siden hun var like vakker som i går, mens jeg hadde byttet ut min smashing fersken-coctail-kjole med en lang blå «kjedelig» kjole.

Vi gikk hjem og kvelden ble helt naturlig avsluttet med martini bianco og kortspilling på verandaen. Like etter jeg hadde gått inn for kvelden begynte det å smelle kraftig utenfor. Som den tidligere favela-journalisten jeg er, fikk jeg tilløp til panikk, og var på vei under sofaen da mormor kom inn og ropte at nå er det fyrverkeri i bryllupet. Jeg var takk og lov kjapp til å komme meg opp fra gulvet.

Neste dag stresset vi ikke, siden hushjelpen hadde fri. Jeg hadde bestilt meg manikyr og pedikyr, men først skulle vi gjennom et forrykende inspirasjonsmøte med Apollo. (det var på vårt hotell, so why not). Der ble vi møtt av to energiske smågutter som virket som de jobbet i barnehage. Det gjorde de vel strengt talt også. De fortalte gledelig om alle byene på Kreta, som alle var favorittbyene, og den mest greske og kretiske byen de hadde sett. Det samme gjaldt strendene. I tillegg vandret de frem og tilbake så mye at jeg måtte holde meg fast i stolen for å ikke få sammenbrudd. (stå i ro, god damnit). De kunne også fortelle om små søte ting man kunne oppleve. Som for eksempel segway-turer i Chania, som du da kunne leie i alt fra 1,15 timer til 1,30 timer. Stort spenn der altså.

Etter en times tortur-skravling på byttende norsk og svensk, tok vi en prat med herr Mikkel Rev, som også snakket dansk, (men ikke breitrøndersk). Vi ble vel enige om at den planlagte Ravineturen ikke var for oss. Han mente vi var for feite. Og vi kunne ikke argumentere. Han hadde også nevnt tidligere at han ikke var godt trent selv, men fint klarte å gjennomføre turen. Når han da hevder den er for tung for oss, må vi ta han på ordet. (noe av grunnen var også at det bratte partiet vi hadde fått høre om var 4 km nedoverbakke med 1 km høydesenking. Mye ).

 Her er likefør Mikkel Rev startet cheerleading-rutinen sin. 

Så var det pleietid for Torill. Plantet meg på den nærmeste spasalongen der jeg hadde time, og ble møtt av ei trivelig dame. Vi kom godt overens. Mye skyldtes nok hennes væremåte og det faktum at i det sekundet hun hadde seg ned for å starte med beina mine bryter hun ut «FIKK du med deg jordskjelvet i forigårs» (engelsk altså). Hvorpå jeg bryter ut «JA, det VAR et jordskjelv ja??!». Fikk da fortalt at skjelvet var 5.7 på Richters skala. (Det sier jo litt om hva mormor tenker at rørene på hotellet er kapable til). Etter halvannen time med skravling om kaker, festing, sol, sommer og mørketid, ble jeg hentet av mormora. Jeg hadde nemlig ikke tatt med meg åpne sko, og DET måtte man ha etter en pedikyrtime.

Etter en liten lunsj uten store høydepunkter var det klart for stranden igjen. Vi valset ned og fant oss to senger. Denne gangen kom det en særdeles lite blid mann og skulle ha penger. Det gikk fint, forberedt på det, men merket at jeg savnet Alex, den vanlige seng-mannen.

Vi lå og brunet oss vel og lenge. Jeg prøvde å få mormora ut i vannet et par ganger, men fikk streng beskjed om at bølgene var fremdeles for store, og at jeg måtte slutte med maset. (sendte klagemelding hjem). Jeg trøstet meg med en caipirinha.

 

Etter at alle andre hadde gått, og sola var på vei ned, gikk vi opp, og gjorde oss klar for å spise. Jeg pyntet meg ekstra, slik at vi skulle få Raki. Vi gikk til et sted vi ble tipset om av Astrid hjemme i Namsos, og ble gledelig fornøyd der. Koselig folk, og god mat. Dog, torill var særdeles sulten, og gikk for dessert. Det var en noe skuffende valnøttkake dynket helt våt av karamellsaus. Men man legger aldri igjen dessert. Til trøst fikk vi ikke frukt og raki, men KAKE og raki. En deilig kokoskake som gjorde verden til et bedre sted igjen. Mormor irriterer seg over hvordan de setter serviettene i holderne på bordet her. Det er tydeligvis feil. Uten at vi har lagt noe baluba av det.

Valnøttkake og ekstrakake med kokos.. 

 

Kvelden ble som vanlig avsluttet med casino på verandaen. Er fremdeles overbevist om at mormor jukser, og sliter med å vinne. Vi har også bestemt oss for en togtur opp til noen vinlunder istedenfor denne ravineturen vi visstnok er for feite til.

Ellers har vi hatt en tzatzikipause-dag i dag. Mormor mener vi spiser for mye. Men klarer likevel å kommentere at jeg er så prektig når jeg vil drikke vann og ikke øl til lunsjen. (fire dager uten cola, woohoooo) (long Island telles ikke altså).

 

Morsomme ting mormor får seg til å si:

Når hun ikke hører meg: Æ høre notj ka du sei, men båtn ska du få lån.

 

Når hun synes det er morsomt at jeg skvetter fordi noe faller i gulvet: Ja, men du vart no skremt av jordskjelvet å du da. 

 
Utsikten fra verandaen på hotellet

Liten bryllupsgutt i solnedgang

Brudefotografering


















Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

, Lørenskog

Journalist, flymat-kokke-vikar, kakebaker og hobbymenneske. Har litt for mye å gjøre og alt for lite tid

hits