cincuenta, cincuenta, cincuenta

Sndag var det klart for playa!! Alts, strandliv i Malaga. Vi ble enige om st opp tidlig f en lang dag. Problemet var jo at ingen fortalte meg nr tidlig var i Spania, men jeg var oppe halv ni, dusjet, vasket litt klr, uten at Belen merket det, s hun ikke skulle kreve gjre det selv, og ordnet meg. Etter hvert sto ogs resten opp, og jeg fikk beskjed om at vi skulle spise frokost ute og dra rett til stranda. Det gikk skremmende fort. En time senere var vi p vei ut dra.

Frokost i dag var jo da like variert som vanlig. Churros. For det hadde jo jeg villet smake, s da passet det visst starte dagen med det. De mente ogs jeg skulle drikke kakao til, men holdt meg til kaffe. Vi spiste p en liten plass om morsomt nok het Kiwi, noe ogs Juan carlos og Belen synes er veldig morsomt, med tanke p den norske butikken Kiwi.

Etter frokost dro vi rett til Malaga. Kjrte litt igjennom sentrum, og her s jeg noe av det merkeligste jeg har vrt borti p en god stund. Midt i et lyskryss sto det en herremann i bar overkropp og sjonglerte. Underholdning mens man venter der alts. Han fikk med seg litt dineros da det ble grnt, det var nok hele poenget.

Etter ha kjrt en god stund og forbi flere vakre strender kom vi til den rette. Jeg var litt skeptisk siden det var overskyet, men siden graderstokken viste 26 grader, var det ingen grunn til klaging. Men som bestilt, 20 minutter etter at vi la oss ned p sengene stakk sola fram. Da var det bare sette i gang grilling av norsk vinterhud (med solfaktor femti, hadde Belen bestemt). Etter noen timer med sol var det klart for mat, og det var p tide, det nrmet seg tre timer siden forrige mltid og jeg begynte bli urolig.

Vi startet med ferske, grillede sardiner til forrett. Nom nom. S ble det grilltallerken, som var ekstra stor siden Juan Carlos kjente eieren. Resten av mltidet husker jeg lite av, var mer opptatt av kelneren. Hadde bare den rompa vrt desserten. Oi, madre mia. Da det nrmet seg betaling hadde jeg spurt pent flere ganger om f betale. Juan Carlos er litt som meg, egentlig. Da jeg hadde besk av Sigrid i sommer, prvde hun til stadighet betale nr vi skulle ting, som takk for at de fikk bo der. Jeg klarte som oftest sno meg unna med si at neste gang skal du f betale. Neste gang hadde hun glemt det, og jeg s mitt snitt til betale. Slik er ogs Juan Carlos. Neste gang, torill. Men jeg glemmer ikke, og jeg ba og tagg for f betale. Det ble litt diskutering av det, fordi gutta mente det var for dyrt der. Vi ble enige om at hvis det ble over 50 euro skulle vi dele. Jeg grabbet til meg regningen, betalte de 54 euroene det kom p, pluss tips, og vinket frenetisk mister perfect ass tilbake, fr noen rakk gjre noe. Ah, I am at peace again.

Prvde ta et bilde av rumpa til den kjekke bartenderen. plutselig kom det ei dame i veien gitt.

Det ble en liten vandring etter maten, med litt kulturinnslag, i form av en keramikkstatue av ei dame, som oppbevares i en boks under vann, og som en gang i ret tas opp og vises frem. Og blir limt litt p, siden den er eldgammel og ofte brekker litt. Ja, og hun er jomfru.

Vi var ogs en tur ut i vannet, men etter et kvarters tid begynner en gjeng smgutter ved siden av oss i vannet rope Medusa, Medusa. Edgardo gir beskjed om at vi skal opp, uten noe mer beskjed om hva faan Medusa er. Jeg ser alts for meg en havfruelignende skapning med rastafari-hr som hopper opp av vannet nr som helst. Jeg prver lukke ynene s mye som mulig, bare for vre sikker. Nr jeg endelig kommer til solsengen gir jeg beskjed til Juan Carlos om at Medusa er p fre, og spr hva i svarte det er. Etter litt diskutering kommer svaret. Brennmanet. Crisis averted.

Etter noen timer p playaen merket Belen at jeg begynte bli rd, til hennes store forskrekkelse. Alts, hun hadde smrt meg GRUNDIG med solfaktor 50. Dette skal ikke vre mulig!! Hun uffer seg, og mener at jeg er som en liten baby. Jeg m bare si meg enig. P slutten av strandtiden blir jeg plassert under en parasoll dekket med hndklr. Jeg skal alts ikke bli mer solbrent nei.

Vel hjemme blir det siesta, fr vi skulle p Feria igjen. Belen uffet seg litt over hvor solbrent jeg var blitt, og jeg ble smurt inn med sebamed. Etter duppingen spurte Belen om hun skulle fikse hret mitt. Jeg takket ja, fordi jeg s at hun ville veldig. Denne gangen gikk vi ned til foreldrenes leilighet, og plutselig dukket det et nytt rom opp i huset (noe det til stadighet gjr her). For nede l det en bitteliten frisrsalong. Jeg ble plassert i vaskestolen, ble vasket, og fikk en deilig hodebunnsmassasje. Det skal sies, det er lite som overgr Karines store bryster dinglende i ansiktet mitt, mens hun knar til hodebunnen min kjennes ut som gele, men det var en god nummer to.

Mens Belen stylet og fnet meg, snakket vi litt om priser. Det skremte henne nemlig at prisen var s hy i Norge. For mens du m godt over 500 kr for f en ordentlig dameklipp i Norge holdt Belen seg til 16 euro. Alts om lag 130 kr. For menn? 60 kr. Men jeg ble ogs litt bedre kjent med Belen. Hun er ogs ganske lik meg, egentlig. Hun er en vertinne. Hun gjr alt for at gjestene skal ha det bra. Hver eneste dag sjekker hun om jeg vil ta over sengen hennes, hun stiller opp og fikser mat, drikke, hva det skal vre og passer alltid p. Litt snn prver jeg ogs vre. Om jeg kan f spandert noe p noen, eller ordne mat til noen, det gir en god flelse. Noen ganger nr folk kommenterer jeg kan betale selv, alts, fr jeg lyst til riste i dem, og si, bare vr s snill, la meg betale for deg, jeg vil s gjerne. Og merker de samme egenskapene i Belen. Da hun dro p ferie til Norge var det ikke mindre enn tte herrer som fikk seg en ny sveis helt gratis.

Etter jeg var ferdig sminket og s passe smashing ut, det var klart for feria. I dag betydde det se p at Carlos koser seg p tivoliet. Det imponerer meg hvor mange sm barn som raser rundt p det tivoliet kl 01.00. Vi gikk etter hvert for spise, jeg kjpte meg en bakt potet p strrelse med en melon, som var fylt med helt vanlige ting. Alts: Aioli, tomatsaus, gulrtter, mais, rdbeter, og oliven. Kunne ogs ftt med tunfisk, skinke og krabbe om jeg nsket det.

S ble det selvflgelig mer vin blandet med sitronbrus, sabla godt det der. Men da klokka bikket to bestemte Edgardo at vi skulle hjem. Han var sliten. Selvflgelig, jeg tror til en viss grad at jeg kunne ftt vre igjen, men spansken sitter for drlig, og i tillegg vet jeg at jeg da hadde mttet vre igjen til de var ferdige, noe som sikkert hadde vrt rundt kl 06.

P vei hjem skrek jeg meg til helt ferske mini-smultringer med sjokolade og melis. Lagd i en bitteliten smultringmaskin av en herlig dame. Og selvflgelig, nr vi kom hjem, skulle mister jeg-er-s-trtt-vi-m-hjem spille fotball-manager i en time. Oh well.. Prioriteringer.

Dette irriterte meg, og jeg kjente at jeg ikke var trtt overhode. S nr Edgardo gikk og la seg, snek jeg meg stille ut dra. Litt skummelt er det jo g ut helt alene i en ukjent by, for finne igjen de to personene du kjenner. Men denne Feria-gaten er ikke s lang, og starter like ved huset, s jeg startet vandringen, og etter bare noen minutter gikk jeg meg p Juan Carlos og Belen. De var sjokkerte, men kjempeglad for at jeg kom tilbake. S da ble det mer drikking, skravling, og selvflgelig litt baksnakkingen av han som lovet meg 24/7 party fr vi dro til spania, men la seg tidlig. Mtte ogs et par som snakket engelsk, jeg fikk fortalt mer om Norge, og Belen fikk selvflgelig vist frem mine knallrde skuldre, mens hun ropte energisk cincuenta, cincuenta, cincuenta (som i solfaktor femti). Og barna? De synes det var hysterisk at jeg gikk rundt og sa anos. Ble ogs p et tidspunkt tatt for vre mora til Carlos. Det var litt stt.

Nr klokken nrmet seg 6 var Carlos klar for senga, og vi gikk hjem. Men ikke fr jeg hadde ftt meg en ny runde med disse minismultringene. For dama, hu sto der enn, og startet opp maskinen med en gang jeg kom dit. Carlos ville ogs ha det, s vi bondet litt mer. Fikk ogs tatt et bilde med denne ste dama, og forklart hvor deilig jeg synes disse sm smultringene med melis og sjokolade var. Og hun fikk kommentert at jeg var st til vre norsk. Det gikk overraskende greit kommunisere, spansken kommer seg, og jeg forstr mye mer n enn frste dagen. Men noen ting er fremdeles vanskelig. Her har du alts aki (her), ai (der borte) og asi (det der, eller s).

Har ogs merket meg at selv om Edgardo sa han ikke skulle passe p meg mot skumle spanske menn, s gjr han det likevel, uten kanskje mene det. For bare det at han alltid gr sammen med meg, og sitter ved siden av meg, gjr at det virker som han passer p. Og hvis du n sitter og tenker at det kan jo vre at ingen synes jeg er attraktiv: Well, shut up, jeg er optimist her!!! (og dessuten, den ene gangen jeg dro ut, uten Edgardo, men jeg selv at jeg fikk flere blikk. Kan ha vrt alkoholen, men igjen: optimist)

Antall ganger jeg har kjeftet opp Edgardo i dag: 4

Antall ganger siden vi kom til Spania: 7

Shit, begynner g tom..


Fikk ogs vite mer om disse nasjonal-kjolene. Der vi har en bunad, har disse damene nye kjoler hvert r, ofte flere i ret ogs. Og en til dagen, og en til natten, selv om jeg synes det ser forferdelig vanskelig ut bevege seg i det der.


Helt vanlig syn kl 05.30 p Feria.


Nr klokka passerer tre om natta og storebror kommer med sukkerspinn, da vkner jentene til liv igjen.

GIra Vikinga og sliten Chileno


Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

, Lrenskog

Journalist, flymat-kokke-vikar, kakebaker og hobbymenneske. Har litt for mye gjre og alt for lite tid

hits