Anos, Anjos, Anus, Carlos

 

Så, da har jeg kommet meg igjennom min første natt i Pizarra. Oppdaget på morgenkvisten i dag at jeg har en veranda. Har ikke brukt den enda.

Da jeg la meg var soverommet svalt, og lyden av vifta en behagelig dur. På et tidspunkt på morgenkvisten bestemte jeg meg for å skru av det som ikke var behagelig dur lenger. Våknet i en badstu. Men jeg våknet da.

Jeg får vite at resten av familien var ute til 6. til og med lille Carlos. Der har du den ekte vikingen i min bok.

Dagen startet med Maza, som jeg trodde var en mais-lefse, som det er i Mexico, men det var det ikke. Rett og slett en deig av mel, gjær, salt og vann som friteres i olje, og serveres med sukker. Pannekaker, forget it, dette er min nye comfortfood. Morsomt nok, de kjøpte ferdig deig i en liten plastpose på butikken. Hva de ikke selger her. Begynner å kommunisere bra med Belen. Litt engelsk, litt spansk, og litt google. Har også prøvd å forklare hvor jeg kommer ifra, i forhold til Oslo og Maura. Det fungerer best alene, siden Edgardo omtaler Lom og Gudbrandsdalen som Nord-Norge og de fleste dialekter som nynorsk (bortsett fra trøndersk). Viste henne bilde av min forferdelige solbrent-dag i Rio, og hun fikk helt panikk. Så i dag må jeg bruke solfaktor femti, har jeg fått beskjed om. Jeg og lille Carlos.

Belen lagde også ferskpresset appelsinjus av lokale, og muligens selvplukkede appelsiner. Himmelsk. Gutta kom tilbake etter en handletur, med blant annet den maza-deigen, og masse kaker. Jeg tror Juan Carlos synes det er morsomt å teste hvor langt denne SI-holdningen min holder, for han sender meg stadig nye ting å smake på, bare for å se om jeg snart får nok.

Det ble etter en veldig sen frokost bestemt at vi holder oss i Pizarra i dag også. For dagen var allerede på hell når vi var ferdige, og vi så liten vits i å dra på stranden.

Og når klokken passerte to begynte Juan Carlos å bli stresset. Da synes han jeg hadde takket nei til alkohol lenge nok, og det var på tide med vamos. Men vamos her er som vamos i Brasil. Det tar litt tid. Så etter at lille Carlos hadde endelig bestemt seg for å være med, skulle vi diskutere litt, Edgardo skulle bytte klær, vi måtte gå ned og si hade til de som satt der og spiste. Det tok vel en times tid, tror jeg. Jeg måtte også få solkrem. Femti til ansiktet, selvfølgelig med innebygd farge, så jeg fikk fine skiller. Og 25 til kroppen. Og der min vanlige solkrem lukter kokos, hadde denne fin eim av lakris.

Så gikk vi omsider ut på sightseeing og spising. Jeg forstår ikke helt hvorfor vi dro ut midt i siestaen, men det var sikkert en grunn til det også. Fikk se at Pizarra har en liten mini Cristo, en jesus-statue på toppen av fjellet. Vi endte til slutt på et lite tapas-sted. Reglene her var enkle. Nesten all drikke kostet en euro. Og for hvert glass med drikke, fikk du med en liten tapasrett, så mye brød du ville, og selvfølgelig oliven. Våre tolv glass med vin, brus, og mere vin endte altså på 12 euro. Vinen var av det sterke, søte slaget, og minnet veldig mye om mammas krekling-likør. De hadde også fem forskjellige typer, hver i sin søte tønne.

Her var det også sabla varmt, og en blancisimo jente som meg, blir lagt merke til i min røde kjole når hele jeg blir like rød og fuktig. Først kom de fra nabo-bordet med en spansk vifte, slik at jeg skulle få kjøle meg ned. Og på et tidspunkt kom en av bartenderne med en stor ispose som hun la på brystet mitt. Stakkars blanco. Etter en stund flyttet vi oss til et nytt sted, med mer tapas, og mer vin. For det viktigste etter et måltid, er selvfølgelig å spise mer, så man ikke går tom. Her ble vi også joinet av mer familie. Veldig hyggelig, helt til Edgardo helt glemte meg. Først ga han beskjed om at han skulle opp og kjøpe mer vin til oss. Etter 20 min satt han fremdeles og skravlet i vei, og etter det blir jeg informert om at de har snakket om mørketiden på Maura (Dvs at det blir mørkt tidligere om vinteren på Maura). Litt irritert ble jeg jo for at jeg ikke kunne inkluderes i det. Mer irritert ble jeg da de begynte å snakke om at jeg var så lys, og Edgardo informerte våre venner om at alle i Norge var like hvite som meg, og at de som var brune ikke var helt norske. Måtte da fram med mobilen og vise frem bilder av både venninner og ikke minst MAMMA. Måtte også ta en alvorsprat med Edgardo om å komme med feilinfo om Norge med meg til stede.

Etter det ble litt vandring på Feria igjen, og deilig helado (is). Her ble det litt mer kjefting på Edgardo. For det er altså slik, med meg skjer det ofte at jeg åpner munnen, og ut hopper mamma. Hos Edgardo er det en chilener som hopper ut.

Vi dro også for å drikke mer, og havnet på en pub-bar-disco, aner ikke helt hva jeg skal kalle det. Men de hadde tyggegummimaskin, en bamseklo-maskin og en god gammeldags spillautomat. Den måtte jeg bortpå med mine to euro i mynt. 1 minutt etterpå hoppet 20 euro ut igjen. Og med tanke på at jeg hittil kun har brukt 10 euro siden jeg kom til Spania, er jeg nå 8 euro i pluss..

 Helt vanlig ting på en pub i Pizarra. Pringels-maskin.

Etter det ble kvelden ganske rolig. Mat og kaker på verandaen, Carlos mikset drinker, og vi voksne ble bedre kjent. Spansken kommer seg drastisk, takket være appen på telefonen som lar meg snakke inn på norsk, og skravler på spansk tilbake. Yo entiendo. Fikk også snakket litt dritt om Edgardo bak ryggen på han. Jeg digger teknologi.
 Men litt ekstra moro ble det for Carlos. For i likhet med ei-uttalelsen i Brasil har jeg litt problemer med ñ, eller nj, som det uttales. Så når Belen spurte når jeg var i Barcelona, og jeg skulle svare fire år, svarte jeg quatro anos. Lille Carlos brøt ut i latter, for jeg sa jo ikke år, jeg sa anus. Det var altså fire anuser siden. Begynte da å forklare om da jeg hadde denne problematikken med Pao i brasil, som med en liten feil utale går fra ball/fjell til kuk. Carlos faller nesten av stolen. Fortsetter med tøs på svensk. Da mister carlos nesten pusten. Han synes også det er hysterisk morsomt at når moren sier Chulo, som pen, kul, tøft, og jeg googler det,og blir foreslått hallik. Jeg blir altså sakte men sikkert venn med Carlos også, innimellom drink-miksingen hans. Fikk også tatt noen herlige bilder av både Carlos og hans lille niese Agatha i dag. Herlige små niños.

Da jeg skulle legge meg måtte jeg ta bare en liten runde med Belen om at jeg skulle sove på rommet til Carlos i kveld også. Det gikk fint. Men da jeg skulle legge meg, oppdaget jeg at Real Madrid-dyna er borta. Lyset slås på, og jeg leter rundt. Jeg ser at dyna er knøvlet sammen i en stol, og det jeg trodde var laken er dratt litt av senga. Oppdager da at Real Madrid-dyna ikke var dyne. (altså, alt dette er jo bare tynne trekk, ikke dyner), Lakenet var dyna. Har altså sovet en natt i Real Madrid trekk uten grunn.

Antall ganger jeg har kjeftet opp Edgardo i dag: 2

Antall ganger siden vi kom til Spania: 3

 

Har en plan om å ikke komme over ti. 



Litt kaker til kvelds er viktig. Her pakker de kakene inn i gavepapir. Lure greier. 





Kveld på verandaen. 















Én kommentar

mamma

17.08.2014 kl.11:04

Hmmmm, er jeg rn kjeftesmelle?

Torill

17.08.2014 kl.19:40

mamma: Nei, du er ingen kjeftsmelle!! :)
Men av og til så høres jeg ut som deg, i likhet med at du høres ut som mormor. Og da bruker man å si: Sometimes when I open my mouth, my mom comes out. Hos Edgardo er det en mannssjåvinistisk sør-amerikaner som hopper ut.

Skriv en ny kommentar

, Lørenskog

Journalist, flymat-kokke-vikar, kakebaker og hobbymenneske. Har litt for mye å gjøre og alt for lite tid

hits