Tiden som forsvinner

Det er vel en mned eller noe siden jeg skrev sist.

Tiden flyr forbi. Jeg blir s paff, jeg rekker ikke reagere.

Jeg har bare et par uker igjen av praksisen. Jeg skulle skrive mye om praksisen min p Adresseavisen. jeg skulle fortelle om hva jeg lrer, om hvordan Trondheim er, og om alt jeg fr oppleve.

Og ingenting.

Nada.

Jeg glemmer skrive.

Eneste grunnen til at jeg husker skrive idag, er fordi mamma kommenterte at jeg ikke hadde oppdatert bloggen p lenge.

S skal prve skjerpe meg. Lover ingenting. Men jeg skal iallefall prve.

En liten tekst til slutt, fr jeg graver meg ned i skam og fondant.

Hver kveld klokken fem over ti str hun der. I vinduskarmen. Stirrer inn p meg. Jeg hrer henne klatre opp siden av huset, skraper neglene inn i veggen. En stille pust, inn igjennom ruta, legger seg bak ret mitt. Hun ser p meg. Forundret.

Hver kveld klokken fem over elleve, banker hun p. tre korte slag p glasset. ettelater et merke i frosten. yne store, redde. Hun leter etter blikket mitt. Fryser meg inn i en annen verden, to klare yne, mot frostet glass. Holder en hnd mot kulden. Hun vet hva jeg vil. Jeg vet hva hun vil.

Hver kveld. klokken tolv. Drar hun. Uten se p meg. idet jeg kler av meg og lukker verden ute, str hun p bakken, titter opp, blser atmosfrer mot meg, kaster virvler av sn opp mot taket. to trer som faller mot bakken. sprekker is, og legger seg som bloddrper, frosset fast, hver kveld.

Hver kveld. Klokken fem over tolv. Klatrer jeg ut av vinduet. Og mter to isfrosne yne. jeg sier det er siste gangen. men jeg blir med. Til varmen. Til frykten. ut av ensomheten, inn i frosten.

2 kommentarer

Lise

07.12.2010 kl.22:09

ja det er en stund siden du skrev sist:)

herlig tekst, selv om jeg ble litt forvirret:S

Siv Annette

09.12.2010 kl.00:32

fikk frysninga av tkstn dinj, s utrolig flink du e t skriv!!

Skriv en ny kommentar

, Lrenskog

Journalist, flymat-kokke-vikar, kakebaker og hobbymenneske. Har litt for mye gjre og alt for lite tid

hits