Den blinde byen

I år har jeg femårsjubileum som østlending.

Når man bor i Osloområdet, og drar til byen fra tid til annen, er det enkelte ting man lærer seg. Blandt annet å ikke se andre mennesker. Det kryr av tiggere, selger, reklameutdelere.




Etter en stund lærer man seg å ikke se andre mennesker man møter på veien. På tirsdag gikk dette mot meg. Jeg var lett stresset, på vei til skolen for å motta eksamensoppgaven, og raste bortover som vanlig.
På vei til trikken ser jeg en mann i sidesynet som ser på meg og snakker til meg. Jeg ignorerer han først, men hodet tenker av seg selv og plutselig tenker jeg at han så ikke ut som en selger eller tigger, så jeg snur meg, og spør hva han sa.
Han ser på meg, forvirret og uskyldig.




"Exuse me, do you know where Thon Hotel is?"

Med konen stikkende fram bak seg og to store kofferter står de der, litt desperat og spør meg om veien til hotellet. Plutselig blir jeg lei meg. Her står jeg og forhåndsdømmer denne mannen. Jeg ser meg rundt og oppdager at jeg overhode ikke husker hvor Thon Hotel er.
Tenker, titter på de hotellene jeg faktisk ser.
Aner ikke.
Og må bare si dette. Beklager, jeg aner ikke.
Og ønsker dem lykke til og går. Skynder meg til trikken.




Ombord på trikken går det opp for meg. De kommer ikke til å få hjelp på en god stund. Det passerer ca hundre mennesker i minuttet akkurat der de står. Men ingen stopper. Vi stopper ikke lenger. jeg lurte på hva jeg kunne ha gjort. Jeg kunne ha henvist dem til trafikkanten. der hadde de fått hjelp. Jeg kunne ha ringt 1881. Fulgt dem. Det er mye jeg kunne ha gjort.
Og når jeg kom på skolen og oppdaget at jeg hadde ikke trengt å komme før en halvtime senere, da ble jeg iallefall skuffet. Jeg kunne ha gjort mer. Jeg ble sittende å tenke på hvor lang tid det tok før de fikk hjelp.

I Oslo er det ikke lett å vite.

Oslo er en by der ingen bryr seg. Vi er omgitt av selgere, tiggere, narkomane og prostituerte. Derfor lærer folk seg å ignorere hverandre. Vi raser forbi i et sabla tempo? Og når det skjer noe, er det ingen som ser det. Vi er blitt blinde?

 

(Dette innlegget startet jeg på før jeg dro til Trondheim, men ble ikke ferdig før i dag.. Shame on me. Tenkte å starte opp med unnskyldningene i morgen)

10 kommentarer

Hanna<3

23.10.2010 kl.10:22

Wæææ , hvordan dyr er d du har på headren .. ?

susann

23.10.2010 kl.10:26

fin Naken katt på headderen din den var kjempe søt :)

colliemollie

23.10.2010 kl.10:28

fin blog :-)

Nina Emilie

23.10.2010 kl.10:34

Gratulerer med jubileum:) jeg likte historien!
Kjempe kul blogg :D

- kommenter gjerne tilbake <3

Torill

23.10.2010 kl.10:53

Nina Emilie:

Takk for det, Nina...

Så husk, ikke flytt til Oslo.. :P:P

>Hannah & Maja<

23.10.2010 kl.11:20

Kjempe bra blogg :)

Koselig med kommentar tilbake ^^

Lise Benette

23.10.2010 kl.20:19

kjempe fint innlegg, en skikkelig tankevekker. ja, det ligger sikkert noe i det, at vi ikke tar oss tid og behandler ukjente mennesker dårlig. vi forhåndsdømmer og viser liten respekt for folk vi ikke kjenner. vi burde skjerpe oss, Shame on us!

hannesøs

25.10.2010 kl.19:40

Hey hopp, da e bloggen opp å går:)

hannetullesbabe.blogspot.com

Siv Annette

28.10.2010 kl.11:27

Fantastisk godt innlegg, du skriver så bra Torill :) Kom til blogspot, du fortjener ikke sånne drittkommentarer på sånne innlegg ;B Jeg elsker Trondheim, tror ikke jeg hadde likt meg like godt i Oslo, blir liksom for stort for meg..;P

Skriv en ny kommentar

, Lørenskog

Journalist, flymat-kokke-vikar, kakebaker og hobbymenneske. Har litt for mye å gjøre og alt for lite tid

hits