Inspirasjonen i en blinkemaskin

I CSI har de vist flere ganger hvor glad Gil Grissom er i berg-og-dal-baner.  Der legger han alt bak seg, og nyter turen, der er han seg selv. Slik har jeg det også. Men ikke i berg-og-dal-baner. De tåler jeg ikke. Men jeg er slik på tivoli.

I Trøndelag heter det "Stortekoppan". Har vel ikke helt greid å finne ut hva det heter her nede, men IKKE "Stortekoppan" i alle fall. Det heter noe sånt som ?den som går rundt, og sånne vogner som snurrer, og så kommer det en mann og snurrer deg?, eller noe sånt.

I alle fall. To the point. I den karusellen trives jeg godt. Veldig godt. Der kan jeg sitte tur etter tur og bare snurre.

Der er jeg alene, jeg storkoser meg, og alle problemene forsvinner.
Jeg får inspirasjon til å skrive, til hobbyene mine, til bilder, og jeg kommer på ting jeg har oversett. Alt dette mens jeg snurrer rundt i en blinkende boks, mens en rumener (eller hva de er) kommer og snurrer meg. Ser irritert på meg, fordi jeg helt alene opptar en hel vogn, og da gir mindre penger.

Det er ikke som det var da vi var små, og presset oss en hel gjeng jenter i en vogn, og smilte søtt til de snurregutta, så de tok i ekstra, og tok godt vare på oss. Den tiden er over.


Utsikten....

I går var det siste dagen tivoliet var på skårersletta, og jeg fikk endelig karret meg dit i åpningstiden. (De har nemlig stengt hver gang jeg skal dit). Og bare åpent når jeg passerer og ikke har tid.  Og da skyndet jeg meg opp i den fine karusellen.
De hadde for så vidt mye annet spennende der også. En spøkelsesbane. Det er sjelden vare.

Mens jeg satt der, det ble bare en tur, var alene, og skulle på jobb, kom jeg for eksempel på to ting jeg hadde glemt i saken min som skal leveres i tirsdag. Jeg kom på ting jeg skulle gjøre hjemme, skuldrene sank og jeg slappet helt av. Hadde det ikke vært for G- kreftene hadde jeg nok sovnet der tror jeg.




For meg er dette himmelsk. Det er her jeg har min muse i livet. Men det blir som regel bare en runde i året. Min samboer er ikke glad i den karusellen, og siden jeg ikke vet at tivoliet kommer før jeg kjører forbi det, er det som regel for sent å ringe noen for å få med seg. Så det ender som regel i at jeg får dratt med meg samboeren til å stå og se på at jeg tar en runde, og så sukkerspinn.




Flere som har en sånn muse?



 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

, Lørenskog

Journalist, flymat-kokke-vikar, kakebaker og hobbymenneske. Har litt for mye å gjøre og alt for lite tid

hits